Klassiker-bloggen NO-164

I dette blogg –innlegget har jeg lyst til å reflektere over hvorfor Rasmus Berg etter at han begynner å studere i København velger og introduserer seg selv som Erasmus Montanus istedenfor Rasmus Berg og hvordan dette kan bli sett på som en identitetskrise. Erasmus Montanus av Ludvig Holberg ble skrevet i 1731. Denne boken er skrevet i dialog og som både et skuespill og en komedie. Sitatet jeg har lyst til å trekke frem er i Act II når Jacob møter broren sin Rasmus etter at den sistnevnte har begynt å studere i København: 

Montanus: «Du kan kalde mig Monsieur Montanus; thi saa heder jeg i København» (Holberg, 2017, s.27).

Det dette blogg-innlegget peker på handler om identitet og hvordan identiteten til Rasmus endrer seg som et resultat av utdanning. Rasmus kommer opprinnelig fra landsbygda, har vokst opp i bondesamfunnet og har ikke noen utdannelse. Han velger å dra til København for å få seg en utdanning. Når Rasmus møter sin bror Jacob igjen ønsker han å bli kalt Erasmus Montanus. Montanus forklarer selv at navnet Montanus betyr det samme som Berg, bare på latin. I tillegg til dette heter han også Erasmus istedenfor Rasmus som gjør navnet hans latinsk som er ett tydelig tegn på identitetsendring. Dette er en sosial endring der Rasmus Berg endrer navnet sitt til Erasmus Montanus som altså er den latinske formen for sitt gamle navn og identitet (Andersen, 2022, s.143). Dette kan være ett symbol på at identiteten til Montanus har endret seg og at han tenker på seg selv helt annerledes. Han har fått en helt en ny identitet som tilsynelatende skal være viktigere og bedre enn den gamle identiteten ettersom hans nye navn høres viktig og fancy ut. Dette er et navn som høres ut som at det har makt og at han er en viktig person. Dette bryter med den personen han en gang var og skaper en konflikt mellom hans gamle identitet som Rasmus Berg og hans nye identitet som Erasmus Montanus. Hans bror Jacob kan bli sett på som en representasjon av den gamle identitet og en representant av bondesamfunnet. 

Dette stykket ble skrevet i en periode kjent som opplysningstiden. Opplysningstiden er kjent som en tid der naturlig fornuft, moral og religion er sentrale verdier som gjør at mange tenker at mennesker har naturlige rettigheter (Andersen, 2022, s. 133). Dette tiltrekker mange unge menn fra bygden til byene som har ett ønske om å begynne å studere. Når Montanus kommer tilbake etter en utdanning i København har hans identitet endret seg og han føler at han er mer en akademiker enn det han er bonde (Andersen, 2022, s.143). Når han har gitt seg ett annet navn en sitt biologiske navn virker det som at han prøver å vise at han ikke lengre er bondegutten Rasmus Berg, men han har blitt en viktig akademiker. Et tydelig eksempel på dette er: 

«Naar du har gaat såa længe i Skole som jeg, og udstaaet dine Examina, saa kandst du ogsaa give dig et Latinsk Navn. Men, saa længe som du est en Bonde-Dræng, maa du lade dig nøye med at heede slet og ret Jacob Berg.» (Holberg, 2017, s.27).

I dette sitatet er det tydelig at Montanus tenker at han er bedre enn sin bror og at han faktisk tydelig ser ned på Jacob fordi han ikke har en utdanning. Det er også tydelig at han disser sin bror når han så åpenbart ser ned på de uten utdanning når han mener at Jacob Berg er ett alminnelig navn, men han kan bare bytte det når han har fått en lang utdanning som Montanus. Et annet sentralt tegn på identitetsendring er at Montanus mener at det er han som har rett som akademiker, mens bondesamfunnet tar feil (Andersen, 2022, s. 144). Dette viser til en klar endring i Montanus sin identitet ettersom han ser ned på det han en gang var. Ettersom Montanus en gang var i samme situasjon som Jacob kan dette være en grunn til at han ønsker å skape sår stor avstand som mulig mellom den han var og den han er nå, han har ikke lyst til å bli påminnet at han en gang var Rasmus Berg. 

