Fra Henrik Ibsen til Kolbein Falkeid – om det å være seg selv nok

For en liten ukes tid siden satt jeg og hørte på Vamp. Noe jeg må innrømme, jeg ofte gjør. Mens jeg lyttet til sanger jeg hadde hørt flere ganger før, var det plutselig noe som vekket oppmerksomheten min. I andre vers, rett før refrenget i Vamps sang «Velsigne deg» fra albumet St. Mandag var det noe kjent.

«Velsigne deg , du mette
som bor i Vest og Nord.
Trim flesket vekk med svette
og gå te dekka bord.
Husk alltid:Du e navet
om enn du går i flokk.
Stå fast på detta kravet
og vør deg sjøl du, nok»

Kolbein Falkeid, «Velsigne deg» (2008)

Det hadde aldri slått meg før, men etter å ha lest Peer Gynt lå det noe mer i sangen enn jeg i utgangspunktet var klar over. Sangteksten er skrevet lyrikeren Kolbein Falkeid som for øvrig har satt tekst til mange av Vamps melodier. Sitatet «vær deg selv – nok» er et av de mest kjente fra Ibsens stykke og ytres av Dovregubben når han forklarer Peer forskjellen på mann og troll.

mellem menn det heter: «Mann vær deg selv!»
Her inne hos oss mellem trollenes flokk
det heter: «Troll vær deg selv – nok!»

Henrik Ibsen, Peer Gynt (1867)

Peer Gynt handler i aller største grad om identitet og søken etter denne. Dovregubben forklarer Peer at det i bunn og grunn er forskjellen på egoismen vår som skiller mennesker fra troll. Peer er ikke en spesielt likende karakter, snarere tvert imot. Han er full av personlige feil og har mange dårlige egenskaper. Han er en «skjørtejeger», lystløgner og kanskje fremfor alt: en egoist. Derfor skjønner ikke Peer helt hva Dovregubben mener når han forklarer forskjellen på oss mennesker og troll.

HOFFTROLLET (til Peer Gynt): Øyner du dybden?
PEER: Det tyktes meg tåget.
DOVREGUBBEN: «Nok» min sønn, det kløvende sterke ord må stå i ditt våpenmerke
PEER: Nei, men –
DOVREGUBBEN: Det må skal du her vorde herre!
PEER: Ja, skitt; la gå; det er jo ikke værre –

Henrik Ibsen, Peer Gynt (1867)

Men når Peer blir forklart forskjellen nærmere har han heller ingen store problemer å akseptere Dovregubbens krav om å «være seg selv – nok!». Noe som sammenfaller med Peers selvsentrerte natur. Ibsen var i sin tid svært kritisk til norske myndigheter som nektet å sende tropper for å støtte Danmark under Den andre slesvigske krig, og han var en sterk tilhenger av tett politisk samarbeid mellom de skandinaviske landene. Deler av det han så på som norsk selvsentrerthet og selvgodhet i denne perioden ville til dels inspirere handlingen og tematikken i diktet.

I siste vers av Vamps «Velsigne deg» referer tekstforfatter Falkeid til problemene som på det tidspunktet utspilte seg i Irak, Afghanistan og Sudan. Hele sangen er av sarkastisk natur og gjør narr av de med dårlige holdninger til trengende og de som ikke evner å forstå hvor godt de har det hjemme i trygge Norge. I dag ser vi som både Ibsen og Falkeid gjorde i sin samtid, fortsatt en verden full av krig og elendighet. Om det er 1867, 2008 eller 2022 er spørsmålet om man skal «være seg selv!» eller «være seg selv – nok!» akkurat like relevant.

«Ja, sov og lev for fanken!
og hold deg trygt i skjul
Gløm bombene og stanken i Bagdad og Kabul.
Nyt livet, ta ein pille
mot småverk, gløm kje tran.
Gløm fluene i auene
på ongar i Sudan.»

Kolbein Falkeid, «Velsigne deg» (2008)

Kilder

Andersen, P. T. (2012). Norsk Litteraturhistorie (2. utg.). Universitetsforlaget.

Falkeid, K. (2008). Velsigne deg. Hentet fra Vamp – tekstene: https://www.vamp.no/tekstene/

Ibsen, H. (2005). Peer Gynt (2. utg.). Gyldendal.

Peer Gynt og Shrek er begge en løk, et dykk i løkmetaforen.

Det er kanskje noe uvanlig å ta fram filmen Shrek når man snakker om klassisk litteratur, men her gjelder det å ikke dømme boka etter omslaget. Akkurat som karakteren Shrek har filmen Shrek flere lag som det er mulig å ta tak i. Filmen er proppfull av referanser til andre filmer, litterære verk og popkultur. Blant dem finner vi vår egnen Peer Gynt av Henrik Ibsen. Både Shrek og Peer er begge anti-helter, de er ikke ufeilbarlige, men har sine mangler som dytter folk vekk. For Peer er det hans løgnaktige tendenser og for Shrek er det sinnet. De er begge misfornøyde med sin egen plass i verden og drar ut på en reise hvor de søker etter svar.  

Shrek og løken 

Etter at Shrek har reist sammen med Esel i noen dager kommer referansen vår. Esel oppmuntrer Shrek til å være mer “trolsk”, slik at når de møtte Lord Farquaad, filmens antagonist,kunne Shrek ha «tatt noen trolltriks» på ham for å løse problemene.  

moste han, la festningen i grus, malte beinmel av fyren, ja tok et par sånn trolltriks.

(Adamson, Jenson, 2001)

Shrek er ikke helt fornøyd med dette og utfordrer Esel til å forstå at troll kan være så mye mer. Han har problemer med å formulere seg og tyr da til løkmetaforen. Akkurat som Peer Gynt med en løk i hånda sier Shrek at troll er som en løk. De har flere lag. Selv om Esel og de andre karakterene bare ser det ytre, skumle laget vet vi som publikum at Shrek er så mye mer. Gjennom filmen ser vi at Shrek han har så mange flere sider enn det man kan se ved første øyekast; han tar vare på seg selv og sumpen sin, han pynter opp til middag med seg selv, men mest av alt er han ensom og vil ikke at alle skal dømme ham. Senere i filmen sier han til Esel at han ikke har noe problem med folk, men at folk har et problem med ham.  

For Esel så går kanskje løkmetaforen litt over hodet på ham:  

De stinker?

Nei!

De får deg til å grine?

Nei!

