I Peer Gynt får vi ikke vite så mye om faren hans, men jeg syntes likevel at dette er en person som i stor grad har påvirket Peers liv. Peer og faren hans har flere likheter som jeg har tenkt å peke ut i denne teksten
Åse: Far din ga dem føtter, han, –
ødte dem så glatt som sand,
kjøpte jord i alle sogne,
kjørte med forgylte vogne-.
Hvor er det som gikk til spille
ved det store vintergilde,
da hver gjest lot glass og flaske
bak sin rygg mot veggen klaske?
(Ibsen, 1867)
Vi får kun vite det Åse forteller om faren til Peer. Vi får vite at farfaren ti Peer bygde opp gården, men faren hans sløste bort alle pengene. I tillegg drikker han. Hvor faren til Peer er i løpet av handlingen, vet vi ikke. Han blir kun nevnt, men er aldri med i noen scener. Om han er død eller om han bare har reist sin vei, vet man heller ikke. Men når handlingen starter er det kun Åse og Peer som bor sammen. Det virker egentlig som det alltid har vært de to og at faren aldri har vært så mye til stede.
Det kommer også fram at Åse er ganske frustrert over sønnen sin. Hun viser at hun bryr seg om ham, men likevel syntes hun at han er litt håpløs. Hun ønsker nemlig at han skal bygge opp gården etter faren sin, men han viser ingen interesse for det. Han gidder ikke gjøre noe og Åse må pantsette ting for at det skal gå opp. Akkurat som at faren hans ikke ville jobbe for å bygge opp gården, gjør ikke Peer det heller. Han går bare rundt og gjør det han vil og det kommer også fram at han har havnet i slåsskamper.
Åpningsreplikken i Peer Gynt er den berømte replikken til Åse som sier «Peer, du lyver!». At hele dramaet starter med denne setningen, setter stemningen for resten av stykket. Peer er en fyr som lyver mye og hele stykket begynner jo faktisk med at han lyver om at han har vært og ridd på en bukk. Men dette skjønner Åse er løgn og tar ham det. Ja, jeg vil nesten si at han virker som en lystløgner.
Åse har riktignok en forklaring på Peer sin lyving:
Åse: En bruker brennevin, en annen bruker løgne!
å, ja! så brukte vi eventyr
om prinser og trolle og alle slags dyr.
(Ibsen, 1867)
Mor Åse forteller at faren til Peer var ute å drakk og dermed var hun og lille Peer alene hjemme. Siden livet var så vondt, fant hun ut at det var best å drømme seg bort ved å fortelle eventyr til Peer. Dette gjorde at de kunne glemme alt annet.
Men det virker som at Peer aldri glemte dette. Åse mener at på samme måte som faren hans brukte alkohol for å glemme, bruker Peer løgner. Det virker kanskje som at han aldri ga slipp på drømmeverdenen fra barndommen. At han fortsatt drømmer seg bort i eventyr og løgner for å slippe å tenke på det som er vondt.
I løpet av dramaet møter Peer mange eventyrfigurer som for eksempel dovregubben og den grønnkledde og alle trollene. Det er likevel bare han som kan se dem. Det er aldri noen andre mennesker med ham når han møter disse eventyrfigurene. Man kan derfor begynne å lure på om dette bare er noe som foregår i hans fantasi. Kanskje er dette et resultat av eventyrene han ble fortalt som liten og dermed fortsetter han å drømme seg bort i dem.
I løpet av dramaet, som foregår fra Peer er en ung mann til han er gammel, har han ingen nær relasjon med noen menn. Den eneste mannen vi vet han har hatt en relasjon med, er faren hans. Men det virker jo ikke som at han har vært noe særlig til stede. Dessuten virker det ikke som han har vært noe godt forbilde for Peer. Vi vet ikke hvordan faren behandlet Åse, men det virker ikke som om det var så bra siden Åse måtte være hjemme med Peer, mens faren var ute og drakk.
Dermed har ikke Peer hatt noe særlig bra forbilde og jeg tenker at det kan være en av grunnene til at han gjennom dramaet ikke har så veldig bra kvinnesyn. Gjennom dramaet ser vi at han har relasjoner med flere kvinner, men alle blir behandlet dårlig.