Litteraturliste:

Andersen, P.T. (2022). Norsk Litteraturhistorie (2.utg.5.opplag). Universitetsforlaget.

Holberg, L (2017). Erasmus Montanus (9.opplag). Vigmostad & Bjørke AS.

Ludvig Holbergs Erasmus Montanus er en klassisk dikte-komedie, skrevet av forfatter Ludvig Holberg i 1723. Verket har blitt oversatt til flere språk og har blitt ledd av i snart 300 år. Det har blitt laget teaterstykker, parodier og filmer av stykket til Holberg. Selve innholdet i verket til Holberg dreier seg om Erasmus Montanus, og går over 5 akter. I dette blogginnlegget skal jeg drøfte en personlig mening der jeg ser på sammenhengen mellom Erasmus Montanus – om hvorvidt han var redd for å bli utestengt, og oppimot kanselleringskulturen som finnes i samfunnet, den dag i dag.

Hva vil det si å bli kansellert? Store Norske Leksikon sier at: Kanselleringskultur er en strategi som går ut på å ekskludere noe eller noen som ansees som umoralsk eller forkastelig, for eksempel være rasistisk eller antisemittisk. Den eller det som blir «kansellert», blir dermed utelukket fra sosiale eller økonomiske sammenhenger og posisjoner.

Erasmus Montanus, også kalt Rasmus Berg, var en ung mann som forlater bondestanden, og flytter til studiebyen København – der latiniserer han navnet sitt til Erasmus Montanus. Allerede fra starten av boken ser vi at Erasmus Montanus er redd for å bli holdt utenfor. Han flytter fra hjembygda for han ønsker å tilegne seg sosial status, tilegne seg kunnskap og få seg en god utdannelse. Erasmus kommer fra en familie med mindre sosial status, noe som han ønsker å komme seg ut av. Han vil bli velstående og bli kjent som en mann av sosial og akademisk status. Likevel oppstår det store konflikter mellom Erasmus og folket i hjembygda når han kommer tilbake fra oppholdet sitt i København.

Erasmus ankommer hjemstedet sitt med hodet høyt hevet og ved en arrogant oppførsel.

«Jeg er en lærdommens mand, og i maa underkaste eder min myndighed»

Erasmus er fullt av stolthet og gleder seg til å vise frem sine akademiske kunnskaper. Når han ankommer hjembygda har han endret holdningen sin drastisk – han har blitt høy på seg selv, og har en nedlatende holdning ovenfor sin egen familie. Erasmus erkjenner ikke lenger morens tanker og meninger.

«Mor, De har ikke forstand på det. Jeg har studert logikk og filosofi.»

Selv ovenfor sin egen bror har han nå endret sin holdning, nettopp på bakgrunn av sin akademiske utdannelse. Utdrag fra Erasmus Montanus:

Jacob: «Velkommen hjem igjen min latinske bror!»
Montanus: «Det er meg meget kjært å se deg, Jacob! Men hva det brorskap angår, så er det noe som var godt i gamle dager, men nu passer det seg ikke lenger.»
Jacob: «Hvorfor ikke? Er du ikke min bror?»
Montanus: «Det nekter jeg ikke for din slyngel. Jeg er din bror av fødsel. Men du må vite at du ennu er en bondedreng, og jeg en philosophiæ baccalaureus.»

Det kan tolkes som at Erasmus ønsker å være en del av «overklassen» i samfunnet, og at han er redd for at folk ved høy sosial status ikke skal akseptere ham. Jeg forstår det slik at Erasmus tror at det å ha en nedlatende holdning til «uakademiske» personer er slik de oppfører seg i den såkalte overklassen – noe som tilsynelatende er feil i verket. Tvert imot blir han mer ekskludert på grunn av sine holdninger og upopulære meninger. Hans akademiske utdanning, holdning og mening står i kontrast med hjembygdas folk, de forstår ikke og verdsetter ikke hans lærdom, slik som han trodde de skulle gjøre.