Når du legger de ut i sola så blir de helt brune og så vokser det hår på dem?

NEI!  

dialog mellom Esel og Shrek

I dialogen mellom Shrek og Esel får vi se hva Esel forbinder med løk og i forlengelsen Shrek, men Shrek insiterer på at det viktigste karaktertrekket med løken er at den har flere lag. Esel foreslår at det hadde vært bedre å være noe som alle liker, som for eksempel kaker eller tress-is, men i sinne utbryter Shrek at han ikke bryr seg om hva alle liker. Men sentralt for Shreks karakter er hva andre syns om ham. Jeg tror han bryr seg om hva andre liker, men for ham så er troll løk.  

Peer og løken 

I sommer så jeg Kildens oppsetning av Peer Gynt i Fjæreheia i Grimstad. Der hadde løken stor tilstedeværelse. En falsk løk på størrelse med en 50 tommers TV fløy i en vaier ned mot publikum mens Nils Golberg Mulvik, som spilte Peer Gynt, knasket høylytt på en løk over høyttalerne. Så allment som Ibsens stykke er mener jeg løken, sammen med dovregubben og bukkespranget, er blant de mest ikoniske. I sine gamle dager sliter Peer med å finne sin egen identitet og bruker løken til å forsøke å finne ut av hvem han er. Men som han finner ut av idet han river lag på lag av løken har den ingen kjerne. Akkurat som ham selv består Peer av flere ulike lag, flere identiteter som nå ikke betyr noe, fordi de mangler noe i midten.  

Du gamle spåmands-gøg!

Du er ingen kejser; du er en løg.

(Ibsen, 1867, s. 218)

Gjennom livet sitt har han vært mange forskjellige karakterer, men han undres på om han noen gang har vært seg selv. De ytterste lagene er Peer som sjøfarer og gullgraver, som han beskriver som «skralt og tynt;» og «grovskind». De er tynnere og mindre saftige enn de lagene som kommer dypere. Når han da kommer til sitt liv som profet beskriver han det som «færsk og saftig». Peer mener det hadde noe større verdi enn det som kom før. Det neste er et mørkt et, som hinter til Peers tid som slavehandler. Men Peer blir mer og mer frustrert over mangelen på noe i midten:  

Det var en ustyrlig mængde lag! Kommer ikke kærnen snart for en dag! 

(Ibsen, 1867, s. 219)

Løkens mangel på en kjerne kan være en metafor for meningsløsheten i menneskers tilværelse. Om mennesket mangler kjerne, men kun består av lag på lag, hva er da meningen? Jeg tror dette er noe Peer sliter med idet han roper ut til Gud og Fanden om livets urettferdigheter. Siden Peer ser på seg selv som en løk tror jeg det peker på at han føler han mangler noe indre, noe iboende som gir ham verdi.  

Der ligger det ydre forrevne lag; 

det er havsnødsmanden på jollens vrag. 

Her er passager-svøbet, skralt og tyndt; – 

har dog i smagen en snev af Peer Gynt. 

(Ibsen, 1867, s.218

Shrek og Peer 

Løkmetaforen brukes av begge til å vise at de har flere sider ved seg selv. Og som Esel demonstrerer er det noen som bare ser et av dem om gangen. Men når vi begynner å skrelle vekk lagene blir flere og flere sider av en person avslørt. I Shreks tilfelle avdekkes det flere og dypere sider av hans karakter, mens for Peer ser vi mangelen på et bindeledd mellom dem og usikkerheten det fører med seg. Både Peer og Shrek ser på seg selv som en løk. Esels forslag om at kaker og tress-is også har ulike lag hadde kanskje gjort karakterene mer fornøyde med seg selv. Men troll er ikke kaker, de er løk.  

Litteraturliste:

  • Adamson, A. Jenson, V. (Regissør). (2001). Shrek [Spillefilm] Dreamworks Animations.
  • Ibsen, H. (1867). Peer Gynt: Et dramatisk digt i fem akter (transit 2018).Gyldendalske Boghandels Forlag.

Sult i dagens lys  

Sult vil jeg absolutt plassere som en meget aktuell klassiker i vår tid! Boken ble utgitt i 1890 og handler om den navnløse skribenten, som vandrer rundt i Kristiania på jakt etter sitt neste skriveoppdrag.  

Det kunne gå flere dager mellom hver gang den navnløse i Sult fikk seg noe og spise og skriveoppdragene sto dessverre ikke i kø. Men da han omsider hadde fått et oppdrag så oppdaget han at han hadde jo glemt blyanten sin i vesten som han hadde pantsatt noen dager tidligere! Nei, et problem kom sjeldent alene for den navnløse.

På samme måte som den navnløse i Sult, vandrer vi som folk på vei til vårt neste oppdrag og ingen vet egentlig helt hvordan det står til. Ingen vil fortelle at det er trangt i lommeboka, og vi tar på oss en maske og later som ingenting helt frem til vi kjenner at vi faktisk må be om hjelp.  

Dette skrev avisen VG om i torsdagens utgave da de hadde fått snakke med trebarnsfaren Truls Berg. Berg kommer fra Drammen, og med en inntekt på nærmere 550.000 kr fra sin jobb som selger av kjemikalier til storhusholdninger har livet gått fint rundt mens det enda var både billig strøm, lav rente, og ikke altfor høye matvarepriser – men så har det snudd totalt.  

  • Mindre enn halvparten av norske husholdninger befinner seg nå i den økonomiske kategorien «trygge». 
  • 400.000 faller innunder «slitere» (sliter økonomisk) eller «ille ute» (alvorlige økonomiske problemer) (Fausko, 2022). 

Ifølge artikkelen til Line Fausko torsdag 3.november «vil rundt 150.000 familier ha flyttet seg fra «utsatt» til «slitere». Det vil si at man ikke har bufferkonto og ikke klarer å betale alle regningene». 

«– Er det ikke blitt trendy å faste, da? sier han lattermildt». Jo, både Truls Berg og den navnløse har kjent på å være sultne.

Fra Sult: «Jeg var sulten, meget sulten; de ti Kroner vared desværre saa altfor kort; nu var det to, næsten tre Døgn, siden jeg havde spist noget, og jeg følte mig noget mat, lidt anstrængt af at føre Blyanten».

Når strømprisen på det meste lå på 8,28 kr i august (Tibber app) første gang husker jeg at jeg sa til mannen min: “jaja jeg kan jo bare ta på meg noen ullsokker eller en ullgenser så vil det nok sikkert gå bra”. 

