Ludvig Holberg blir ansett som Norges første feminist, og hadde meninger rundt likestilling som var langt forut for hans tid. Han mente blant annet at kvinner burde kunne sitte i byråd og domstoler, få utdannelse, kunne ta seg av økonomien på lik linje som menn og han snakket også om noe som kan sammenlignes med dagens barnetrygd. Holbergs roman Niels Klims hadde så radikale likestillingstanker for den tiden at den måtte bli gitt ut anonymt. Likestilling var ikke bare et tema i Niels Klims, men også i flere av hans andre verk, blant annet Erasmus Montanus.
I Erasmus Montanus er protagonisten Erasmus Montanus forlovet med Lisbed. Etter å ha studert i København har Erasmus Montanus fått en del kunnskap som de ikke har tilgang til på bygda hvor han kommer fra. Noe av den mest radikale kunnskapen Erasmus Montanus har tilegnet seg er at jorden er rund, mens de andre på bygda mener den er flat. På grunn av at Erasmus Montanus mener at jorden er rund får han ikke lov av Jeronimus som er faren til Lisbed å gifte seg med henne likevel.
Jeronimus ser på seg selv som den som bestemmer over Lisbed. Dette fører til et opprør fra Magdelone som er Lisbed sin mor. Hun mener at denne uenigheten om jorden er flat eller rund ikke er nok til at Erasmus Montanus og Lisbed ikke kan bli sammen. Dette ser vi i akt 3, scene 6. Hvor Magdelone sier «Jeg vil min tro også have noget at side heri, thi er hun jeres datter, så er hun også min.» Dette starter en diskusjon mellom Magdelone og Jeronimus om hvem som er «sjefsforelderen». Magdalene tar makten tilbake ved å påstå at man kan være helt sikker på at hun er Lisbed sin mor. Hun sier at det derimot ikke nødvendigvis er sikkert at Jeronimus er Lisbed sin far. Dette er et eksempel på et kvinneopprør mot den dominante stillingen menn har i samfunnet, som er et opprør som dukker opp i flere av Holberg sine verk. Stykket slutter med at Erasmus Montanus ender med å si at jorden er flat, selv om han vet det er feil for å slippe å bli soldat og for å få Lisbed.
Selv om store deler av verden fortsatt stiller de samme likestillingsspørsmålene som Holberg stilte på 1700-tallet, har vi i Norge kommet et langt stykke lenger. I Norge i dag er vi generelt veldig opptatt av likestilling og enige om at foreldrene ikke får avgjøre hvem barna sine skal gifte seg med/ være kjæreste med. På tross av dette er det fortsatt en tradisjon at kvinnen blir ledsaget opp alteret av et familiemedlem. Som oftest er det hennes far som følger henne. Jeg snakker nå bare om dette med heterofile par som eksempel fordi likekjønnede bryllup ikke fantes da stykke Erasmus Montanus ble skrevet.
Det at bruden blir ledsaget opp alteret av sin far/ annet familiemedlem er et symbol på at den som følger henne opp alteret «eier» henne, for så å gi henne bort til hennes mann som skal «eie» henne fra nå av. Selv om vi i Norge i dag generelt sett ikke har dette synet lenger, synes jeg det er veldig interessant at vi fortsatt holder på denne tradisjonen som symboliserer en mening vi egentlig ikke har. De fleste ser på bryllupsdagen som en av de lykkeligste og en av de viktigste dagene i deres liv. Dagen er der for å feire kjærligheten vi har for hverandre. Det blir da nesten som om vi feirer dette symbolet på et utdatert kvinnesyn og praksis. Kanskje er det mest uskyldig uten å helt tenke på hvilke symboler som egentlig ligger bak tradisjonen.
Litteraturliste:
Owesen, Ingeborg. 2015. Norsk likestillingshistorie. Oslo. Fagbokforlaget. S. 30-34.
Sejersted, Jørgen Magnus. 2009. Den litterære kanon 1700-1900. Aschehoug.
Holberg, Ludvig. 1731. Erasmus Montanus.
https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/skaun-kirkelige-fellesrad/bryllup/valgmuligheter/inngang/
dette var et interessant perspektiv. selv har jeg og skrevet om holbergs Erasmus Montanus, men likestillingsdelen har jeg ikke tatt for meg. jeg tok mer for meg andre ting som flertallstyranni og det at man kan utdanne seg helt bort fra virkeligheten og inn i en rent teoretisk verden. jeg synes du har et bra poeng med tanke på ekteskapsseremonien som fortsatt bærer med seg tradisjoner fra en tid med det som idag burde kunne kalles utdaterte fenomener. spørsmålet er om ikke det i mange tilfeller blir ønsket av de som gifter seg å gjøre det på den måten det gjøres? jeg ville selv ha antatt at hvis måten det praktiseres på kun er ønsket av noen andre enn brudeparet, så ville det antagelig vært avsluttet for en del år tilbake. mulig at jeg er på jordet, men hva tror du?
Mulig jeg var litt utydelig med poenget mitt i innlegget. Ja, brudeparret velger selv hvordan de skal gå opp alteret. De kan også velge å for eksempel gå opp alteret samtidig. Poenget mitt er at flertallet velger det tradisjonelle måten å gå opp alteret på som symboliserer meninger de egentlig ikke har. Ofte tenker kanskje ikke brudeparret en gang over hva det symboliserer. Poenget mitt i innlegget er altså ikke at noen blir tvunget til det eller at noen andre velger det for dem. Poenget mitt var at jeg synes det er problematisk med den symbolikken denne seremonien har, selv hvis det er selvvalgt.