Peer Gynt – Konflikten mellom virkelighet og drøm

Peer Gynt er et dramatisk dikt som ble skrevet i 1867 av en av verdens største dramatikere, Henrik Ibsen. I denne klassikeren møter vi hovedpersonen, Peer Gynt, og alle hans indre konflikter som gjenspeiles i valgene han tar, og situasjonene han havner i. Teksten tar for seg en gruppe temaer, mange som fortsatt er relevante i dag, og ett av dem er konflikten mellom løgn og sannhet. Selv den dag i dag kan mennesker slite med å finne hvor løgnen slutter og sannheten starter, noe som gjør at denne klassikeren fortsatt er relevant for dagens samfunn.

I diktet blir vi introdusert til hovedpersonen Peer Gynt mens han er i en samtale med sin mor, som allerede i den første scenen anklaget Peer for å lyve. 

Dette er det første moren sier til Peer Gynt i starten av diktet, og Peer benekter. Man starter å tro at Peer har tuklet seg for langt inn i løgnene sine slik at han til slutt ikke lenger ser forskjellen på realitet og fortellingene han har spunnet om seg selv. Den dag i dag er mange preget av løgner og de negative effektene de har på sitt eget liv. Mange lyver for å komme seg ut av en pinlig situasjon, for å skjule en del av seg selv de ikke vil noen andre skal se. Kanskje blir en historie fortalt for å imponere noen, en historie som ikke er helt sann. Til slutt baller løgnene på seg til de ikke helt husker hva som faktisk skjedde, hvilken del av de som faktisk er ekte. Noen lyver bare for å fremme andre sine positive tanker om dem. Vi kan se på politikken, et stort eksempel på mennesker som lyver i håp om å fremme partiet sitt og bli valgt av folket, for å så få negative konsekvenser når de da blir valgt og ikke holder løftene sine. Når Arbeiderpartiet ble valgt i 2021 var det med et løfte om at det var vanlige folk sin tur, og nå i 2023 er det ingen som sliter mer. I det nylige kommunevalget har konsekvensene for dette kommet frem, og en stor andel av menneskene som stemte på Arbeiderpartiet, har nå gått over til Høyre og Fremskrittspartiet. 

Ibsen viser gjennom denne klassikeren at man kan være motvillig til å se sannheten, og at løgn sjeldent leder til annet enn konflikt og lidelse. I løpet av diktet ser vi hvordan Peers handlinger og dialoger utvikler seg mens kampen hans for å finne sannheten fortsetter, samt at reisen hans er et symbol på konflikten mellom sannhet og løgn. Peer Gynt kjenner seg selv nesten ikke igjen etter alle løgnene han har fortalt, og rollene han har spilt. Han er ikke seg selv, og vet rett og slett ikke hvem han er. 

“Du er ingen keiser; du er en løk. 

(Peer Gynt, akt 5). 

Dette sitatet fra diktet viser hvordan andre oppfatter Peer Gynt, hvordan de vet at mesteparten som kommer ut av munnen hans er langt fra sannheten. Fra å tukte et troll til å omgås med hulderjenter, er han lite annet enn en forteller som dikter opp historier. 

I Peer Gynt får Henrik Ibsen fram temaet om å være seg selv, å fortelle sannheten og ikke lyve for å fremstille seg selv som noe man ikke er. Dette temaet er høyst aktuelt like mye nå som det var da. I tiden av sosiale medier har det aldri vært mer populært å lyve, vise deler av livet sitt som er blitt justert til perfeksjon. Flere ganger har det blitt lagt ut facebook innlegg fra en kjæreste til en annen, hvor de gratulerer sin kjære med dagen, skriver en lang tekst om hvor høyt de elsker dem og hvordan livet simpelthen ikke hadde vært komplett uten dem. Det ingen vet er at den ene har vært utro og den andre drikker vekk sorgene sine i en bar med fremmede. Selvfølgelig vil ikke paret at noen skal vite dette, og en vegg går opp foran alle sine øyne i form av et facebook innlegg, som skjuler sannheten. På sosiale medier har man et perfekt liv, med de beste vennene og konstant nye eventyr. Det er det folk ser i hvert fall, bak kulissene er det kanskje ikke så pent. 

Litteraturliste:

Ibsen, H. (2005). Peer Gynt (2.utg.). Gyldendal Norsk Forlag.