Som den navnløse sier det: “Det værste var, at min Sko var trykket i stykker, Saalen revet løs paa Snuden”. 

Som Truls Berg sier det: – “Det funker jo ikke å bruke buksen en gang til når det er gulp og grøt. Man er nødt til å bruke tørketrommelen for å ha det klart til neste dag”. 

Neste store prishopp ble da strømprisen bikket 10 kr (Tibber app) – da ble det enten å ta en veldig kort dusj eller å vente til neste dag).  

Det er ikke nødvendigvis en flott bil som gjør deg til storkar, det holder å ha muligheten til å ta en dusj.  

Den navnløse i Sult har helt mistet troen på Gud og forbanner han sterkt! 

Da det slet ikke hjælper noget, 
hvormeget jeg end forsøger,
slynger jeg Benet mod Porten,  
fuld af det afmægtigste Had, 
henrykt af Raseri,  
raaber og truer voldsomt op 
mod Himlen, skriger Guds 
Navn hæst og indædt og 
krummer mine fingre som Klør … 
Jeg siger dig, du Himlens Ba al,  
du er ikke til, men hvis du var til, 
saa skulde jeg bande dig slig, at 
din Himmel skulde dirre af 
Helvedes Ild. 

Dette samme raseri og oppbrakthet bør vi vise ovenfor våre politikere!

«– Sånn burde vi ikke ha det i Norge» avslutter Truls Berg og det kan jeg tro at både den navnløse og flere med meg vil være enig i!

Kilder: 

Fausko, L. (2022, 3.november). Her hentet trebarnsfar Truls (33) en matpose: − Første julen jeg gruer meg til. VG. Hentet fra: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/KnnxVy/her-hentet-trebarnsfar-truls-33-en-matpose-hardt-slag-i-magen

Hamsun, K. (2017) Sult I original tekstversjon frå 1890 Med etterord av Lars Frode Larsen. Gyldendal Norsk Forlag AS. 

Familiens historiske posisjon

«Det var ein mann som hette Ulv. Han var son til Bjalve og Hallbera. Hallbera var dotter til Ulv den uredde og syster til Hallbjørn Halvtroll i Ravnista, som var far til Kjetil Høng» (Heggestad, 2008). Slik innledes sagaen om Egil Skallagrimsson, en av de mest berømte islendingsagaene – eller ættesaga som det også kalles. Sagaen illustrerer øyeblikkelig gjennom innledningen hvilken betydning ære, slekt og familie hadde på denne tiden. Jeg synes derfor det er interessant å se nærmere på hvordan sagaen skildrer og legger frem de evigaktuelle båndene man har til familien – for så å sammenligne med et nyere verk i form av «En moderne familie».

Egilssoga ble først nedskrevet på 1200-tallet, men innhold og handling dateres til siste del av 800-tallet og frem mot år 1000. Sagaen starter som nevnt med Kveldulv, Egils bestefar. Han blir beskrevet som stor og sterk, rik og mektig – hvilket var særdeles betydningsfulle faktorer på den aktuelle tiden. Kveldulv hadde to sønner, Torolv og Grim. De var en del av samme ætt, og blir beskrevet som like gjeve og betydningsfulle menn. Egil, som var sønn til Grim, blir først introdusert rundt halvveis inn i sagaen. Da er vi allerede godt kjent med hvilken betydningsfull og gjev ætt han kommer fra.

I sagaen får vi ikke bare følge Egils ætt i strid med andre ætter på Vestlandet, men også i kampen mot maktsentraliseringen i Norge, som ledes av Harald Hårfagre. Etter Torolvs død, blir Kveldulv og Grim drevet ut av Norge og bosetter seg etter hvert på Island. Grim, og etter hvert hans to sønner, reiser imidlertid stadig på tokt til andre land. Da blir de gjerne borte i flere år, men fellesnevneren er at de alltid vender tilbake og hjem til familien.

Ute på tokt blir mennene i sagaen beskrevet som beinharde og modige, samt ærefulle og fryktløse. De dreper gjerne tjue menn uten å blunke. Frender og bekjente faller om, uten at noen dveler ved det. Deres indre tanker og følelser blir ikke omtalt og berørt før det er noen i deres aller nærmeste familie som dør. Etter at Kveldulvs sønn, Torolv, blir drept av Kong Harald, får vi et lite innblikk i Kveldulvs følelser gjennom at han blir beskrevet som «så sorgfull at han lagdest til seng av sorg og alderdom» (Heggestad, 2008). Den virkelige sorgen oppstår imidlertid først når hovedpersonen selv, Egil, mister sin sønn til drukning. Egil blir følelsesmessig knust og vil ikke lengre leve. Det er da han kvader en av de viktigste tekstene i norsk-islandsk litteraturhistorie, sonetapet:

«Tungt det er
Tunga å røra;
eg orkar mest ikkje
anden å draga.
Det er ikkje von
eg vinn å kveda,
frå djupet i hugen
henta opp kvedskap».

(Heggestad, 2008)

I 2017 ga forfatteren Helga Flatland ut sin roman «En moderne familie». I romanen tar ekteparet Sverre og Torill, som har vært gift i 40 år, med seg sine tre barn og barnebarn til utlandet i anledning Sverres 70-årsdag. Sverre og Torill har i alle år vært en naturlig kjerne i familien og opptatt av verdier som det å ta ansvar, ikke gi opp og kjempe seg gjennom motgang. Under en middag i Italia deler imidlertid ekteparet en bombe med resten av familien: de skal skilles. Deres tre voksne barn Liv, Ellen og Håkon blir alle sjokkert og dypt preget, men de reagerer på ulikt vis. Fellesnevneren for dem alle er imidlertid at skilsmissen går tungt inn på dem, selv om de er voksne mennesker.

Det er trolig begrenset med paralleller og likheter som kan trekkes mellom Egilssoga fra 1200-tallet og En moderne familie fra 2017, men personlig synes jeg det er særdeles interessant å se hvilken betydning kjernefamilien har, og alltid har hatt. Kveldulv, Torolv, Grim og Egil var alle sterke og fryktløse vikinger, uten redsel. Liv, Ellen og Håkon på sin side, fremstår som tilsynelatende «normale» mennesker i et moderne samfunn, oppvokst og bosatt på vestkanten. Felles for dem alle er imidlertid deres sterke bånd til kjernefamilien, som på mange måter blir sett på som deres trygge fundament i et kaotisk samfunn. De gangene det skjer drastiske endringer i kjernefamilien, ser vi at det er rom for både følelser og sorg – enten det er snakk om de tøffeste kjempene fra vikingtiden eller en moderne familie i dagens samfunn.

