Skjønnlitteratur tar utgangspunkt i fiktive mennesker og handlinger, men fortellingene inneholder allikevel ofte mye interessant kunnskap om virkelige forhold. Sigrid Undsets romantrilogi om Kristin Lavransdatter er et godt eksempel på dette. Fortellingen tar utgangspunkt i karakteren Kristin og hennes liv i Norge på 1300-tallet, og siktet på å være mest mulig historisk troverdig. I dette innlegget skal jeg se litt nærmere på den første boken i serien, kalt Kransen, og plukke ut scener derfra hvor vi kan lære noe om fortidens norske samfunn.
På et rent praktisk nivå kan det trekkes frem scener som peker på bygninger og lignende fra middelalderen. Dette finner vi et eksempel på når karakterene i fortellingen skal gå og legge seg:
«Om natten lå Erlend i ildhuset med svennene. I stuen sov Kristin hos fru Åshild i hennes seng og Eline Ormsdatter i den annen seng som var der.» (Undset 1996: 214).
Sitatet nevner to bygninger som fantes på et typisk middelalder-tun: ildhuset og stuen. Førstnevnte var et bygg med ildsted som i utgangspunktet ble brukt for tilberedning av mat, eksempelvis baking av flatbrød eller ølbrygging. Det utviklet seg etter hvert en skikk i Norge der bygningen også ble brukt som overnattingssted om sommeren, slik Erlend og svennene bruker den som (Dybdahl 2021). Det andre bygget, altså stuen, må ikke forveksles med den moderne betydningen av ordet. En stue refererer til hovedhuset folk bodde i på bygdene under middelalderen og utover tidlig nytid. Stuene hadde geografiske forskjeller arkitektonisk sett, men generelt hadde alle et hovedrom der folk både sov, lagde mat og spiste (Imsen & Winge 1999). I stuen der Kristin, fru Åshild og Eline sover berettes det om to senger. Dette var spesielt typisk for stuene i Setesdal hvor man bygget stuen med to senger i hovedrommet langs hver sin vegg vis-a-vis hverandre.
Men fortellingen om Kristin Lavransdatter er ikke bare en innføring i fortidens bygninger, men også en skildring av de større samfunnsstrukturene. I fortellingen har kristendommens innflytelse fått en sentral plass. Det er i historievitenskapen omdiskutert hvor stor betydning kristendommen som religion hadde på vanlige innbyggeres hverdagsliv i middelalderen (Hamm 2019). Kirken som institusjon er allikevel anerkjent for sin sterke samfunnsposisjon. I Kransen skildres både kirken og troens betydning for Kristin i et åndelig øyeblikk fra klosteret:
«Kristin stillet sitt lys på Sankt Laurentii akter og knelte på bedeskammelen. Hun stirret stivt inn i flammen, mens hun sakte leste Pater noster og Ave Maria. Litt efter litt var det som kjerteglansen omsluttet henne, stengte ute alt som var bortenfor henne og lyset. Hun kjente sitt hjerte åpne sig, strømmende over av takk og lov og kjærlighet til Gud og hans milde moder – de kom henne så nær.» (Undset 1996: 113).
Fortellingen om Kristin Lavransdatter er, som vist i eksemplene, en forestilling av hvordan norsk hverdagsliv på 1300-tallet kan ha utspilt seg. I dette innlegget er det blitt dratt frem scener fra boken der gjenstander og åndeliv knyttet den historiske middelalderen er beskrevet. På denne måten er Kristin Lavransdatter ikke bare en fortelling om fiksjonelle mennesker og handlinger, men også en formidler av historisk kunnskap og eller tolkning av sådan.
LITTERATUR:
Dybdahl, A. (2021, 7. november). Eldhus. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/eldhus.
Hamm, C. (2019, 20. august). Kristin Lavransdatter. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/Kristin_Lavransdatter.
Imsen, S. & Winge, H. (1999). Norsk Historisk Leksikon – kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800. (2. utg.). Cappelen Akademisk Forlag.
Undset, S. (1996). Kristin Lavransdatter – Kransen. (4. utg.). Gyldendal Norsk Forlag.