«Jeg kan bevise, at jorden er rund som en kugle.»
«Jeg kan bevise, at Gud ikke existerer, og at troen er en Phantasi.»

Reisen – eller «flukten» fra hjembygda for å oppnå mer sosial og akademisk status har tvert imot gjort det verre for Erasmus. Hans reise for å unngå å bli satt på sidelinjen, har gjort at han har belaget seg utpå en vanskelig reise. Det jeg prøver å si er at reisen til København kan tyde på at han ønsker å bli akseptert av de akademiske i samfunnet, men at det har skjedd en total misforståelse og at Erasmus blir mer utelukket etter sin reise enn før turen til København. Hans arroganse og holdninger fører ham lengre og lengre ut på det åpne hav i den synkende båten – likevel klarer han å reparere skipet når han går vekk fra sine holdninger.

Erasmus Montanus er et godt eksempel på unge mennesker i dagens samfunn som ønsker å unngå å bli utestengt. I dagens samfunn handler det om å være en del av og flette seg inn i flertallets meninger og holdninger. Det å gå sin egen vei, gjøre upopulære valg og unngå å være en liten stemme i saueflokkens meninger, blir sett på som uakseptabelt. Erasmus kan både sees på som en forkjemper for det å gå sin egen vei og tørre og prøve noe nytt, men også et eksempel på hvor galt det kan gå. Jeg tror at det å gå sin egen vei, stå på egne ben og tørre å gjøre det en selv har lyst til er et viktig budskap i innlegget, men at det må gjøres på en måte slik at det blir akseptert i samfunnet.

Ludvig Holbergs Erasmus Montanus kan sånn sett gjenspeile mange unges frykt for å bli utstøtt i dagens samfunn. De risikerer å bli ekskludert sosialt hvis de sier sine meninger som strider mot samfunnets normer, samtidig som de kan stå overfor et press om å tilpasse seg for å beholde sin sosiale aksept i samfunnet. Verket til Holberg setter et lys på den evige problemstillingen mellom å stå for sine meninger, men også akseptere og respektere andres. Dette dilemmaet er særdeles relevant, og flere unge, men også eldre, kan kjenne seg igjen i dagens samfunn.

Litteraturliste: 

Holberg, L. (2007). Erasmus Montanus, eller Rasmus Berg: comoedie udi fem acter.

Vigmostad & Bjørke  Jakobsen, J. (2024, 22 august). Kanselleringskultur. SNL. https://snl.no/kanselleringskultur

I hvilken grad preger stedet vi vokser opp vår personlighet eller påvirker intelligensnivået?
Hvor store er forskjellene mellom innbyggere på landsbygda og byer?

Ludvig Holberg lurte på disse spørsmålene allerede på 1720-tallet. Mellom 1722 og 1723 skrev han et teaterstykke kalt Erasmus Montanus, som ble et kultverk som kommenterte de sosiale forskjellene mellom innbyggerne i landlige og urbane områder. Det er et tidløst verk som belyser spenningen mellom byens akademiske elite og den enkle, praktiske visdommen på landsbygda. Ludvig Holberg regnes som grunnleggeren av den dansk-norske komedien og en viktig skikkelse i opplysningstiden. Erasmus Montanus ble skrevet på 1700-tallet, i en tid da utdanning og vitenskap fikk større betydning i Europa. Samtidig var det sterke spenninger mellom tradisjonelle verdier og den nye, moderne tankegangen, noe som tydelig vises i konflikten mellom byens akademiske verden og landsbyens enkle livssyn.