Referanser

Heggestad, L. (2008). Egilssoga. Oslo: Det norske samlaget.

Jung Tjønn, B. (2017, Juli 28). Sitter igjen med forbausende få spørsmål: Bokanmeldelse: Helga Flatland «En moderne familie». Henta frå VG: https://www.vg.no/rampelys/bok/i/02Xeo/sitter-igjen-med-forbausende-faa-spoersmaal-bokanmeldelse-helga-flatland-en-moderne-familie

Musikken til Peer Gynt

Henrik Ibsen ble født i Skien i 1828. På grunn av farens konkurs dro Henrik til Grimstad etter konfirmasjonen i 1843 og ble apotekerlærling. Han var i byen i seks år, og det var i dette tidsrommet han oppdaget sine kunstneriske interesser, hvor han begynte å skrive for alvor. Kunst begynte å ta en stor plass i hans hjerte og i 1867 fikk han sitt store kunstneriske gjennombrudd med det dramatiske diktet – Peer Gynt. 

Vi kan lure på hvorfor Ibsen bestemte seg for å be Grieg om å skrive musikken til Peer Gynt. Det er takket være lederen av Christiania Theater at Peer Gynt ble satt opp. Sjefen overbeviste Ibsen, som i utgangspunktet var svært i tvil. Ibsen husket møtet i Roma, hvor han umiddelbart så et stort potensial i Edvard Grieg, derfor bestemte dramatikeren seg for at det skulle være denne komponisten som skulle skrive scenemusikk til Peer Gynt. På den tiden jobbet han med en opera sammen med Bjørnstjerne Bjørnson. Til tross for sin motvilje, bestemte Grieg seg for å påta seg denne oppgaven. I brevet til Bjørnson skrev Grieg:

Jeg ble oppfordret av Ibsen i foråret og steilet naturligvis over å skulle sette musikk til det mest umusikalske av alle sujetter. Men jeg tenkte på de 200, på reisen – og brakte offeret. Det hele hviler som en mare på mig, hadde jeg det fra hånden, skulle der ikke mer end et ord for at få mig avsted.
Griegs brev til Bjørnson 1. oktober 1874

Ibsen skrev ikke for scenen på den tiden. Kanskje skulle musikken bidra til å sette opp stykket. Musikk muliggjør en annen form for overføring av følelser fra et poetisk drama. Stykket skulle egentlig vært satt opp i 1874. På grunn av de mange komplikasjonene som Grieg møtte på veien, ble stykket først spilt i februar 1876 med Griegs musikk på Christiania Theater og bestod av 26 stykker. 

Første side fra Edvard Griegs hånskrevne manuskript til Dovregubbens hall.

Når jeg tenker på musikken, minnes jeg om diktet Ech, muzyka av Konstanty Ildefons Gałczyński. I dette diktet kan vi også se at musikken spiller en stor rolle. Jeg-et som ber om en fele fordi han er fascinert av instrumentet. Han sier også at musikken virker på fantasien hans og det kan vi se utdraget i diktet:

Może na skrzypcach wygram
Wiatr i pochyłą ulicę
I noc, co taka niezwykła

På fiolinen kan jeg kanskje spille 
vind og den skråe gaten 
og natten som er så uvanlig

Han er klar over at han ikke kan spille fiolin. For ham er musikk et bevis på lykke, det er takket være dette at han kan uttrykke emosjoner og følelser. Akkurat som i Peer Gynts scenemusikk er musikken veldig enkel, varm og emosjonell og takket være dens enkelthet kan en person huske den lettere. 

Kanskje det er derfor det ble så godt motatt hos publikum? Kanskje takket være musikken fikk stykket verdensomspennende berømmelse? Et viktig aspekt er at folk kan forbinde Peer Gynt med Griegs musikk så vel som med Ibsens tekster fordi de aller fleste i dag kjenner til Grieg og kan derfor oppfordres til å lese Peer Gynt også.

Interessante fakta:

  • Honoraret skulle deles likt mellom forfatter og komponist, dvs. 200 riksdaler, i dag ca. 45.000 kr. (Schattauer, A., nettside)
  • Siden stykket ble satt opp i 1876 er det ifølge Josephons: “en oafbroten seger”. (Schattauer, A., nettside)
  • det finnes også andre norske komponister som bidro med musikk til Peer Gynt – som Harald Sæverud, Arne Nordheim, Håkon Berge. 

Litteraturliste:

Andersen, M. M. Henrik Ibsen ber Edvard Grieg om å skrive musikken til Peer Gynt https://tidsaand.no/tidslinjen/1874/januar/23/henrik-ibsen-ber-edvard-grieg-om-skrive-musikken-til-peer-gynt
Andersen, P. T. (2014) Norsk litteraturhistorie (2. utg.). Universitetsforlaget 
Andersen, R. (2021, 24. mars). Peer Gynt (musikk) https://snl.no/Peer_Gynt_-_musikk
Ibsen, H. (1992) Peer Gynt (2. utg.) Gyldendal Norsk Forlag 
NRK (2006, 31. mars). Peer Gynt og musikken https://www.nrk.no/kultur/peer-gynt-og-musikken-1.2088828
Schattauer, A. OPUS 23 Peer Gynt 1875 https://www.griegminuttforminutt.no/opus23/

Camilla Collett, Gerd Brandeberg og Sumaya Jirde Ali på teselskap

De tre damene sitter og drikker te. De ser på hverandre. De er ulike. De ser ulike ut, de har ulik sosioøkonomisk bakgrunn, og de er fra ulike tidsepoker. Alle er likevel drivere av kvinnekampen. De har et teselskap, Camilla Collett er initiativtaker, og alle har dukket opp.

Hun dro i gang selskapet i 1854, når den første delen av den første moderne romanen i Norge kom ut; Amtmandens døtre, del 1. Likevel ble denne sett på som relativt uproblematisk for det mottakende publikumet i Norge på denne tiden, og ikke et tydelig løft for kvinners rettigheter. Da den andre delen ble utgitt i 1855, kom det derimot en del kritikk. Denne delen var mer provoserende, siden den handlet om kvinners dystre skjebne i uønskede ekteskap, som bokens tematikk omfavner. Collett ga kvinner en viktig posisjon i romanen, og luftet ideen om at kanskje samfunnet ikke var rettferdig mot hennes kjønn. Her hevet Collett stemmen.

