Overskriften kan virke krigersk, men er heldigvis bare et ordspill. Som innlegg har jeg kunnet velge ifra et skattkammer av klassikere å skrive om. Valget falt da på et stykke av Ludwig Holberg kjent som Erasmus Montanus. Stykket handler om en bondesønn som har gått på universitetet i København for så å komme hjem til sitt opphavssted.
Mange av de klassiske skjønnlitterære verker og teaterstykker har i sin tur blitt oppført som filmer etter hvert som den teknologien ble bedre. Det er som kjent en kunst å lage god film av en historie som det tidligere bare fantes bokversjoner av. Ringenes herre ble skrevet i bokversjon i slutten av første verdenskrig. Det faktum at det først etter år 2000 ble forsøkt en filmatisering av det enorme bokverket, sier en del om hvor vanskelig det kan være å flytte en historie fra ett medium til et annet. Sjansen er stor for at vi selv enten har opplevd å, eller kommer til å bli skuffet der en bok er blitt til film. Noen ganger er det motsatt, nemlig at en usedvanlig tunglest bok blir mye lettere å hanskes med ved at vi ser en filmatisert versjon. Dette siste kan nok påstås om Erasmus Montanus som i bokform er ganske tunglest. Man må holde tunga rett i munnen for å greie å holde følge med handlingen i boka.
Heldigvis har vi i form av norsk rikskringkasting et utvalg av opptak av det som tidligere ble kalt for fjernsynsteater. Nrk- vedlagt link (https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/1971/FTEA00001771#:~:text=https%3A//tv.nrk.no/se%3Fv%3DFTEA00001771)
har to versjoner liggende ute som letter oppgaven med å holde oversikt i boka. Det skal sies at boka nok får et nytt liv og at den går over i en ny dimensjon ved hjelp av de ekstremt gode skuespillerne som spiller sine roller i stykket. Grunnen til at boka er kronglete er både fordi det er en utdatert versjon av dansk, men og fordi det stadig byttes mellom personene som fører ordet. Det danske språket som er brukt i boka og som står i boka er utdatert som dansk. Hvis man som meg selv kjenner noen som er danske og ber de om å lese boka må de lese flere ganger før de forstår hva som står der. Det sier en del om språket som er brukt i boka. I handlingen finner vi Jeppe som er bonde. Hans sønn heter Rasmus Berg og skal komme hjem etter å ha studert i København. Rasmus berg har sendt brev hjem mens han har gått på skole. Ettersom det har blitt stadig mer latin i brevene har Jeppe måttet få hjelp av stedets degn til å oversette. En degn er en skrivekyndig person som skriver og oversetter tekst for den lokale presten. Det viser seg fort at den rasmus berg ikke er det samme som den som dro. Rasmus som har byttet navn til Erasmus Montanus, er blitt en upraktisk og ufordragelig skikkelse som har kommet hjem. Erasmus Montanus blir fort gjennomskuet av sin egen bror Jakob som kaller han monsieur dromedarius som tilsvar for at Erasmus Montanus ber om å bli kalt for noe annet enn når han dro og egentlig er. et interessant sitat er; ¨ men du er fortsatt en bondegutt mens jeg er en filosofikum bakkoloreus¨, sagt av Erasmus Montanus. I løpet av kort tid ser vi hvor selvhøytidelig han er og man kan ut ifra den ene scenen og det som blir sagt få en god forutanelse om veien videre i stykket.
Det som er i særklasse fascinerende med hele stykket er de ulike grunnene til at det er blitt en klassiker. I mye av sivilisasjonens kjente tid har det vært en konstant kamp mellom sentrum og periferi. Dette vises tydelig i stykket i form av at bondekulturen og bykulturen utkjemper en kamp mot hverandre. En annen grunn til at stykket er blitt en klassiker er hvordan det evner å fremvise kampen mellom teoretisk kunnskap og praktisk kunnskap. Enda en grunn kan være at tro, påstander og fakta ikke alltid er lett å skille.
Kjærlighet gjør som kjent blind. Mye bortforklaringer og ordkløyveri som fremsettes i stykket er fortsatt å finne i våre dager. Vi kan selv se på debatten på eksempelvis norsk rikskringkasting https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/1971/FTEA00001771#:~:text=https%3A//tv.nrk.no/se%3Fv%3DFTEA00001771 på tirsdager og se politikere og andre med embete bortforklare ting som ikke egentlig lar seg bortforklare. Vi opplever selv fortsatt det som heter flertallstyranniet altså at flertallet blir tillagt å ha rett selv når flertallet rent faktisk har feil. Erasmus Montanus må nemlig bøye seg for flertallet og gå med på at jorden er flat selv om den ikke er det.
Stykket er en klassiker fordi de kampene vi ser utspiller seg i stykket fortsatt utspiller seg den dag i dag. Forhåpentligvis gjelder dette ikke for om jorda er flat eller rund da. Etter å ha lest boka og sett stykket spilt av gode skuespillere på nrk.no, er nok de fleste med på at den gamle norske kanonen fortsatt skyter treffsikkert også i våre dager.
Litteraturliste:
Nrk.no https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/1971/FTEA00001771#:~:text=https%3A//tv.nrk.no/se%3Fv%3DFTEA00001771 linken er til norsk rikskringkasting sin ene versjon av Erasmus Montanus.
Ludwig Holberg, Erasmus Montanus ( 2007), Vigmostad& Bjørke as, Bergen. Trykket 2017 opplag nummer 9.