I stykket Erasmus Montanus kommer hovedpersonen, Rasmus Berg, tilbake til hjembygda si etter å ha studert i byen. Han tar det nye, latinske navnet «Erasmus Montanus». Når han kommer hjem, vil han vise hvor mye han har lært, men familien og folk i bygda forstår ham ikke. En viktig scene handler om debatten om jorden er flat eller rund. For Erasmus er dette et viktig spørsmål, men for landsbyboerne spiller det ingen rolle i hverdagen. Denne scenen viser konflikten mellom teoretisk kunnskap og den praktiske, sunne fornuften i bygda. Erasmus Montanus har mye større kunnskap enn innbyggerne i landsbyen han kommer fra. Han prøver å åpne øynene deres for vitenskap og utdanning, men han mangler visdom til å gjøre dette på en god måte. I stedet for å skape forståelse, møter han bare motstand og misforståelse fra familien og lokalsamfunnet.

Erasmus symboliserer de utdannede elitene og intellektuell stolthet. Han tror han er smartere enn folkene i landsbyen fordi han har studert, men denne kunnskapen gjør at han mister kontakten med virkeligheten. Folkene på landsbygda trenger ikke å kunne latin; de fokuserer på praktisk kunnskap og hardt arbeid. Hovedpersonen undervurderer hvor viktig praktisk arbeid er, og han vil bare «disputere» for å imponere folkene i landsbyen. Han bruker syllogismer feil for å «bevise» at moren hans er en stein, at fyll er bra, og at Per Degn er en hane. Dette viser hvor langt han vil gå for å vise at han er bedre enn andre. Erasmus’ akademiske ambisjoner gjør at han glemmer hva som virkelig er viktig i hverdagen. Han tror han er bedre enn andre, men han forstår ikke hva folkene rundt ham trenger. Dette viser at han er mer opptatt av sin egen kunnskap enn av å være til hjelp i livet på landsbygda.

I Erasmus Montanus av Ludvig Holberg blir landsbyen sett på som et sted for enkelhet, sunn fornuft og praktisk kunnskap. Innbyggerne i landsbyen lever i nært forhold til naturen og fokuserer på hverdagslige oppgaver, noe som gjør at de utvikler praktiske ferdigheter. Holberg viser dem som livs kloke mennesker som forstår virkeligheten på en måte som Erasmus, som har studert i byen, ikke klarer å forstå. På den andre siden er byen et sted for avansert, men ofte urealistisk kunnskap. Etter å ha vært i byen, ønsker Erasmus å lære folkene i landsbyen om akademiske ideer og komplisert språk. Men måten han gjør det på, viser at han er arrogant og ikke forstår hva folkene trenger i hverdagen. Erasmus tror at hans vitenskapelige kunnskap gjør ham bedre, men dette fører bare til morsomme situasjoner.

Holberg bruker kontraster i hvordan Erasmus oppfører seg, ser ut, og snakker for å vise forskjellene mellom by- og landliv. Erasmus går i fine klær, bruker komplisert språk, og oppfører seg selvsikkert, noe som gjør at han virker arrogant og fjern fra virkeligheten. Hans elegante måte å snakke på står i kontrast til enkelheten og direkteheten til folkene i landsbyen, som snakker praktisk og lettfattelig, og har en mer jordnær oppførsel. Denne kontrasten viser også hvordan det var i opplysningstiden, da folk i byene hadde bedre tilgang til utdanning. Byene hadde universiteter og skoler, noe som gjorde at de kunne utvikle kloke og utdannede grupper. På landsbygda var utdanningen mye mer begrenset, og folkene der fokuserte mer på hverdagsliv og praktiske ferdigheter. Dette skapte forskjeller mellom de utdannede i byen og vanlige folk på landet. Holberg bruker humor og ironi for å vise hvor komisk Erasmus er, og hvor absurd situasjonen hans er. Erasmus prøver å forklare kompliserte ting med stor overbevisning, men det blir helt uforståelig for folkene i landsbyen, noe som fører til mange morsomme øyeblikk. For eksempel prøver han å «bevise» at moren hans er en stein, noe som viser hvor langt han har mistet kontakten med virkeligheten. Gjennom komedien får stykket en dypere sosial kritikk. Holberg gjør narr av både Erasmus’ overdrevent vitenskapelige måte å tenke på, og landsbyboernes uvitenhet. Han viser at verken utdanning eller mangel på utdanning gir oss alltid visdom. Dette får publikum til å tenke over verdien av forskjellige typer kunnskap og ferdigheter, og hvor lett det er å bli opptatt av teori og glemme praktiske ting i livet. Konfrontasjonen mellom by- og landliv blir et viktig tema i kritikken av samfunnet, og viser både absurditeten i Erasmus’ situasjon og de dypere problemene med sosiale forskjeller i opplysningstiden.

