Draumkvedet er et visjonsdikt, som fanger opp gripende og storslåtte bilder av sin respektive tidsalder i middelalderen. Diktet skildrer et lys og synet av en visjon om et liv etter døden, samt sin vei gjennom det evige riket (himmelen). Draumkvedet er formelt bygd opp av ballade (fortellende dikt), men skiller seg ut fra den skiftende melodi og verslinje for sine ulike strofer.
Historien er fortellingen om Olav Åsteson som faller i søvn under juleaften, og våkner ikke opp før trettendedag i julen. Fortellingens videre vei, så rir Olav straks til kirken for å fortelle om såkalte «draumane mange». Under drømmen har hovedpersonen en uhyggelig reise over bruen som skiller levendes land fra dødsriket, og sett av glimt av så vel i helvete som i paradis. Under dommedagssynet ser Olav Sankt Mikael og selve Kristus selv fra å dømme menneskenes sjeler i kampen mot djevelen. Diktet ses i lys av at det er en kamp mellom «de gode og de onde», representert av Sant Mikael, og de som kommer nordfra ledet av Grutte Gråskjeggje altså djevelen, som symboliserer Odin. Innholdet i teksten kan forstås som en oppfatning av synd, straff samt barmhjertighet.
«Han la seg ned på julaftanskvelden,
fekk den sterke søvnen.
Han vakna ikkje før om trettandedagen
da folket gjekk til kyrkja.
– Å det var Olaf Åknesonen som har sove så
lenge –
Han vakna ikkje før om trettandedagen
då sola rann i li.
I dag vil eg til kyrkja,
eg vil fortelje om draumen min.
– Det var …
Han vakna ikkje før om trettandedagen
då sola rann i li.
Då salar han den raske folen
og la på dei forgylte beisla.
– Det var …
No står du [presten] foran alteret
og legg ut teksten din.
Så står eg i kyrkjedøra,
eg vil fortelje om draumen min»
Sitatets tolking gjenskapes i hvordan Olav tolker sin drøm og hvordan han føler sin handling med å gjenfortelle sin drøm videre til kirken. Gjenfortellingen av drømmen kan ses som en plikt av Olav med å bistå kirkesamfunnet, samt redde sine medmennesker fra dødsriket til himmelriket ved å følge Kristus vei.
Draumkvedets opphav har sine røtter fra Telemark. Diktet er funnet av Jørgen Moe og Magnus Landstad som skrev med de første strofene i 1840 til Rikard Berges i perioden mellom 1910 – 1920. Draumkvedet finnes det gått over 100 nedtegnelser, men de fleste er små bruddstykker. Flere kjenner Draumkvedets verk gjennom vellykkede restitusjon, hvor han bygger på flere kilder og skaper en helhet fra det.
Draumkvedet kan ses som Norges svar på Dantes guddommelige komedie, dette var hva folkeminneviteren Olav Bø kalte det. Med Draumkvedet og Dantes guddommelige komedie har det flere likhetstrekk, dette kan ses gjennom hvordan begge karakterene vandrer gjennom dødsriket til himmelriket, hvor de møter djevelen, samt Kristus gjennom sine vandringer. Begge stykkene var ment som en motreformasjon for å fremme katolikkenes makt tilbake. Dantes komedie ble utgitt i 1307, mens Draumkvedet er ukjent.
Litteraturliste:
Bø, O. (11 april 2024). Draumkvedet. I store norske leksikon Draumkvedet – Store norske leksikon
- Moseid, T. (1993). Draumkvedet (Bilde). Privat Collection Olav Åstesons drøm ( Draumkvedet) – Olav Åstesons drøm ( Draumkvedet) – Moseid, Torvald – O. Væring Ramskeid, M. (1840). Draumkvedet–MarenRamskeid versjon. Canvas – universitetet i Agder Draumkvedet – Maren Ramskeids versjon med oversettelse.docx: NO-164-1 24H Å lese klassikere