«Min Søn, vi Trolde er bedre end vort Rygte; det er ogsaa en Forskjell mellem jer og os.» (Peer Gynt, akt 2.) Når vi tenker på den romantiske litteraturen på 1800-tallet, dukker det opp ulike ideer. Vi forbinder den med en retur til naturen, med begrepet nasjon som var populært i Europa. Ikke rart at …
Fortsett å lese «Folklore-elementer i 1800-tallslitteraturen – Peer Gynt»
I Peer Gynt får vi ikke vite så mye om faren hans, men jeg syntes likevel at dette er en person som i stor grad har påvirket Peers liv. Peer og faren hans har flere likheter som jeg har tenkt å peke ut i denne teksten Åse: Far din ga dem føtter, han, – ødte …
Det desidert mest kjente sitatet fra Peer Gynt (1867) av Henrik Ibsen, må nok være «Peer, du lyver!» Men innholdsmessig er det kanskje oppfordringen om å «være seg selv» som biter seg mest fast hos publikum. Dette sitatet, og meningen ved det blir utfordret når Peer tar en heisatur til Dovregubbens hall, på færten av …
Fortsett å lese ««Vær deg selv nok» – egoisme eller selvaksept?»
Jeg tror alle mennesker i verden romantiserer sin egen barndom, eller hvert fall deler av den. Et nostalgisk tilbakeblikk på alt som var «bedre før» er på mange måter et alderdomstegn. Likeså er det mange aspekter ved egen oppvekst man naturlig reflekterer over så snart man får egne barn. Eventyrlig magi, oppdagelsesferd, kampen mellom godt …
Rusproblemer kan være ganske så alvorlig, og det er et potent motiv, men de litterære skildringene som jeg skal forsøke å peke litt på er mer generelle, menneskelige. Hvorfor blir noen bøker sett på som viktigere enn andre? Noen ganger biter man seg merke i noe i en tekst, noe som kommer nært på noe …
Peer Gynt er et dramatisk dikt som ble skrevet i 1867 av en av verdens største dramatikere, Henrik Ibsen. I denne klassikeren møter vi hovedpersonen, Peer Gynt, og alle hans indre konflikter som gjenspeiles i valgene han tar, og situasjonene han havner i. Teksten tar for seg en gruppe temaer, mange som fortsatt er relevante …
Fortsett å lese «Peer Gynt – Konflikten mellom virkelighet og drøm»
Jeg har ofte konkludert med at det vi definerer som klassiske verk, har en kvalitet til seg som nekter å dø ut. Selv om verkene ikke blir en umiddelbar suksess, sitter vi fortsatt igjen med litteratur som holder seg fast til den kollektivet bevisstheten. Draumkvedet er et prakteksempel på nettopp dette. En ballade med ukjent …
Fortsett å lese «DRAUMKVEDET: Hva får et verk til å leve videre?»
Klassikeren Amtmannens døtre av Camilla Collett fra 1854 regnes som Norges første roman innen realismen. I fortellingen møter vi støtt og stadig på en holdning og moral som er brutalt kvinneundertrykkende fra samtlige karakterer. Camilla Collett omtalte boken som et «skrig, mit livs tilbageholdte». Hovedkarakteren i fortellingen er Georg Kold. Vi møter ham reisende nordover …
Jeg har brukt mye tid til å finne ut hva jeg skal skrive om. I dette emnet har vi lært om mange forskjellige klassikere og det har vært særlig spennende for meg som tysk, som nettopp flyttet til Norge, å lære mer om den litterære historien her. Men det var et konsept vi lærte om …
Selv om eventyret ble skrevet i 1870, så er det fortsatt relevant i dag som et frempek til dagens likestillingsutfordringer. Tittelen i seg selv får man til å lure på når teksten ble skrevet fordi det kunne lett vært en moderne tids satire. Grunnen til at jeg sier det, er at et av problemene som …