Temaet som Holberg tar opp i Erasmus Montanus er tidløst og internasjonalt. Mange ikoniske verk skapt gjennom årene i forskjellige deler av Europa handler om lignende sosiale spenninger. For eksempel, i Wesele av Stanisław Wyspiański (1901, Polen) ser vi spenningene mellom de lærde og bøndene, noe som ligner på Erazmus’ møter med landsbylivet. I Mester og Margarita av Michail Bulgakov (1928-1940, Russland) handler det om konflikten mellom de lærde og resten av samfunnet, som viser Erazmus’ kamp for å bli akseptert i bygda si. I Den store Gatsby av F. Scott Fitzgerald (1925, USA) ser vi klasseforskjeller og sosiale ambisjoner, som er nært knyttet til Erazmus’ ønske om utdanning. I Den unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang von Goethe (1774, Tyskland) handler det om konflikten mellom enkeltpersoner og samfunnets regler, noe som også minner om Erazmus’ kamp for forståelse og aksept blant folkene i landsbyen.

Holberg viser i Erasmus Montanus at konflikten mellom enkelheten på landsbygda og den avanserte kunnskapen i byen fortsatt er viktig. Han får oss til å tenke på om kunnskap alltid skaper forskjeller, eller om vi kan kombinere sunn fornuft med utdanning. Denne konflikten lærer oss også om hvor viktig det er å være ydmyk og ha praktisk klokskap. Holberg er en mester i å blande komedie med samfunnskritikk, og derfor er verkene hans viktige i norsk litteratur. I dag opplever vi lignende problemer i samfunnet, noe som gjør budskapet hans relevant. Som student i litteratur ser jeg verdien av «enkelhet» fra landsbygda, som står for sunn fornuft, og «avansert kunnskap» fra byen, som gir muligheter for utvikling. Det er viktig å finne balansen mellom disse to verdenene, noe Holberg viser oss i stykket sitt.

AV MAGNE HÅLAND

«Det står ingenting om dette i Faust» (hvordan stanse en vannkran som lekker). Så begynte han plutselig snakke tysk. Litt sånn tulletysk, akkurat som Erasmus Montanus som snakket usammenhengende latin.

Det var en vannkran som skapte en liten tsunami på kjøkkenet. Min kamerats kommentarer og reaksjoner minte meg på at Ludvig Holbergs Erasmus Montanus lever i beste velgående. Reaksjonen på lekkasjen var tragikomisk i beste Holbergsk ånd. Helt stiv ble han stående å se på vannet som rant utover rommet. Etter et par minutt begynte han å gi uttrykk for at dette var ugreit. I kjent stil formulerte han seg akademisk ved å hevde at; «dette var litt et avvik» og «her må vi sammen bruke våre empiriske evner». Ganske raskt foreslo jeg at han skulle finne stoppekranen. Da spurte han meg; «stoppekran? Hva mener du? Hva er det?» Jeg responderte med et smil; «Du tuller». Nei, det gjorde han ikke! Så svarte han, «du vet, jeg kan ikke sånn praktiske greier jeg. Deretter kom utsagnet på toppen av teksten her.

Det var her det gikk opp for meg. Min bestekamerat har slektskap til Erasmus Montanus. Når han skal skifte dekk på bilen kommer alltid hans far (murer) for å hjelpe han. Slik praktisk kunnskap ser han ikke nytten av å lære. «Pappa fikser»! Min bestekamerat er på lang nær alene her. Det er mange Erasmus Montanuser i vårt kunnskapssteoretiske samfunn. Teoretisk kunnskap er vel og bra. Spørsmål blir, hva skjer den dagen pappa ikke lengre kan skifte dekk for deg?  Hva skal generasjon prestasjon da gjøre?