Det første litterære bidraget til teselskapet, som skulle dra med seg flere kvinnelige stemmer senere i historien.

Årene går, og det blir en stadig større opptrapping i kampen. I 1862 blir ugifte kvinner over 25 år myndige. I 1884 stiftes Norsk Kvindesagsforening (med Camilla Collett som æresmedlem). I 1888 blir også gifte kvinner over 25 år myndige, men mannen bestemmer mest over felles formue. I 1913 får kvinner også stemmerett. I 1915 skjer den første markeringen av kvinnedagen. I 1927 blir det likestilling i eksteskapet. I 1945 får vi det første kvinnelige statsrådet. I 1960 blir det lov å ta abort på sykehus hvis en nemnd har godkjent det. I 1967 kommer p-pillen i salg. Og i 1970 starter den nye kvinnekampen, og Gerd Brantenberg ankommer selskapet.

Gerd Brantenberg ble født i Fredrikstad, og kom ikke fra en rikmannsfamilie i motsetning til Collett, hun var heller ikke noe glad i menn i motsetning til Collett. Brantenberg var nemlig ikke bare kvinne, hun var også kriminell og psykisk syk. Hun var nemlig lesbisk, og hun kjempet også for kvinner og deres kjærlighet gjennom litteraturen. I hennes samtid var hun også radikal, kanskje mer radikal enn det Collett ble sett på som. For før 1972 var homofili kriminalisert, og frem til 1976 ble det ifølge loven anerkjent som en psykisk sykdom, men dette stoppet ikke Brantenberg. Hennes debut Opp alle Jordens homofile fra 1973 kom i en stormende fart mot likestillingskampen både for homofili og for kvinner. Et opprørsskrift mot det å leve som skjult homofil på 60-tallet, og den første boka om homofili som var skrevet under fullt navn. I tillegg skrev Gerd Brantenberg Egalias døtre utgitt i 1977, hvor hun byttet totalt om på kjønnsrollene. Med kvinnene i makt istedenfor mennene og guttene med ‘penisholdere’ istedenfor brystholdere, skrev hun en bok om et motsatt univers slik hun så det. Kanskje henspiller tittelen på Amtmandens døtre. Døtrene til Amtmanden er maktløse ovenfor sin far, sin mor, kjærligheten, samfunnet og sin egen skjebne. Egalias døtre er derimot mektige og overordnede.

Den siste av de tre damene tilhører vår samtid. Sumaya Jirde Ali er en 25 år gammel poet, debattant, aktivist og forfatter. Hun debuterte som 19-åring med diktsamlingen Kvinner som hater menn, og har senere utgitt en diktsamling og en pamflett som tematiserer blant annet rasisme. Sumaya Jirde Ali er norsk-somalisk, muslim og feminist, og fortjener en plass i dette teselskapet fordi hun også representerer en ny del av kvinnekampen slik jeg ser det. Hun er en del av en ny generasjon som kjemper for ulike rettigheter. Nå skal alle minoritetsgrupper, alt fra muslimer til funksjonshemmede kunne være med på å løfte en kvinnekamp i Norge, men der Jirde Ali har rettet kampen mot kvinner over hele kloden. 

Her er altså tre kvinner, som presenterer tre ulike epoker av kvinnekampen, som også viser at det handler om mer enn en ‘kvinne’kamp. Det handler om minoriteter som skal stå sammen for likestilling, respekt, og retten til kjærlighet. På 1970-tallet var det Gerd Brantenberg med feminismen og homofiles rettigheter, og i det 21. århundre kom Sumaya Jirde Ali og løftet blikket til folket mot rasisme, neglisjering og feminisme. Og kan det være slik, at denne feministiske litteraturhistorien i Norge, stammer fra nettopp Amtmandens døtre i sin helhet fra 1855. Det tror jeg.

Camilla Collett skrev en invitasjon til Norges fremtidige kvinner i 1855, hvor hun bad dem til et teselskap. Der skulle de ikke sitte og drikke pent av de små koppene, mens de snakket beskjedent til hverandre med innestemme. De skulle rope på tvers av bordene, og sinnet skulle stå mellom veggene. Og litt etter litt aksepterte disse historiske kvinnene invitasjonen. Kanskje menn og kvinner er like ille på tross av en lang kultur som har fortalt noe annet? «Ti, når det kommer til stykket, var måskje Adam ennu vel så svak som Eva..» De tre damene har prøvd å skape en likestilling, og de skrev banebrytende litteratur for sin tid, for å videreføre Colletts verk, og gi døtrene til amtmannen en ny skjebne i kvinnekampens historie.

Litteraturliste:

Ali, S. J. (2017). Kvinner som hater menn. Frekk forlag.

Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget.

Brantenberg, G. (1977). Egalias Døtre. Aschehoug forlag.

Collett, C. (1854-55). Amtmandens døtre. Gyldendal forlag.

Frekk forlag. (2017). Kvinner som hater menn. Frekk forlag. https://www.frekkforlag.no/bok/kvinnersomhatermenn

Kvinnehistorie.no. (årstall ikke oppgitt). Tidslinje: Vikitge årstall i norsk kvinnehistorie. Kvinnehistorie.no                                                                   https://www.kvinnehistorie.no/tidslinje#h-t-4994

Ryste, M. E., Storvik, K., (2022). Lesbisk bevegelse: Gerd Brantenberg forteller. Kvinnehistorie.no.                                                                 https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-3371

Ørjaseter, K. (2022, 23. august). Amtmandens døtre. I Store norske leksikon. https://snl.no/Amtmandens_D%C3%B8ttre

Kunne Erasmus Montanus ha vært skrevet i Polen?

Erasmus Montanus er en karakterkomedie skrevet av Ludvig Holberg, en norsk-dansk forfatter, som ble morsmålsdiktningens pioner i de fleste genrer på 1700-tallet. Den utkom først i 1731, men ble skrevet i 1722-1723 i Holbergs febrilske skriveperiode. Karakterkomedier er de mest kjente dramaene av Holberg. I sentrum for hans komedier står en menneskelig svakhet og narraktighet.  Man kan frasi seg disse svakhetene og forbedre seg.

Det finnes mange konflikter i verket, for eksempel mellom storby og landsby, mellom sønn og foreldre og mellom språk – latin og dansk. Slike konflikter har vi i hjemlandet mitt og derfor, når jeg leste dette stykket, stilte jeg et spørsmål til meg selv – Kan dette stykket være relevant for Polen?  

