I dag synes vi det er ganske naturlig at jorden er rund. Denne antagelsen har vært i vår vitenskapelige kanon så lenge at det føles som en oppfatning vi selv har opplevd. I tillegg er det mulig for å fly ut i verdensrommet og se på bilder av jorden fra verdensrommet.
Da «Erasmus Montanus eller Rasmus Berg» ble skrevet i 1722, var det også allment kjent at jorden ikke var flat, men det var likevel ikke usannsynlig at folk som ikke befattet seg med vitenskap i detalj, fortsatte å tro dette. Et fenomen som fortsatt eksisterer i dag.
Hvorfor det? Er alt bare konspirasjonsteorier? Eller pseudovitenskap? Eller kanskje en del av problemet ligger i vitenskapen selv?
Definisjonen av pseudovitenskap er:
«undersøkelser som presenteres som vitenskap, men som ikke oppfyller alminnelige krav til vitenskapelighet.»
snl.no
En forenklet definisjon av pseudovitenskap er at det er noe du tror på og ikke vet. En parallell funnet i Erasmus Montanus om religion.
“Hand svarer jo ikke til det jeg spør ham om.”
Det er ofte mangel på logisk sammenheng i argumentasjonen og kilden til kunnskapen er tvilsom. For Erasmus Montanus er dette representert ved Peer Degn. Av personlig forfengelighet vil han ikke innrømme at han faktisk ikke snakker latin. Dette er et problem for befolkningen, som må stole på lærde autoriteter i noen saker.
Og det vanligvis bare oppstå tviler på disse autoritetene når de motsier ens egen tro. Selv om Erasmus Montanus får autoritet gjennom studiene, står hans uttalelser i kontrast til den allmenne oppfatningen. Peer Degn har autoritet på grunn av sin kirkelige posisjon og støtter samtidig de allerede eksisterende antakelsene.
Selv fullstendig tull blir oppfattet som sant av noen mennesker fordi det kommer fra en autoritet. I tillegg kan årsakssammenhenger skape en «opplevelse av forståelse» som gjør det til en nærmest empirisk opplevelse. Det ser vi når Erasmus avslutter «Ergo, er Morlille en Stehn». Karakterer, som Jacob, stiller derimot spørsmålstegn ved Erasmus sine forklaringer fra starten, da de ikke har noen tilknytning til det virkelige liv.
«Rasmus Berger vel en klog Mand paa Himmelen, men en Nar paa Jorden.»
De fleste folkene i byen er engasjert i landbruket. Så hvilken relevans har det for de å diskutere noe som ikke angår dem i det hele tatt? Hvis Erasmus ikke bare hadde handlet om å ha rett, men hadde forsøkt å forklare – på dansk – hvorfor det betyr noe for dem at jorden er rund, kunne han vært mer vellykket.
For å konkludere er det tre ting som Erasmus kunne ha gjort bedre for å løse uenigheten med folk i byen. På den ene siden bør formidlingen av en ny kunnskap være forståelig, slik at den kan forstås og ikke bare blir en påstand. Det hjelper også å bygge på eksisterende tro eller forkunnskaper og ha tillit til vitenskapelige autoriteter. For det tredje er en viss relevans til eget liv viktig for befolkningen. Jeg tror det er derfor “Erasmus Montanus” er fortsatt aktuell i dag. Hvordan snakker vi om nye utviklinger i vitenskapen? Er der en dialog med folk som ikke drøfter med vitenskapen hver dag?
Hvis vi ser på folk i dag som tror på en flat jord, ville det være lett å le eller si at det er på grunn av deres utdannelse eller religiøse tro. I likhet med Erasmus Montanus som ikke tar byboerne på alvor. Men er ikke årsaken til konspirasjonsteorien mye mer at man ikke stoler på vitenskapelige eller politiske autoriteter? Så det hjelper ikke å bare kaste vitenskapelige fakta etter dem. Det handler også om å snakke om autoritetene de stoler på og bygge mer tillit til vitenskapelige autoriteter, om å gjøre det forståelig.
Kilder:
Holberg, L. (2007) Erasmus Montanus, eller Rasmus Berg: comoedie udi fem acter. Vigmostad & Bjørke
Andersen, P. T. (2001) Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget, kap. 5, s. 137-147.
Fischhoff, B. (2013). The sciences of science communication. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 110, s. 14033–14039. http://www.jstor.org/stable/42713428
Sejersted, J. M. (2010), Ludvig Holberg (1684-1754). Den norske litterære kanon 1700-1900 (s. 28-42). (Canvas)
Jeg syns dette var et veldig trffende innlegg. Jeg er enig i poengene du trekker angående mulige årsaker til faktaresistens og skepsis ovenfor vitenskap.
Det er klart et av de aspektene ved stykket jeg selv også syns virket som aller mest aktuelt for samfunn i dag.
Som i sitatene du har med, tror jeg virkelig Holberg satt spissen på noe en karakter vi kjenner igjen, som hever seg over andre i kraft av en autoritet de ikke nødvendigvis er fortjent.
Videre tror jeg ikke problemet ligger så mye i vitenskapene som de ligger i formidling og forvaltning av kunnskap. Det er jo også det jeg trekker ut fra hva du skriver videre i innlegget ditt.
Jeg hørte en gang en podkast, med en som sa noe slikt som at dem som aksepterer konspirasjonsteorier ikke egentlig bare har for lite tillit til vitenskaplige prosesser. Det er det at de en gang hadde hatt for mye tillit. Hvis man opplever at vitenskapene har ultimate svar på virkeligheten, blir bruddet med denne oppfatningen noe som kan resultere i en usunn skepsis ovenfor forskingsinstitusjoner. Så konspirasjonsteoretikere og andre såkalte skeptikere av ulike sorter har ofte (blant annet) en god dose sunn skepsis– de skulle kanskje bare gjerne vært like skeptisk ovenfor sitt eget verdensbilde. (Og så blir jo spørsmålet om hva som er den mest robuste samlingen oppfatninger etter dette). Denne selvransakelsen er jo hva motstanden til vår tids Montanus mangler. Mens monsøren selv, mangler vel ydmykheten du etterlyser i å formidle på en sunn måte.
Takk for kommentaren. Jeg synes også at Erasmus Montanus er et godt eksempel på at klassikere beholder sin status som klassikere ved fortsatt å være aktuelle i dag.
Jeg tror at vi har en flott blanding av flinke forskere og en interessert befolkning. Men befolkningen har bare ikke tid til å drøfte med vitenskapelig forskning så detaljert. Vanskeligheten ligger i å formidle vitenskap på en forståelig og samlet måte uten å miste verkets vitenskapelige karakter.
Jeg er helt enig med deg i at en viss skepsis også er viktig for vitenskapen selv. Så de kan stille spørsmål ved sine egne metoder fra tid til annen.
Under min research leste jeg også ofte at folk som tror på konspirasjonsteorier åpenbart har interesse for vitenskap. Det handler nå om å ha tillit til forskere og å kunne forstå forskningen deres.