Ingrid ville han egentlig ikke ha, men når han får vite han hun skal gifte seg, foretar han ett bruderov. Ingrid vil ha ham, men neste dag er han lei av henne og bestemmer seg for at han ikke vil ha henne allikevel. Da har han allerede forelsket seg i Solveig. Solveig venter på Peer hele livet fordi han ikke tør å gå inn til henne og si sannheten.
Han møter også en grønnkledd i skogen. De skal gifte seg, men han drar fra henne og litt senere får vi vite at de har en trollunge sammen. I stede for å ta til seg denne ungen, har Peer null interesse av å ta ansvar for handlingen sin. Dermed ender han opp med å forlate ungen sin akkurat slik faren hans gjorde.
Å ikke ha en farsfigur kan føre til mye usikkerhet, og kan ha en negativ påvirkning på barnet, også i voksenlivet. Særlig for gutter kan det være ekstra vanskelig å vokse opp uten en farsfigur som forbilde. Det viser seg at gutter som vokser opp uten far, har større sjanse for å utvikle seg til å bli voldelige, noe vi kan kjenne igjen i Peer. Likevel er det usikkerhet på om det faktisk er fravær av farsfigur som påvirker barna på denne måten, da nyere forskning viser at så lenge man har omsorgsfulle og tilstedeværende foreldre burde det ikke være noe problem om man ikke har farsfigur (Gaure, 2018). Derfor kan man jo også lure på om det er svikt fra begge foreldrene som har påvirket Peer i senere tid.
Det virker som at Peers far har påvirket han på ganske mange måter, selv om han ikke er til stede som en karakter og vi vet veldig lite om ham. Likevel ser vi at faren kan være en stor grunn til at Peer drømmer seg bort og ikke vil hjelpe til på gården. Og jeg kan også se for meg at Peers dårlige kvinnesyn kan komme fra faren. Dermed viser dette hvordan historien gjentar seg og hvordan handlingene våre påvirker barna våre.
Kilder
Ibsen, Henrik. (1867). Peer Gynt. Gyldendal
Gaure, S. (2018, 7. mai). Forskning på barn som vokser opp uten far, forteller oss ikke sannheten om å vokse opp uten far. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/viten/i/OnBL8O/forskning-paa-barn-som-vokser-opp-uten-far-forteller-oss-ikke-sannheten-om-aa-vokse-opp-uten-far-simen-gaure

Artikkelen din fikk meg til å lese Henrik Ibsens biografi mer detaljert. Etter det var det ingen tvil om at Ibsen virkelig hadde daddy issues. Temaet for forholdet mellom foreldre og barn har interessert meg veldig lenge, noe som ga gjenklang i bacheloroppgaven min i fjor. Jeg er dypt overbevist, til tross for resultatene beskrevet i Gaures artikkel, om at fraværet av en farsfigur i et barns liv påvirker livet hans i en eller annen grad. Ja, i Peer Gynt den dramatiske dikt nevnes faren bare i forbifarten, men det var hans fravær fra Peers liv som forårsaket hans oppførsel og vandringer. Selv om det er vanskelig å fastslå det nøyaktige omfanget av Knud Ibsens innflytelse på Henriks verk, er det åpenbart at det vanskelige far-sønn-forholdet og ambisjonskollisjonen hadde en betydelig innvirkning på Henrik Ibsens kunstneriske utvikling. Dette formet temaene, karakterene og det generelle synet på sosial dynamikk. Studiet av familieforhold, samfunnskritikk og introspeksjon er bare noen av måtene vi kan se farens innflytelse gjenspeiles i Henrik Ibsens litterære verk.
Tusen takk for kommentar! Så interessant at du fant denne parallellen til Henrik Ibsens egen far. Det er jo høyst sannsynlig at dette har påvirket Ibsen forfatterskap og kanskje gitt han litt inspirasjon, slik vi ser i Peer Gynt.
Veldig interessant å se Peer gjennom såpass moderne og relevante briller. Måten mangelen på et positivt mannlig forbilde former han på godt og vondt blir veldig godt forklart, støttet av gode saklige argumenter og fakta.
Tusen takk! Det var hyggelig å høre!