Rasmus Berg er faktisk narraktig. Han fornekter sin opprinnelse – han heter nå Erasmus Montanus og han er ikke lenger sin brors bror. Likevel vil jeg ikke skrive om narraktigheten eller overlegenheten, men om Erasmus’ indre konflikt. Han måtte velge mellom kjærlighet og sannhet, mellom vitenskap og overtro.

Paa den ene Side staar Philosophien, som byder mig holde Stand; paa den anden Side, min Kiæreste, der bebreider mig min Koldsindighed og Utroskab. Men skulle Erasmus Montanus af nogen Ting lade sig bevege at staa fra sin Meening, som hidindtil har været hans Hoved-Dyd? ney vist ingenlunde; dog her er jo Nød, som bryder alle Love; hvis jeg herudi ikke beqvemmer mig, saa giør jeg mig selv og min Kiæreste ulykkelig; hun gremmer sig ihiel af Sorg (…) Om gemeene og ulærde Folk bebreider mig Utroskab mod min Kiæreste, saa vil Philosophi derimod løfte mig op til Skyerne. (…) Jeg maa derfor staa imod denne Fristelse. Jeg staar imod den. (…) Jorden er rund.
Erasmus Montanus, s. 72.

Dette sitatet viser oss at det ikke er lett for Erasmus å velge mellom kjærlighet og vitenskap, og at han på en måte kjemper med seg selv, men hvor han til slutt velger sannhet. Han vet at fornektelse av vitenskapen vil gjøre ham ulykkelig. Det vises at lærdommen er veldig viktig for ham.

Til tross for hans tidligere betraktninger velger han Lisbed og sier at jorda er flat. Men hvis det ikke var for å narre løytnanten, ville Erasmus virkelig ha valgt henne? Det vet vi ikke.

Når jeg leste stykket, stilte jeg mange spørsmål til meg selv:

Blir man lykkelig når man fornekter sin lærdom?
Blir man lykkelig i sitt opprinnelig, overtroiske miljø?
Hva er viktigere – å vite eller å elske?
Er vi i stand til å endre det overtroiske miljøet vårt?
Finnes disse konfliktene i nåtidens samfunn?

Jo mer leste jeg dette verket, desto mer tenkte jeg på Polen og konflikter i hjemlandet mitt. Mange polakker sier at det finnes Polen A og Polen B på grunn av politisk overbevisninger – en del av Polen stemmer på et konservativt parti og en annen del stemmer på et mer liberalt parti. Forskninger av mange institusjoner, for eksempel OKO.press, viser at de som stemmer på det konservative partiet er mindre utdannede, kommer fra landsbyer og er eldre enn mennesker som stemmer på liberale partier. De som snakker om Polen A og Polen B kommer vanligvis fra større byer og mener at A-landet er bedre enn B-landet, at de høyutdannede er bedre enn de lavutdannede. Men det vises ikke bare med meninger om personer, det vises også med problemer med tilgang til informasjon, helsetjeneste eller offentlig transport – i mindre byer og bygder ser det verre ut enn i større byer. Her ser man nemlig at det finnes en stor kløft mellom by og bygd. Det minner meg om hva jeg hadde hørt om Norge og motsetningsforholdet mellom by og bygd – man snakker ofte om storbyene og distrikts-Norge.

Så tilbake til spørsmålet i tittelen – “Kunne Erasmus Montanus ha vært skrevet i Polen?”. Her vil jeg svare «ja». Stykket er stadig aktuelt ikke bare i Norge, men også i Polen – og jeg synes stykket burde oversettes til polsk. Vi har diskusjoner om utdannelse, opprinnelse og samfunnskonflikter i offentligheten, men vi har ikke bøker som beskriver disse konfliktene slik Holberg gjorde.  

  
Litteraturliste:

Andersen, P.T. (2014). Norsk litteraturhistorie (2. utg.). Universitetsforlaget.
Holberg, L. (1966). Erasmus Montanus. J.W. Eides Forlag.
Kaczorowski, J. (2019). Wykluczeni. O likwidacji transportu zbiorowego na wsi i w małych miastach. Przegląd Planisty, 4, 11-14. [De utelukkende. Om avvikling av offentlig transport i byder og små byer]
Pacewicz, P. (2022, 17. oktober). Starsi i młosi inaczej o PiS, rzekach, UE, aborcji… Jakby dwie Polski. OKO.press. https://oko.press/dwa-swiaty-w-jednej-polsce-sondaz-oko-press/  [To land i en Polen. Undersøkelsen av OKO.press]
Popiołek, M. (2013). Wykluczenie cyfrowe w Polsce. Nierówności społeczne a wzrost gospodarczy, (32), 310-320. [Digital utelukkelse i Polen]
Sejersted, J.M. (2009). Ludvig Holberg. I Hagen, E.B., Selboe, T., … & Aaslestad, P. Den norske litterære kanon – 1700-1900 (s. 28-42). Aschehoug.

Askeladden som kappåt med trollet.

Det er så herlig når en i voksen alder kan nyte gode, gamle fortellinger slik som Asbjørnsen og Moe skrev dem. Man blir fylt av nostalgi og man dukker litt tilbake i sitt gamle barnesinn. Et eventyr som sitter spesielt sterkt i minnet fra da jeg var ung er “Askeladden som kappåt med trollet”, og da både fortellingen og Ivo Caprino sin dukkefilm. Men det jeg skal legge vekt på i dette innlegget er den litterære teksten, samt undre over hva slags forståelse jeg har for eventyret den dag idag. Er oppfatningen min av Askeladden og trollet endret fra da jeg var barn, eller er det den samme gamle fortellingen?

Askeladden som kappåt med trollet er skrevet av Asbjørnsen og Moe, eller mer nøyaktig av Jørgen Moe som skrev det ned etter hans samling av folkeeventyr i Ringerike, og ble først trykt i Norske Folkeeventyr som ble utgitt i 1843. Dette eventyret følger hovedpersonen som de fleste kjenner til, nemlig Askeladden. Vi får vite at det er et troll i skogen som har skremt og truet brødrene hans fra å hugge ned trær i skogen. Askeladden tar så hogst-arbeidet i egne hender, med noen triks i ermet selvsagt. Trollet blir lurt rundt lillefingeren av Askeladden og hans påfunn, så manipulert at det faktisk ender opp i en spise-konkurranse, hvor trollet ender opp med å tape både konkurransen og livet. 

