Jeg tror alle mennesker i verden romantiserer sin egen barndom, eller hvert fall deler av den. Et nostalgisk tilbakeblikk på alt som var «bedre før» er på mange måter et alderdomstegn. Likeså er det mange aspekter ved egen oppvekst man naturlig reflekterer over så snart man får egne barn. Eventyrlig magi, oppdagelsesferd, kampen mellom godt og ondt og febrilsk leting etter troll under senga var hverdagskost for en liten jente på nittitallet.
Familierelasjonene blomstret under lesestund i en varm armkrok før leggetid. En skinnende ny kopi av Asbjørnsen og Moes Norske Folkeventyr pryder stolt bokhylla vår hjemme, klar til bruk, men hva har Askeladden å stille med i kampen når det store stygge trollet kommer med «backup» i form av Paw Patrol, Peppa Gris og Cocomelon? Det er faktisk få barn jeg kjenner til som vet hvem Kvitebjørn Kong Valemon er, selv om det kjennes lite greit å innrømme det.
Et utdrag fra eventyret Veslefrikk med fela blir her ikke bare en beskrivelse av Veslefrikks vandring i ukjente daler, men også et større symbol på folkeeventyrenes utfordring i dagens samfunn:
Da han hadde gått langt og lenger enn langt, var han kommet inn i en trang dal med høye fjell på alle kanter, så han ikke syntes det var noen vei til å komme fram; han tok til å undres på hva som kunne være på hin siden av disse fjellene, og hvordan han skulle komme over.
Asbjørnsen og Moe, 1957, s.42
Den trange dalen er like trang mens de høye fjellene byttes ut med iPad, «dopaminrush» og hyppig stimuli. Vi lever i et samfunn der enkelte barn faktisk utvikler autistiske trekk av å se for mye på skjerm. Så kan du gjerne si at dette er vel pessimistisk, og det er jeg vel egentlig enig i. Den eneste veien til den andre siden av fjellene er gjennom, og selv om undertegnede spiller rollen som djevelens advokat her har jeg sterk tro på at det finnes noe ved disse fortryllende eventyrene som er tidløst og aktuelt for alle mennesker i alle perioder.
Ikke bare innehar de noe sentralt for hele den norske folkesjela som ennå ikke har dødd ut, men de representerer en grunnleggende lære om moralitet som fra tidenes morgen har blitt videreført fra far til sønn og mor til datter gjennom muntlige fortellinger. Veslefrikk var generøs mens Askeladden var listig og begge fikk sin belønning. Velg godhet over ondskap og gjerrighet – alltid. Slike verdier vil på sitt vis være aktuelle til alle tider, i alle fall så lenge det ennå finnes likhetstrekk ved den menneskelige eksistens og opplevelse av å være til.
Disse underliggende temaene er kanskje litt mer skjult for et lite barn som lever seg inn i det mystiske og vidunderlige ved disse fortellingene, og eksisterer mer i underbevisstheten frem til man vokser opp. Barn idag blir nærmest født med beslutningsvegring på grunn av den enorme mengden med underholdning i alle former, men så lenge det finnes voksne mennesker med eventyrboka i hånda og en varm armkrok vil magien og lærdommen leve videre – fra far til sønn og mor til datter.
Litteraturliste:
Asbjørnsen, P. C. M. og Moe, J. (1957). P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede Eventyr – annet bind. Gyldendal Norske Forlag.
Furuly, Trude. «Ofte så redd for å ta feil valg at jeg ikke tar stilling til det» Nrk, 28.mars 2023. https://www.nrk.no/norge/sliter-du-ofte-med-a-ta-valg_-dette-kan-vaere-arsaken-1.16344571
Kvam, Merethe. «Mye skjermtid forsinker barns utvikling» NHI, 24.august 2023. https://nhi.no/familie/barn/mye-skjermtid-forsinker-barns-utvikling/
Hei! Så spennende lesning! Jeg har alltid elsket eventyr, og jeg er enig med deg i verdien av å lese sammen som familie. Jeg liker særlig tanken om at fortellingenes moral blir liggende i underbevisstheten hos barna til de blir modne nok til å forstå. Folkeeventyr er en kjempespennende sjanger, og jeg mener at historiene kan fortelle oss mye om kulturen de oppstod i, nettopp på grunn av den underliggende moralen – da ser vi hva folk brydde seg om. Jeg tenker at det er av stor verdi for både barn og voksne å lese eller lytte til de fortellingene som våre forgjengere brukte som underholdning (og formaning) og ikke minst snakke sammen om hvorfor nettopp denne historien oppstod. Så jeg håper den skinnende, nye kopien av Asbjørnsen og Moe blir flittig brukt av både store og små hos dere i årene som kommer!
Takk for kommentar!
Du får frem et godt og virkelig dagsaktuelt, viktig tema! Du skriver med en rød tråd igjennom hele teksten, og holder deg til temaet. Jeg likte at du fikk frem viktigheten av å legge til side den dopaminrushende skjermen og fokusere mer på kvalitetstid (eksempelvis i form av et godt folkeeventyr) i form av konsekvensene, som snev av autisme og «født med beslutningsvegring». God lesing, og noe å ha i bakhodet ved barneoppdragelse!
Takk for kommentar!
Dette var et interessant blogg-innlegg. Jeg synes du har klart å få frem på en fin måte hvordan folkeeventyrene bør tas vare på og hvilken verdi de kan ha for fremtidige barn. I en altoppslukende verden med mange muligheter slik du peker på, tror jeg også det er svært viktig å ta vare på de stundene der barna fortsatt er små og har lyst til å lese gode gamle eventyr. Det er ikke nødvendigvis slik at alt var bedre før, men en pause fra skjerm og et dypdykk inn i eventyrenes verden kan i hvert fall ikke skade noen. Det å forsvinne inn i en eventyrverden kan være ganske fantastisk. Henger meg på de andre kommentarene her om at dette er noe å tenke over i oppdragelse av egne og andres barn.
Tusen takk for kommentar!