I Utdanningsnytt skriver Merete Henden at vi alle må lære våre barn å bli som Askeladden: de skal bekjempe nettrolla, ikke la seg målbinde. Og det er ingen tvil om at det er flott at utdanninga av barn og unge forsøksvis er en motvekt til en kultur for lettvinn tenkning. Men strengt tatt er det …
Forfatterarkiv:uiagder
Hvorfor pannekaken i norske folkeeventyr er skurken!
Jeg må si at jeg var svært usikker på hva jeg skulle skrive om i dette blogginnlegget, og tankene svirret egentlig rundt de fleste klassikerne. Men tidlig en morgen, før jeg våknet av mobilalarmen slo det meg at pannekaken, fra det berømte folkeeventyret som Asbjørnsen og Moe skrev ned på midten av 1800-tallet kanskje er …
Fortsett å lese «Hvorfor pannekaken i norske folkeeventyr er skurken!»
Fra Henrik Ibsen til Kolbein Falkeid – om det å være seg selv nok
For en liten ukes tid siden satt jeg og hørte på Vamp. Noe jeg må innrømme, jeg ofte gjør. Mens jeg lyttet til sanger jeg hadde hørt flere ganger før, var det plutselig noe som vekket oppmerksomheten min. I andre vers, rett før refrenget i Vamps sang «Velsigne deg» fra albumet St. Mandag var det …
Fortsett å lese «Fra Henrik Ibsen til Kolbein Falkeid – om det å være seg selv nok»
Peer Gynt og Shrek er begge en løk, et dykk i løkmetaforen.
Det er kanskje noe uvanlig å ta fram filmen Shrek når man snakker om klassisk litteratur, men her gjelder det å ikke dømme boka etter omslaget. Akkurat som karakteren Shrek har filmen Shrek flere lag som det er mulig å ta tak i. Filmen er proppfull av referanser til andre filmer, litterære verk og popkultur. …
Fortsett å lese «Peer Gynt og Shrek er begge en løk, et dykk i løkmetaforen.»
Sult i dagens lys
Sult vil jeg absolutt plassere som en meget aktuell klassiker i vår tid! Boken ble utgitt i 1890 og handler om den navnløse skribenten, som vandrer rundt i Kristiania på jakt etter sitt neste skriveoppdrag. Det kunne gå flere dager mellom hver gang den navnløse i Sult fikk seg noe og spise og skriveoppdragene sto …
Familiens historiske posisjon
«Det var ein mann som hette Ulv. Han var son til Bjalve og Hallbera. Hallbera var dotter til Ulv den uredde og syster til Hallbjørn Halvtroll i Ravnista, som var far til Kjetil Høng» (Heggestad, 2008). Slik innledes sagaen om Egil Skallagrimsson, en av de mest berømte islendingsagaene – eller ættesaga som det også kalles. …
Musikken til Peer Gynt
Henrik Ibsen ble født i Skien i 1828. På grunn av farens konkurs dro Henrik til Grimstad etter konfirmasjonen i 1843 og ble apotekerlærling. Han var i byen i seks år, og det var i dette tidsrommet han oppdaget sine kunstneriske interesser, hvor han begynte å skrive for alvor. Kunst begynte å ta en stor plass i hans hjerte …
Camilla Collett, Gerd Brandeberg og Sumaya Jirde Ali på teselskap
De tre damene sitter og drikker te. De ser på hverandre. De er ulike. De ser ulike ut, de har ulik sosioøkonomisk bakgrunn, og de er fra ulike tidsepoker. Alle er likevel drivere av kvinnekampen. De har et teselskap, Camilla Collett er initiativtaker, og alle har dukket opp. Hun dro i gang selskapet i 1854, …
Fortsett å lese «Camilla Collett, Gerd Brandeberg og Sumaya Jirde Ali på teselskap»
Kunne Erasmus Montanus ha vært skrevet i Polen?
Erasmus Montanus er en karakterkomedie skrevet av Ludvig Holberg, en norsk-dansk forfatter, som ble morsmålsdiktningens pioner i de fleste genrer på 1700-tallet. Den utkom først i 1731, men ble skrevet i 1722-1723 i Holbergs febrilske skriveperiode. Karakterkomedier er de mest kjente dramaene av Holberg. I sentrum for hans komedier står en menneskelig svakhet og narraktighet. …
Fortsett å lese «Kunne Erasmus Montanus ha vært skrevet i Polen?»
Askeladden som kappåt med trollet.
Det er så herlig når en i voksen alder kan nyte gode, gamle fortellinger slik som Asbjørnsen og Moe skrev dem. Man blir fylt av nostalgi og man dukker litt tilbake i sitt gamle barnesinn. Et eventyr som sitter spesielt sterkt i minnet fra da jeg var ung er “Askeladden som kappåt med trollet”, og da …