Det som kan bemerkes først med dette eventyret, og i likhet med andre eventyr i denne tiden, er hvordan forfattere ikke var redde for ordbruken i språket sitt. Eksempler på dette er “Da han hadde hugget en liten stund, kom trollet til ham og sa: “Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!” (Asbjørnsen & Moe, 1957), og “Gjør du som jeg gjorde, og skjær hull på magen, så eter du så mye du vil.”(Asbjørnsen & Moe, 1957). Det er ingen tvil om at dersom dette var trykt i en barnebok den dag idag, hadde noen forfattere fått sinte foreldre på nakken. Vi ser flere tilfeller av intense og veldig fryktinngytende trusler i dette eventyret. For eksempel da Askeladden ber trollet tie ellers kommer han til å klemme ham hardt, som kan forstås som at han mener en dødstrussel. 

Men det er ikke bare et annet syn på språket og ordbruk som kan snakkes om når det kommer til å lese disse tekstene på nytt i en voksen alder, spesielt som litteraturstudent. Vi kan selvsagt greie ut i det vide-og det breie om narratologi, fortellerstemme og lignende begrep, men det jeg vil nevne noe om noe som interesserer meg spesielt sterkt, nemlig hva slags underliggende temaer eventyr kan ha. Ja, selvsagt er dette et typisk Askeladden-eventyr, hvor han begir seg ut på en slags reise hvor han som helt alltid vinner til slutt. Men, hva om trollet og Askeladden ikke bare er karakterer, men heller ansees som et personifisert forhold mellom Natur og Menneske?

Noe av det sentrale for meg i min tolkning av eventyret som menneske mot natur dukker opp allerede i begynnelsen. “Til gården hørte en stor, god skog, og den ville faren at guttene skulle hugge i, og se å få betalt unna noe på gjelden” (Asbjørnsen & Moe, 1957). Av denne lille biten av tekst som viser til de indre tankene og ønskene til Askeladdens far slo det meg nettopp om grunnlaget til tre-huggingen, å betale ned gjelden deres. 

Det er også gjentatte elementer som viser at denne skogen vil slåss tilbake mot menneskene som kommer å skal hogge den ned, nemlig trollet. Trollet truer gang på gang guttene med å drepe dem hvis de ikke stopper aktiviteten, men riktignok da det var Askeladdens tur ut får vi se hvordan menneske klarer å lure naturen til å gjøre det menneske ønsker. Et godt eksempel på dette er da de skal hente vann og sette fyr i peisen hos trollet. Askeladden vet at han ikke var sterk nok til å løfte to bøtter med vann, og forteller da trollet at han heller tar hele brønnen. “Nei kjære vene,” sa trollet, “jeg kan ikke miste brønnen min; gjør du opp varme, skal jeg gå etter vann.” (Askeladden & Moe, 1957). Vi får se en stadig økende manipulering fra Askeladden hvor han, til sin egen interesse, får trollet til å gjøre det han selv ikke har lyst eller ikke får til. 

Hvordan akkurat disse elementene kan forklare hvorfor en mulig tolkning er natur vs menneske, er mest i hvordan Askeladden behandler trollet, og hvor kvikt trollet selv gir seg og gjør ting som gleder Askeladden mer enn seg selv. Det siste eksemplet er da trollet spiser seg stappmett og Askeladden har lurt han med at skinn-skreppen hans var magesekken som han kuttet åpen for mer mat. Da trollet hører på Askeladdens tips om å gjøre det samme, eller med andre ord- naturen hører på menneskets manipulering og fanteri, så ender trollet opp med å dø og Askeladden stjeler alt av verdi i huset hans for å betale ned litt gjeld. 

Eventyret er en klassiker, og den er en av mine personlige favoritter, men det er ikke til å unngå denne sammenligningen mellom natur og menneske når jeg leser den igjen. Mennesket manipulerer og lurer naturen for å ta nytte av den og oppnå sine egne interesser. Det er så spennende hvordan tidene vi lever i kan endre perspektiv for både lesere og skrivere, og for meg selv har jeg definitivt et endret syn om denne fortellingen, og disse karakterene i ettertid som en voksen. 

Litteraturliste:

Asbjørnsen, P. C. & Moe, J. (1957). Norske Kunstneres Billedutgave: Samlede Eventyr (2 utg.). Gyldendal Norsk Forlag.

Kvifor er status viktig for hovudpersonen i Sult? 

“Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den…” 

Slik lyd fyrste setning i Knut Hamsuns Sult. Ei bok som delvis er inspirert av eigne erfaringar tidlegare i livet. Det vert etablert med ein gong at handlinga går føre seg i ei vanskeleg tid med lite peng og mat. Hovudpersonen er namnlaus gjennom heile boka, noko som gjer denne karakteren anonym og mystisk. Han blir litt som jenta med svovelstikkene, utan namn, men stakkarsleg. Ein karakter eg som lesar får lyst til å hjelpe. 

Hovudpersonen går og går og går, for å få dagen til å gå over litt raskare. Han blir aldri ståande for lenge på same sted og han likar ikkje om folk snakkar til han. Han blir lett fornærma fordi han trur folk har medkjensle for han. Ein kan tru at han som har lite peng og går rundt å svelt, ville tatt i mot mat eller anna velgjerd, men nei. 

Fleire gongar i boka motstår hovudpersonen å få hjelp eller godar av andre. Eit tilfelle er når han møter ein gamal kjenning som han reiser på kafé med. Han tilbyr kjøpe middag, men det takker han nei til. Han skal ikkje ha noko, og prøver å framstille seg sjølv som mett og fornøgd. Eit anna tilfelle er i ein forretning der han skal kjøpe eit stearinlys og får for mykje pengar tilbake. Han blir nesten fornærma av det sjølv om det berre va ein feil frå kjøpmannen, men hovudpersonen går tilbake og kjeftar på kjøpmannen.  

“Vet De da ikkje at eg har snytt Dem? Sier jeg utålmodig, og eg puster hæftig, sjælver , er færdig til å bruke magt hvis han ikkje straks kommer til saken.”   

Hovudpersonen er nokså hissig mot kjøpmannen for at han gjorde denne feilen. Denne scena seier ein del om korleis denne karakteren er. Hovudkarakteren er ein mann som verdset rettferdigheit og ærligdom. Status som ein «ordentleg» mann av samfunnet verkar som ein av hovudpersonens drivkraft. 