Holberg har flere budskap i Erasmus Montanus. Teksten kan tolkes som, by mot land, overtro mot vitenskap, måtehold versus hissighet, raushet versus misunnelse og latin versus dansk osv. Et av de mest interessante temaene er den akademiske arrogansen. Rasmus Berg vender tilbake til hjembygda etter å ha studert teologi og filosofi i København. Med sin nye kunnskap ønsker han å fremstå som er overlegen herremann i lokalsamfunnet. En skikkelig intellektuell. Problemet er at Erasmus, i likhet min bestevenn, tidvis er fullstendig frakoblet fra det praktiske livet. Et komisk eksempel på dette er når Erasmus fremsetter en klassisk filosofisk syllogisme om mor Nille. Denne går som følger;

1. En sten kan ikke fly.
2. Mor Nille kan ikke fly.
3. Ergo: Mor Nille er en sten.

Denne absurde konklusjonen er teknisk sett logisk, men den er frakoblet virkeligheten. Her ender Erasmus opp med å forvirre og fornærme folket i landsbyen. Det hele blir et eksempel på intellektuell arroganse. Jeg tolker Holberg slik at han er opptatt av utdannelse og opplysning, men at denne må være nyttig. Vi skal få lov å utdanne oss og lære teori. Likevel, vi må ikke glemme våre røtter. Jeppe på Bjerget viser hvor farlig det er å gi uskolerte mennesker makt. Den drikkeferdige Jeppe blir en tyrann. Han mangler dannelse. Kunnskap er også lite verdt dersom vi ikke tar hensyn til konteksten vi befinner oss i. Holberg synes å vise forakt mot elitisme og overfladisk lærdom. Han forsvarer i stedet fornuft, humor, og jordnær visdom. Dette passer inn i dagens politiske satsing i Norge. Vi skal løfte de praktiske fagene. Fagbrevet skal ha høyere status. Vi trenger flere jordnære praktikere av typen Jacob i vårt samfunn. For hva hjelper latin når maten skal høstes inn i jordbruket? Hva hjelper tysk og Faust-anekdoter når en kran lekker?

Jeg valgte å vinkle denne teksten omkring temaet akademisk snobberi fordi jeg har stor respekt for mennesker som besitter praktisk kunnskap. Disse har lenge blitt snakket ned av late og arbeidsskye filosofer i antikken og et stadig mer snobbete akademia. Det var en gang jeg så en filosofiprofessor skifte dekk på bilen sin. Seriøst, «det var en gang». Fysisk arbeid har også i historisk sammenheng blitt koblet til slaveri. Slik sett har det fått en nedvurdert status. Men når sant skal sies, den som skriver denne teksten er egentlig en ulv i fåreklær. En ulv som drikker dyr vin og som gjerne studerer unyttige ting. Jeg er jo Erasmus Montanus jeg også.  I likhet med min kamerat, har jeg også arbeidsklassebakgrunn. Nå har vi begge fått høy akademisk utdannelse. Så plutselig skal jeg sympatisere og hylle det praktiske liv. Hvorfor det? Lenge leve dobbeltmoralen her. Hva har egentlig akademikere til felles med min far som i 40 år arbeidet med å skru på biler og min mor som vasket gulv? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at Erasmus ikke er så «galen» når alt kommer til alt. Den arrogante akademikere må også forsvares. Arroganse trenges for å forsvare seg mot feil kunnskap. Type «feil kunnskap» som at jorda er flatt finner vi hos mange uopplyste folk i dag. Flertallstyranniet av falsk kunnskap vil ingen ende ta. Kanskje fordi det gir mange lykke å unngå den harde sannheten. Sånn sett er det jo herlig at Erasmus er villig til å ofre den akademiske sannheten for kjærligheten til sin Lisbet. I dagens fornuftsbaserte teoretiske samfunn er det neppe skadelig å fronte mer følelser.   

Kilder,

Holberg Ludvig, Eramsus Montanus