Sult vil jeg absolutt plassere som en meget aktuell klassiker i vår tid! Boken ble utgitt i 1890 og handler om den navnløse skribenten, som vandrer rundt i Kristiania på jakt etter sitt neste skriveoppdrag.
Det kunne gå flere dager mellom hver gang den navnløse i Sult fikk seg noe og spise og skriveoppdragene sto dessverre ikke i kø. Men da han omsider hadde fått et oppdrag så oppdaget han at han hadde jo glemt blyanten sin i vesten som han hadde pantsatt noen dager tidligere! Nei, et problem kom sjeldent alene for den navnløse.
På samme måte som den navnløse i Sult, vandrer vi som folk på vei til vårt neste oppdrag og ingen vet egentlig helt hvordan det står til. Ingen vil fortelle at det er trangt i lommeboka, og vi tar på oss en maske og later som ingenting helt frem til vi kjenner at vi faktisk må be om hjelp.
Dette skrev avisen VG om i torsdagens utgave da de hadde fått snakke med trebarnsfaren Truls Berg. Berg kommer fra Drammen, og med en inntekt på nærmere 550.000 kr fra sin jobb som selger av kjemikalier til storhusholdninger har livet gått fint rundt mens det enda var både billig strøm, lav rente, og ikke altfor høye matvarepriser – men så har det snudd totalt.
- Mindre enn halvparten av norske husholdninger befinner seg nå i den økonomiske kategorien «trygge».
- 400.000 faller innunder «slitere» (sliter økonomisk) eller «ille ute» (alvorlige økonomiske problemer) (Fausko, 2022).
Ifølge artikkelen til Line Fausko torsdag 3.november «vil rundt 150.000 familier ha flyttet seg fra «utsatt» til «slitere». Det vil si at man ikke har bufferkonto og ikke klarer å betale alle regningene».
«– Er det ikke blitt trendy å faste, da? sier han lattermildt». Jo, både Truls Berg og den navnløse har kjent på å være sultne.
Fra Sult: «Jeg var sulten, meget sulten; de ti Kroner vared desværre saa altfor kort; nu var det to, næsten tre Døgn, siden jeg havde spist noget, og jeg følte mig noget mat, lidt anstrængt af at føre Blyanten».
Når strømprisen på det meste lå på 8,28 kr i august (Tibber app) første gang husker jeg at jeg sa til mannen min: “jaja jeg kan jo bare ta på meg noen ullsokker eller en ullgenser så vil det nok sikkert gå bra”.
Som den navnløse sier det: “Det værste var, at min Sko var trykket i stykker, Saalen revet løs paa Snuden”.
Som Truls Berg sier det: – “Det funker jo ikke å bruke buksen en gang til når det er gulp og grøt. Man er nødt til å bruke tørketrommelen for å ha det klart til neste dag”.
Neste store prishopp ble da strømprisen bikket 10 kr (Tibber app) – da ble det enten å ta en veldig kort dusj eller å vente til neste dag).
Det er ikke nødvendigvis en flott bil som gjør deg til storkar, det holder å ha muligheten til å ta en dusj.
Den navnløse i Sult har helt mistet troen på Gud og forbanner han sterkt!
Da det slet ikke hjælper noget,
hvormeget jeg end forsøger,
slynger jeg Benet mod Porten,
fuld af det afmægtigste Had,
henrykt af Raseri,
raaber og truer voldsomt op
mod Himlen, skriger Guds
Navn hæst og indædt og
krummer mine fingre som Klør …
Jeg siger dig, du Himlens Ba al,
du er ikke til, men hvis du var til,
saa skulde jeg bande dig slig, at
din Himmel skulde dirre af
Helvedes Ild.
Dette samme raseri og oppbrakthet bør vi vise ovenfor våre politikere!
«– Sånn burde vi ikke ha det i Norge» avslutter Truls Berg og det kan jeg tro at både den navnløse og flere med meg vil være enig i!
Kilder:
Fausko, L. (2022, 3.november). Her hentet trebarnsfar Truls (33) en matpose: − Første julen jeg gruer meg til. VG. Hentet fra: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/KnnxVy/her-hentet-trebarnsfar-truls-33-en-matpose-hardt-slag-i-magen
Hamsun, K. (2017) Sult I original tekstversjon frå 1890 Med etterord av Lars Frode Larsen. Gyldendal Norsk Forlag AS.
Dette var et fint skrevet innlegg om et svært dagsaktuelt tema som jeg tror de aller fleste i Norge kjenner på. Jeg liker hvordan du trekker parallellen fra dagens samfunn og til den navnløse i Sult, og argumentere for at Sult fortsatt er en svært aktuell og viktig klassiker i vår tid. Det er nok mange som kjenner på økonomisk trange kår og at bufferkontoen er tom, og den usikkerheten mange føler på er nok den samme den navnløse i Sult kjente på da han gikk langs Christianias gater. Et interessant innlegg med fin oppmaning til dages politikere.