Askeladden som kappåt med trollet.

Det er så herlig når en i voksen alder kan nyte gode, gamle fortellinger slik som Asbjørnsen og Moe skrev dem. Man blir fylt av nostalgi og man dukker litt tilbake i sitt gamle barnesinn. Et eventyr som sitter spesielt sterkt i minnet fra da jeg var ung er “Askeladden som kappåt med trollet”, og da både fortellingen og Ivo Caprino sin dukkefilm. Men det jeg skal legge vekt på i dette innlegget er den litterære teksten, samt undre over hva slags forståelse jeg har for eventyret den dag idag. Er oppfatningen min av Askeladden og trollet endret fra da jeg var barn, eller er det den samme gamle fortellingen?

Askeladden som kappåt med trollet er skrevet av Asbjørnsen og Moe, eller mer nøyaktig av Jørgen Moe som skrev det ned etter hans samling av folkeeventyr i Ringerike, og ble først trykt i Norske Folkeeventyr som ble utgitt i 1843. Dette eventyret følger hovedpersonen som de fleste kjenner til, nemlig Askeladden. Vi får vite at det er et troll i skogen som har skremt og truet brødrene hans fra å hugge ned trær i skogen. Askeladden tar så hogst-arbeidet i egne hender, med noen triks i ermet selvsagt. Trollet blir lurt rundt lillefingeren av Askeladden og hans påfunn, så manipulert at det faktisk ender opp i en spise-konkurranse, hvor trollet ender opp med å tape både konkurransen og livet. 

Det som kan bemerkes først med dette eventyret, og i likhet med andre eventyr i denne tiden, er hvordan forfattere ikke var redde for ordbruken i språket sitt. Eksempler på dette er “Da han hadde hugget en liten stund, kom trollet til ham og sa: “Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!” (Asbjørnsen & Moe, 1957), og “Gjør du som jeg gjorde, og skjær hull på magen, så eter du så mye du vil.”(Asbjørnsen & Moe, 1957). Det er ingen tvil om at dersom dette var trykt i en barnebok den dag idag, hadde noen forfattere fått sinte foreldre på nakken. Vi ser flere tilfeller av intense og veldig fryktinngytende trusler i dette eventyret. For eksempel da Askeladden ber trollet tie ellers kommer han til å klemme ham hardt, som kan forstås som at han mener en dødstrussel. 

Men det er ikke bare et annet syn på språket og ordbruk som kan snakkes om når det kommer til å lese disse tekstene på nytt i en voksen alder, spesielt som litteraturstudent. Vi kan selvsagt greie ut i det vide-og det breie om narratologi, fortellerstemme og lignende begrep, men det jeg vil nevne noe om noe som interesserer meg spesielt sterkt, nemlig hva slags underliggende temaer eventyr kan ha. Ja, selvsagt er dette et typisk Askeladden-eventyr, hvor han begir seg ut på en slags reise hvor han som helt alltid vinner til slutt. Men, hva om trollet og Askeladden ikke bare er karakterer, men heller ansees som et personifisert forhold mellom Natur og Menneske?

Noe av det sentrale for meg i min tolkning av eventyret som menneske mot natur dukker opp allerede i begynnelsen. “Til gården hørte en stor, god skog, og den ville faren at guttene skulle hugge i, og se å få betalt unna noe på gjelden” (Asbjørnsen & Moe, 1957). Av denne lille biten av tekst som viser til de indre tankene og ønskene til Askeladdens far slo det meg nettopp om grunnlaget til tre-huggingen, å betale ned gjelden deres. 

Det er også gjentatte elementer som viser at denne skogen vil slåss tilbake mot menneskene som kommer å skal hogge den ned, nemlig trollet. Trollet truer gang på gang guttene med å drepe dem hvis de ikke stopper aktiviteten, men riktignok da det var Askeladdens tur ut får vi se hvordan menneske klarer å lure naturen til å gjøre det menneske ønsker. Et godt eksempel på dette er da de skal hente vann og sette fyr i peisen hos trollet. Askeladden vet at han ikke var sterk nok til å løfte to bøtter med vann, og forteller da trollet at han heller tar hele brønnen. “Nei kjære vene,” sa trollet, “jeg kan ikke miste brønnen min; gjør du opp varme, skal jeg gå etter vann.” (Askeladden & Moe, 1957). Vi får se en stadig økende manipulering fra Askeladden hvor han, til sin egen interesse, får trollet til å gjøre det han selv ikke har lyst eller ikke får til. 

Hvordan akkurat disse elementene kan forklare hvorfor en mulig tolkning er natur vs menneske, er mest i hvordan Askeladden behandler trollet, og hvor kvikt trollet selv gir seg og gjør ting som gleder Askeladden mer enn seg selv. Det siste eksemplet er da trollet spiser seg stappmett og Askeladden har lurt han med at skinn-skreppen hans var magesekken som han kuttet åpen for mer mat. Da trollet hører på Askeladdens tips om å gjøre det samme, eller med andre ord- naturen hører på menneskets manipulering og fanteri, så ender trollet opp med å dø og Askeladden stjeler alt av verdi i huset hans for å betale ned litt gjeld. 

Eventyret er en klassiker, og den er en av mine personlige favoritter, men det er ikke til å unngå denne sammenligningen mellom natur og menneske når jeg leser den igjen. Mennesket manipulerer og lurer naturen for å ta nytte av den og oppnå sine egne interesser. Det er så spennende hvordan tidene vi lever i kan endre perspektiv for både lesere og skrivere, og for meg selv har jeg definitivt et endret syn om denne fortellingen, og disse karakterene i ettertid som en voksen. 

Litteraturliste:

Asbjørnsen, P. C. & Moe, J. (1957). Norske Kunstneres Billedutgave: Samlede Eventyr (2 utg.). Gyldendal Norsk Forlag.