Kunne Erasmus Montanus ha vært skrevet i Polen?

Erasmus Montanus er en karakterkomedie skrevet av Ludvig Holberg, en norsk-dansk forfatter, som ble morsmålsdiktningens pioner i de fleste genrer på 1700-tallet. Den utkom først i 1731, men ble skrevet i 1722-1723 i Holbergs febrilske skriveperiode. Karakterkomedier er de mest kjente dramaene av Holberg. I sentrum for hans komedier står en menneskelig svakhet og narraktighet.  Man kan frasi seg disse svakhetene og forbedre seg.

Det finnes mange konflikter i verket, for eksempel mellom storby og landsby, mellom sønn og foreldre og mellom språk – latin og dansk. Slike konflikter har vi i hjemlandet mitt og derfor, når jeg leste dette stykket, stilte jeg et spørsmål til meg selv – Kan dette stykket være relevant for Polen?  

Rasmus Berg er faktisk narraktig. Han fornekter sin opprinnelse – han heter nå Erasmus Montanus og han er ikke lenger sin brors bror. Likevel vil jeg ikke skrive om narraktigheten eller overlegenheten, men om Erasmus’ indre konflikt. Han måtte velge mellom kjærlighet og sannhet, mellom vitenskap og overtro.

Paa den ene Side staar Philosophien, som byder mig holde Stand; paa den anden Side, min Kiæreste, der bebreider mig min Koldsindighed og Utroskab. Men skulle Erasmus Montanus af nogen Ting lade sig bevege at staa fra sin Meening, som hidindtil har været hans Hoved-Dyd? ney vist ingenlunde; dog her er jo Nød, som bryder alle Love; hvis jeg herudi ikke beqvemmer mig, saa giør jeg mig selv og min Kiæreste ulykkelig; hun gremmer sig ihiel af Sorg (…) Om gemeene og ulærde Folk bebreider mig Utroskab mod min Kiæreste, saa vil Philosophi derimod løfte mig op til Skyerne. (…) Jeg maa derfor staa imod denne Fristelse. Jeg staar imod den. (…) Jorden er rund.
Erasmus Montanus, s. 72.

Dette sitatet viser oss at det ikke er lett for Erasmus å velge mellom kjærlighet og vitenskap, og at han på en måte kjemper med seg selv, men hvor han til slutt velger sannhet. Han vet at fornektelse av vitenskapen vil gjøre ham ulykkelig. Det vises at lærdommen er veldig viktig for ham.

Til tross for hans tidligere betraktninger velger han Lisbed og sier at jorda er flat. Men hvis det ikke var for å narre løytnanten, ville Erasmus virkelig ha valgt henne? Det vet vi ikke.

Når jeg leste stykket, stilte jeg mange spørsmål til meg selv:

Blir man lykkelig når man fornekter sin lærdom?
Blir man lykkelig i sitt opprinnelig, overtroiske miljø?
Hva er viktigere – å vite eller å elske?
Er vi i stand til å endre det overtroiske miljøet vårt?
Finnes disse konfliktene i nåtidens samfunn?

Jo mer leste jeg dette verket, desto mer tenkte jeg på Polen og konflikter i hjemlandet mitt. Mange polakker sier at det finnes Polen A og Polen B på grunn av politisk overbevisninger – en del av Polen stemmer på et konservativt parti og en annen del stemmer på et mer liberalt parti. Forskninger av mange institusjoner, for eksempel OKO.press, viser at de som stemmer på det konservative partiet er mindre utdannede, kommer fra landsbyer og er eldre enn mennesker som stemmer på liberale partier. De som snakker om Polen A og Polen B kommer vanligvis fra større byer og mener at A-landet er bedre enn B-landet, at de høyutdannede er bedre enn de lavutdannede. Men det vises ikke bare med meninger om personer, det vises også med problemer med tilgang til informasjon, helsetjeneste eller offentlig transport – i mindre byer og bygder ser det verre ut enn i større byer. Her ser man nemlig at det finnes en stor kløft mellom by og bygd. Det minner meg om hva jeg hadde hørt om Norge og motsetningsforholdet mellom by og bygd – man snakker ofte om storbyene og distrikts-Norge.

Så tilbake til spørsmålet i tittelen – “Kunne Erasmus Montanus ha vært skrevet i Polen?”. Her vil jeg svare «ja». Stykket er stadig aktuelt ikke bare i Norge, men også i Polen – og jeg synes stykket burde oversettes til polsk. Vi har diskusjoner om utdannelse, opprinnelse og samfunnskonflikter i offentligheten, men vi har ikke bøker som beskriver disse konfliktene slik Holberg gjorde.  

  
Litteraturliste:

Andersen, P.T. (2014). Norsk litteraturhistorie (2. utg.). Universitetsforlaget.
Holberg, L. (1966). Erasmus Montanus. J.W. Eides Forlag.
Kaczorowski, J. (2019). Wykluczeni. O likwidacji transportu zbiorowego na wsi i w małych miastach. Przegląd Planisty, 4, 11-14. [De utelukkende. Om avvikling av offentlig transport i byder og små byer]
Pacewicz, P. (2022, 17. oktober). Starsi i młosi inaczej o PiS, rzekach, UE, aborcji… Jakby dwie Polski. OKO.press. https://oko.press/dwa-swiaty-w-jednej-polsce-sondaz-oko-press/  [To land i en Polen. Undersøkelsen av OKO.press]
Popiołek, M. (2013). Wykluczenie cyfrowe w Polsce. Nierówności społeczne a wzrost gospodarczy, (32), 310-320. [Digital utelukkelse i Polen]
Sejersted, J.M. (2009). Ludvig Holberg. I Hagen, E.B., Selboe, T., … & Aaslestad, P. Den norske litterære kanon – 1700-1900 (s. 28-42). Aschehoug.