Musikken til Peer Gynt

Henrik Ibsen ble født i Skien i 1828. På grunn av farens konkurs dro Henrik til Grimstad etter konfirmasjonen i 1843 og ble apotekerlærling. Han var i byen i seks år, og det var i dette tidsrommet han oppdaget sine kunstneriske interesser, hvor han begynte å skrive for alvor. Kunst begynte å ta en stor plass i hans hjerte og i 1867 fikk han sitt store kunstneriske gjennombrudd med det dramatiske diktet – Peer Gynt. 

Vi kan lure på hvorfor Ibsen bestemte seg for å be Grieg om å skrive musikken til Peer Gynt. Det er takket være lederen av Christiania Theater at Peer Gynt ble satt opp. Sjefen overbeviste Ibsen, som i utgangspunktet var svært i tvil. Ibsen husket møtet i Roma, hvor han umiddelbart så et stort potensial i Edvard Grieg, derfor bestemte dramatikeren seg for at det skulle være denne komponisten som skulle skrive scenemusikk til Peer Gynt. På den tiden jobbet han med en opera sammen med Bjørnstjerne Bjørnson. Til tross for sin motvilje, bestemte Grieg seg for å påta seg denne oppgaven. I brevet til Bjørnson skrev Grieg:

Jeg ble oppfordret av Ibsen i foråret og steilet naturligvis over å skulle sette musikk til det mest umusikalske av alle sujetter. Men jeg tenkte på de 200, på reisen – og brakte offeret. Det hele hviler som en mare på mig, hadde jeg det fra hånden, skulle der ikke mer end et ord for at få mig avsted.
Griegs brev til Bjørnson 1. oktober 1874

Ibsen skrev ikke for scenen på den tiden. Kanskje skulle musikken bidra til å sette opp stykket. Musikk muliggjør en annen form for overføring av følelser fra et poetisk drama. Stykket skulle egentlig vært satt opp i 1874. På grunn av de mange komplikasjonene som Grieg møtte på veien, ble stykket først spilt i februar 1876 med Griegs musikk på Christiania Theater og bestod av 26 stykker. 

Når jeg tenker på musikken, minnes jeg om diktet Ech, muzyka av Konstanty Ildefons Gałczyński. I dette diktet kan vi også se at musikken spiller en stor rolle. Jeg-et som ber om en fele fordi han er fascinert av instrumentet. Han sier også at musikken virker på fantasien hans og det kan vi se utdraget i diktet:

Może na skrzypcach wygram
Wiatr i pochyłą ulicę
I noc, co taka niezwykła

På fiolinen kan jeg kanskje spille 
vind og den skråe gaten 
og natten som er så uvanlig

Han er klar over at han ikke kan spille fiolin. For ham er musikk et bevis på lykke, det er takket være dette at han kan uttrykke emosjoner og følelser. Akkurat som i Peer Gynts scenemusikk er musikken veldig enkel, varm og emosjonell og takket være dens enkelthet kan en person huske den lettere. 

Kanskje det er derfor det ble så godt motatt hos publikum? Kanskje takket være musikken fikk stykket verdensomspennende berømmelse? Et viktig aspekt er at folk kan forbinde Peer Gynt med Griegs musikk så vel som med Ibsens tekster fordi de aller fleste i dag kjenner til Grieg og kan derfor oppfordres til å lese Peer Gynt også.

Interessante fakta:

• Honoraret skulle deles likt mellom forfatter og komponist, dvs. 200 riksdaler, i dag ca. 45.000 kr. (Schattauer, A., nettside)
• Siden stykket ble satt opp i 1876 er det ifølge Josephons: “en oafbroten seger”. (Schattauer, A., nettside)
• det finnes også andre norske komponister som bidro med musikk til Peer Gynt – som Harald Sæverud, Arne Nordheim, Håkon Berge. 

Litteraturliste:

Andersen, M. M. Henrik Ibsen ber Edvard Grieg om å skrive musikken til Peer Gynt https://tidsaand.no/tidslinjen/1874/januar/23/henrik-ibsen-ber-edvard-grieg-om-skrive-musikken-til-peer-gynt
Andersen, P. T. (2014) Norsk litteraturhistorie (2. utg.). Universitetsforlaget 
Andersen, R. (2021, 24. mars). Peer Gynt (musikk) https://snl.no/Peer_Gynt_-_musikk
Ibsen, H. (1992) Peer Gynt (2. utg.) Gyldendal Norsk Forlag 
NRK (2006, 31. mars). Peer Gynt og musikken https://www.nrk.no/kultur/peer-gynt-og-musikken-1.2088828
Schattauer, A. OPUS 23 Peer Gynt 1875 https://www.griegminuttforminutt.no/opus23/