“Jeg gav dem bort til en gammel fattig kone, hver øre, måtte han vite; den slags person var eg, eg glemte ikkje de fattige så aldeles…” 

Han snakkar om seg sjølv som om han ikkje er fattig, kanskje fordi han ikkje vil innrømme for seg sjølv kva for ein livssituasjon han er i. Han vil jo gjerne vere ein vellykka skribent, og mann av samfunnet. Mot ein mann som er endå fattigare enn hovudkarakteren, står å tigger etter pengar. Sjølv om hovudpersonen berre har ein mynt igjen frå lønna han nyleg fekk, så gir han den til tiggaren og lover å komme tilbake med meir peng seinare. Han vil til og med pantsette vesten sin for å gi denne mannen meir peng. 

I denne delen av boka (scena med kjøpmannen) er det for meg det kjem sterkast fram av hovudpersonen er meir opptatt av korleis andre ser på han. Han vil utgje seg for å vere ein mann av status, og ein smarting som er litt over andre personar. Han verdsett skrivinga si høgt og taklar ikkje særleg godt avvisingar. Det er interessant korleis denne hovudpersonen i Sult lever i ei slags løgn. Han går rundt i fillete klede, kjenner på svolt og har låg toleranse for andre menneskjer. Han klarar ikkje å sjå sine eigne feil, og peikar heller ut andre sine feil. Kanskje er han så opptatt av status i samfunnet fordi han ser på seg sjølv som ein høgtståande, ordentleg og smart skribent. Han har gitt til samfunnet, og dermed forventar å få tilbake, noko han då blir frustrert over å ikkje få. Hovudkarakteren har nesten ingenting og kanskje derfor held så hardt han kan på statusen sin. 

Hamsun, Knut (1990) Sult, Den norske Bokklubben A/S

Den syvende far i huset

Eventyr er noe veldig mange har vokst opp med. Enten det har vært i form av å bli lest for som liten, eller å ha sett en av Ivo Caprino sine gamle klassikere på fjernsynet. Jeg husker godt begge deler fra da jeg vokste opp. Mor og far ble pent nødt til å lese det samme gamle eventyret for meg flere dager på rad, og jeg gikk ikke lei. Jeg husker godt at vi hadde et par av de gamle eventyrene på VHS-kassett med Ivo Caprino sine kjente figurer i hovedrollene. På skolen og i barnehagen møtte vi også på eventyrene både formidlet av lærerne og i lek. Man kan spørre seg selv hvorfor eventyr oppigjennom tidene har blitt så lett gjenkjennelige, og hva som gjør dem så spennende.

Eventyret jeg har valgt å ta for meg i dag er Den syvende far i huset, samlet inn av Asbjørnsen og Moe (Asbjørnsen & Vånar, 1987). Dette eventyret har vært ett av mine favoritter oppigjennom. Felles for eventyr er at de er relativt kortfattede, og mange tar for seg mye av den samme problemstillingen på forskjellige måter. Ofte er det nokså like elementer i eventyrene som forekommer 3, 7 eller 12 ganger. Dette er et typisk sjangertrekk for eventyr hvor disse tallene kalles for de magiske tall. Her gjelder det allerede i tittelen: den syvendefar i huset. Et annet sjangertrekk som må nevnes er den klassiske åpningen av et eventyr: Det var en gang; og avslutningene: Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute, og så levde de lykkelige alle sine dager (Norsksidene, u.å.).

Kort om fortellingen

Den syvende far i huset handler om en ferdesmann som var ute og reiste, og som leitet etter en plass å sove. Etter hvert ankom ferdesmannen en gård. På denne gården bodde det en hel rekke med sønner og fedre. Allerede innenfor grinda skulle han møte den yngste av disse mennene. Han spurte så om han kunne få låne hus der den natten. Mannen sendte ferdesmannen videre inn. Historien i eventyret gjentar seg, og mannen blir sendt dypere og dypere inn i huset til han til sist møter den eldste og syvende faren.

Tolkninger

Eventyret er kjent for folk flest på lik linje med Bukkene bruse. Jeg kommer ikke uten å tenke på Ivo Caprino sine representasjoner av eventyrene når jeg leser dem. For mange vil det nok dukke opp egne tanker rundt personene og miljøet i eventyrene, hvor det hos meg har blitt brent inn i hukommelsen med Caprino sine karakteristiske figurer.

Bilde hentet fra https://no.pinterest.com/pin/313211349064778636/

Typisk i mange av Asbjørnsen og Moe sine innhentede verk er at det er mange kjente sitater og samtaler, personer, og troll, innimellom. I Den syvende far i huset er det ferdesmannen som så pent og høflig spør alle fedrene: God kveld, far, får jeg låne hus her i natt? Det er mange trekk som dette som gjør at det er lett å huske eventyr slik som dette til en senere anledning. I og med at eventyr er såpass korte, og har en såpass enkel og regelmessig historie, kan dette være med på å gjør eventyret lett å huske om man selv skulle videreformidle til for eksempel en barnegruppe. Selv har jeg improvisert med eventyr i samlingsstunder i barnehage, hvor barna i ettertid har fortalt selv, men også skapt lek utfra hva som ble fortalt.

Det som er så fint med eventyr er at de passer for alle. Man vokser som sagt gjerne opp med det, og i senere tid har det blitt skapt filmer rundt det. Mye av grunnen til at eventyr har blitt så lette å gjenkjenne for de aller fleste er fordi alle vokser opp med det. Personlig vokste jeg opp med det både hjemme, i barnehage, og i tidlig skolealder. Selv har jeg også vært i barnehager rundt forbi hvor de alle har praktisert med noe form for eventyr. I og med at eventyr er kortfattede er det lettere å formidle for barn. Det som gjør det spennende for min del er nok det unaturlige aspektet med dem. For min del var det fascinerende hvordan fedrene i huset ble eldre og mer krokete etter hvert som ferdesmannen ble sendt videre, hvor den eldste faren lå i et horn på veggen. Det finnes nok mer spennende eventyr enn dette hvor Askeladden tar for seg store utfordringer i form av halve kongeriker og troll. Det er nok også en av faktorene for at det blir spennende, hvor det finnes et eventyr for enhver.

Litteraturliste:

Asbjørnsen, P. C. & Vånar, M. (1987). Norske folkeeventyr. Faktum Forlag.

Norsksidene (u.å.) Sjangertrekk. Hentet fra https://norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99673