Voluspà er en tekst jeg synes er spennende å forske på, den gir meg beskrivelsen av verdensbildet til nordmenn i den norrøne tidsalder, i den før-kristne tiden. Historie har vært et interessefelt for meg siden jeg var liten. Det har alltid vært spennende å lese norsk historie, om hvordan landet vårt ble til, de gamle kongesagaene og de gamle gudene. Odin som er den øverste guden innen norrøn mytologi besøker en spåkone, hvor hun forteller om hvordan jorden og menneskene ble skapt til, hvordan jorden en gang skal gå under og det skal komme en ny himmel og en ny jord. Den nedskrevne versjonen av teksten er skrevet i en brytningstid mellom den norrøne gudetroen og kristendommen, man regner med at den ble til på ca.700-800-tallet i muntlig form og at den ble nedskrevet på 1200-tallet på Island (Ødegård, 2013 s.198). Hvor mye som er blitt endret på i løpet av de århundrene for å tilpasse seg den nye troen kan man ikke vite sikkert, men gjennom å analysere den og sammenligne den med kristendommen så kan det gi oss en pekepinn.
Det er vanskelig å stadfeste nøyaktig når kristendommen kom til Norge da man har funnet kilder tilbake til konger som levde på 800-900 tallet, som Håkon den gode Adalsteinsfostre som ble oppfostret i England av Kong Adalstein. Videre var den nye troen ganske fremmed for nordboerne, tanken om tilgivelse og mildhet passet ikke inn i datidens kultur. Derfor ble kristendommen i stor grad tvunget på folk med våpen, og mange av de gamle skikkene ble fjernet eller erstattet av nye (Wisløff, 1966, s.52-57).
Snorre Sturlasson synes jeg er et spennende menneske, takket være han kan vi vite veldig mye om de gamle kongene og historien rundt både dem og samfunnet de levde i. I Edda (2008, s. 20-24) gir Snorre oss et innblikk i datidens verdensbilde og å menneskeliggjør Odin og flere av gudene ved å påstå at de var etterkommere av de gamle trojanerne fra det store Troja kjent fra antikkens fortellinger. Her bodde Tror (Tor) og Voden (Odin) og senere reiste nordover og etablerte seg der med familien. Dette kan være en måte å fjerne seg fra den gamle gudetroen ved å gi de en historie og menneskeliggjøre dem. Ifølge Sigurdsson var det ikke noen overordnet organisasjon som styrte, hvor høvdingen satt med makten (Sigurdsson 2011, s. 12-13). Da kristendommen fikk fotfeste i landet, ble det dannet en kirkeorganisasjon for å sikre troen og rett lære, og prester tok over rollen som forkynnere.
Selve teksten gir meg en forståelse av verden innen norrøn mytologi og det er flere ting man kunne si at stammer fra kristendommen. Både i den gamle og den nye troen starter det med to mennesker, Ask og Embla i den gamle og Adam og Eva i den nye (Ødegård 2013, s.31;1 Mos 1,26-27 Bibel 1988). Der Bibelen sier at menneskene ble skapt i Guds bilde sier den norrøne at gudene fant dem livløse og at Odin gav pust, Høne gav sjel og Lode gav blod, Gud gir liv til menneskene i kristendommen og gudene gir liv i den gamle tro.
De klareste likhetstrekkene som jeg finner etter å ha analysert teksten kommer mot slutten av Voluspà med kampen mellom det gode og det onde og opprettelsen av en ny himmel og en ny jord. Ragnarokk er navnet på endetiden i norrøn mytologi, jotnen Surt angriper både gudenes og menneskenes verden og de går opp i et flammehav. I Bibelen snakker man om slaget ved Harmageddon som skal være det siste slaget mellom det gode og det onde, etter det skal djevelen og hans følgesvenner kastes ned i ildsjøen og brenne for evig tid (Joh.åpn 16,16; 19,11-21; Ødegård 2013, s.65-67). Andre eksempler som jeg vil trekke frem er drapene på midgardsormen og fenrisulven med den onde djevelen som blir kastet ned i ildsjøen (Joh.åpn. 20,10; Ødegård 2013, s. 65-67).
Både i Johannes åpenbaring kap 21 og i Voluspå vers 57-63 blir det snakket om opprettelsen av en ny jord hvor det gamle skal gjenoppstå i det norrøne, mens man i kristendommen snakker om en plass hvor alt det onde og alle som utfører ondskap er kastet i ildsjøen og fjernet. Her synes jeg man kan se den klareste likheten mellom troene, for meg er begge fortellingene et forsøk på å vise at det gode alltid vinner og at ondskapen skal bli borte. Dette blir for meg et håp man gir til oss mennesker om det kommer til å gå bra uansett hvor vondt du må ha det nå.
For å oppsummere har det vært interessant å sammenlikne Voluspà og kristendommen. Vi har ingen skriftlige kilder av Voluspà før på 1200-tallet og man regner med at mye er blitt endre gjennom de muntlige gjenfortellingene siden fortellingen oppstod på 700-800-tallet. Det er flere påfallende likheter som både kan være tilfeldig eller et forsøk på å påvirke og tilpasse den gamle troen til den nye.
LITTERATURLISTE
Sigurdsson, Jon Vidar; Riisøy, Anne Irene 2011: Norsk historie 800-1536. Det norske samlaget, Oslo.
Sturlason, Snorre 2008: Edda. Vidarforlaget, Oslo
Wisløff, Carl Fredrik 1966: Norsk kirkehistorie bind 1. Lutherstiftelsen, Oslo Ødegård, Knut 2013: Edda-dikt, gjendikting og kommentarer