Kunne vært Norges bidrag til Balladeon d’Or

Berit Opheim, som har formidlet Draumkvedet gjennom sang i over 20 år, utrykker at hun syntes det er fantastisk å kunne fremføre balladen foran andre mennesker. Hun sier det er ekstra flott å kunne fremføre det fine verket i selveste Nidarosdomen, og håper på at de som deltar på konserten vil kunne kjenne på håp, trøst og samhold inn i et nytt år med det som var enda et år med pandemi.

– Jeg opplever at det er så stor kjærlighet i det, både med tanke på hva som er det vanskeligste og letteste med å være menneske – og ikke minst det at alle skal få lov til å være seg selv, akkurat sånn de er, godta seg selv slik man er, sier Opheim.

Det er nedtegnet ulike versjoner av balladen, og jeg vil i dette blogginnlegget komme med eksempler fra teksten fra oversettelsen til Moltke Moe som ble skrevet rett før 1900-tallet. Draumkvedet er den mest kjente norske balladen, og en av de viktigste internasjonale bidragene Norge stiller med. Balladen handler om Olav Åsteson sin opplevelse mellom paradis og helvete etter han faller i dyp søvn på julaften, og våkner tretten dager senere. Det første han gjør da han våkner er å ri til kirken for å fortelle hva han har opplevd i drømmene sine. Han forteller om sin ferd over brua og dens utfordringer som skiller det levende liv og dødsriket. Han har samtidig sett glimt av paradis. I dette dommedagssynet har han blant annet sett Jesus i menneskenes kamp med Djevelen.

Det er ikke funnet noen eksakte bevis på akkurat når Draumkvedet ble til, men mye tyder på at verket stammer fra rundt perioden 1200-1300-tallet. Innholdet er katolsk, så verket stammer fra før reformasjonen. Temaer i Draumkvedet kan forstås som en visjon, eller syn av hva som skjer med oss mennesker etter vi dør.

I middelalderen og tiden rundt ble det benyttet sterke bilder for å minne oss mennesker på ulike aspekter og ting vi måtte være oppmerksomme på i livet. Kristendommen stod kjempesterkt i Norge på denne tiden, og en kan trekke flere linjer mellom Draumkvedet og ting som står i bibelen. Her kan en se på saligprisningene i Draumkvedet, som blant annet i strofe 50 sier:

Salig er den som i denne verda 
gir fattige mat:
han treng ikkje være redd i den andre verda
verken for hån eller hat.
   Tunga etc.

Et viktig aspekt innenfor kristendommen er nestekjærlighet, og at nestekjærligheten stammer fra et rent hjerte (1. Timoteus 1:5). Mennesker som gjør som vers 46-51 i Draumkvedet sier, vil oppnå Gode gjerningars løn, som sier noe om at en slipper lidelse på dommedagen. I moderne kristendom er skjærsilden mindre brukt, men var høyst aktuell i tiden Draumkvedet ble skrevet. Gjennom å være et godt medmenneske ville en få en mindre ubehagelig tid i mellomstadige i skjærsilden.  

Aktualiteten av Draumkvedet omhandler ikke bare nestekjærlighet, men handler også om hvordan mennesker kan oppleve livet som helt fantastisk, men samtidig utfordrende til tider. Dette har alltid vært en høyst aktuell tematikk, og vil aldri gå av moten. Strofe 10:

Eg har vore oppunder skyane
og nede i dei svarte dika.
Eg har sett heite helvete
og ein del av himmelriket.
   For etc.

Min personlige opplevelse da jeg leste verket var at jeg ble mer og mer fascinert over hvor aktuelt dette verket fortsatt er. Tankene mine streifer mot Berit Opheim som fremfører verket i selveste Nidarosdomen, og hvilken flott opplevelse det må ha vært å delta på denne fremførelsen. I teksten er det gode skildringer som bidrar til en mer interessant tekst, og jeg sitter med en følelse hvor jeg er i stand til å se for meg mye av handlingen som beskrives i skildringene. Leseren kan også oppleve å kjenne seg igjen i mye av det som blir skildret gjennom livet sitt, og alle mennesker har hatt opp og nedturer i løpet av livet sitt.

Kilder:

Draumkvedet etter Moltke Moes versjon. Canvas, NO-164, 2022, UiA.

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/draumkvedet-_-et-evig-mysterium-1.13854103

https://www.nidarosdomen.no/nyheter/2021/nar-jeg-synger-draumkvedet-er-det-noe-som-snakker-til-meg