«Er du feminist?» er et spørsmål jeg som ung kvinne relativt ofte blir spurt om. Når jeg får dette spørsmålet, får jeg alltid litt vondt inni meg. Ja, jeg er jo det, men jeg vet med meg selv at jeg alltids kunne vært mer engasjert og at jeg kanskje ikke alltid sier ifra når jeg hører nedsettende kommentarer eller seksualiserte vitser. Kanskje ligger det en grunnleggende frykt der for å bli latterliggjort.
Amtmannens Døtreav Camilla Collett ble utgitt i to bind. Det første i 1854 og det andre i 1855. Collett vokste opp i et mannsdominert samfunn tidlig på 1800-tallet. Boken er skrevet i en brytningstid i Norge mellom en gammel embetsmannskultur og et nytt borgerlig samfunn der det vokste frem en kritisk offentlighet. Samtidig er dette en tid hvor kvinners rettigheter begynner å ta form. Med Amtmannens Døtreer det mange som regner Collett som Norges første feminist. Da Norsk Kvinnesaksforening ble startet i 1884 ble Collett utnevnt til foreningens første æresmedlem. Collett sitt engasjement ble også tydeliggjort i hennes kritikk av Henrik Ibsen sitt verk Peer Gynt. Der retter hun kritikken mot karakteren Solveig, som vier sitt liv til å vente på Peer.
Amtmannens Døtre handler om Sofie og hennes tre søstre som alle ender opp som ulykkelig gift. Hovedpersonen i boken er den ene av amtmannens døtre, Sofie, som ender opp med å gifte seg med prost Rein, selv om hun egentlig er forelsket i huslæreren Georg Kold. Når prost Rein frir, blir Sofie presset til å godta frieriet fra flere hold. Blant annet fra sin mor, fru Ramm, og sin søster Louise:
”At giftes med den, vi elsker! – Hvilken Luksus! hvilke himmelstormende Fordringer! Nei, min Pige, det er ikke Meningen, at vi således skal tage Forskud på den himmelske Lyksalighed, at vi allerede hernede skal eie den fiks og færdig. Der er sørget derfor. Mændene betragter dette med Rette som et Indgreb i sine Rettigheder”
Louise ble selv ulykkelig gift, og forteller her til Sofie at det ikke er meningen at man skal gifte seg med en man elsker og at hun derfor må takke ja til prost Rein. Også Sofies far mener hun burde gifte seg med Rein: «Sofie! Provsten! Min lille Sofie! . . Nei, vil man se! . . Min stakkels Pige! . . . Det er jo en stor Lykke! sagde han og stirrede hen for sig». Ettersom Sofie blir påvirket av familien og ikke tør å være ærlig om sine følelser, gifter hun seg til slutt med prost Rein.
«O, Sofie, Sofie, hvorfor talte du ikke!» sier Kold til Sofie da hun til slutt forteller ham om sine følelser. Dette sitatet forteller om et sentralt tema i boken: tør man si det en mener? I boken tyder alt på at problemet kunne blitt løst dersom Sofie hadde turt å fortelle om sine følelser. Sofie er et bilde på datidens kvinner i et mannsdominert samfunn, som ble presset av de rundt henne til stillhet. Men tør kvinner å si det de mener i dagens mer likestilte samfunn?
Selv om Amtmannens Døtre ble utgitt for over 150 år siden, så kan det virke som om denne tematikken er nokså relevant i dag. Tidligere i høst ble det publisert et leserinnlegg i Kristiansands avis Fædrelandsvennenom tematikken feminisme i Vennesla. I dette leserinnlegget, som er basert på en masteroppgave, kommer det frem at flere unge jenter ikke tør eller ønsker å ytre seg i frykt for å latterliggjøres. Jentene det fortelles om i innlegget kunne blant annet fortelle at de ikke ytret sine meninger i frykt for å ikke passe inn i gjengen. Til sammenligning blir guttene hyllet dersom de engasjerer seg i debatter. Det kan virke som om jenter også i dag blir presset til stillhet i visse situasjoner fordi de opplever negative reaksjoner dersom de ytrer seg. Selv tror jeg at denne problematikken dessverre ikke er begrenset til å gjelde Vennesla og Sørlandet. Som en ung jente fra Østlandet kan jeg til en viss grad kjenne meg igjen i jentene fra Sørlandet og Sofie fra Amtmannens Døtre.
Feminisme i Norge har utviklet seg fra uønsket ekteskap med Camilla Colletts bok, til å handle om å snakke høyt og fremme sine synspunkter og sitt engasjement i samfunnet. Sofie turte ikke å si hennes ærlige mening, det gjør ikke alltid jentene i Vennesla, og det gjør strengt tatt ikke jeg heller. Med Amtmannens Døtre startet Camilla Collett en feminismebevegelse som mange unge kvinner i dag fortsatt ser viktigheten av å videreføre. Dessverre er det nok fortsatt mange som er redd for å bli latterliggjort.
Litteraturliste:
Andersen, P.T. (2012). Norsk Litteraturhistorie(2.utg.). Universitetsforlaget. Kap. 7, s. 214-220
Collett, C. (2022). Amtmannens Døtre(8. opplag). Gyldendal. Side 266, 298 og 307.
Ibsen, H. (2019). Peer Gynt(6. opplag). Gyldendal.
Leserinnlegg fra fvn: https://www.fvn.no/mening/debattinnlegg/i/76nEOv/det-er-vanskelig-aa-vaere-en-engasjert-jente-i-vennesla-og-paa-soerlandet
Veldig interessant blogg-innlegg, Vilde, og ikke minst en utrolig spennende artikkel du trekker klassikeren mot. Du knytter i høyeste grad tematikken i teksten opp mot noe som er dagsaktuelt, og ikke minst viktig her lokalt! Tror mange «menn» kan kjenne seg igjen i det som kommer frem i avisartikkelen, dette med feminist-begrepet. Samtidig er jeg helt sikker på at veldig mange ikke vet betydningen av begrepet feminisme. Måten du gjennomgående trekker inn sitater gjør at en opplever å bli kjent med verket uten nødvendigvis å ha lest det, noe som er med på å lokke meg over til å lese Amtmandens Døttre.
Tusen takk! Jeg er enig med deg i at kanskje mange ikke vet betydningen av begrepet, kanskje det er dette man må jobbe med? Så bra at du ønsker å lese Amtmandens Døttre.