I Fædrelandsvennen kan vi i disse dager lese om hvordan en journalist som våget å være kjerringa mot strømmen, var sentral for oppklaringen av tidenes verste justismord i Norge. Integritet, engasjement og manglende frykt for sentrale maktinstitusjoner var viktige elementer i dette arbeidet.
Aasmund Olavsson Vinje var journalist, lyriker og kjerringa mot strømmen på mange måter, i en 20-års periode for 150-170 år siden. Det var i liten grad krim og nyhetsjournalistikk han bedrev, men integritet hadde han, og fryktløs var han i sin journalistiske gjerning. En fattig husmannssønn fra Øvre Telemark som etter mange år, og ved siden av andre jobber studerte og avla embetseksamen i juss. Etter hvert fikk han jobb som kopist i justisdepartementet. Etter en stund ble han dog oppsagt fordi han i sin andre jobb som journalist, åpenlyst kritiserte regjerningen, – sin egen arbeidsgiver. Det er denne kompromissløse viljen til å ta ansvar som samfunnets vaktbikkje som fasinerer meg. Han analyserte og kommenterte forskjellige aspekter ved samfunnet og informerte befolkningen om det han mente var viktig for å sikre en positiv utvikling av demokratiet. Vinje er nok mest kjent som landsmålsforkjemper sammen med Ivar Aasen, og for sitt ukemagasin Dølen som han utga på Landsmål fra 1858-1870. Uavhengig av målsaken satt han en helt ny standard for journalistikk i Norge.
Fra 1851 til 1859 arbeidet han for Drammens tidende som korrespondent i hovedstaden. Det var i disse årene mens han fortsatt skrev på dansk-norsk at han utviklet sin kompromissløse stil med den skarpe pennen, humor, satirisk brodd og total mangel på respekt for autoriteter og institusjoner. Han fortsatte på samme vis i Dølen, men da på landsmål. Han analyserte og kommenterte alle mulige fenomener som han fant interessant. Det kunne være innenriks og utenrikspolitikk, litteratur og teater. Hans kritiske anmeldelse av Bjørnstjerne Bjørnsons roman Arne, ble fordelt over tre nummer og blir av mange regnet som tidenes slakt i norsk litteratur. En annen som fikk så hatten passet var dikteren Andreas Munch. Da han ga ut diktsamlingen Sorg og Trøst, tok Vinje et oppgjør med det han mente var gråtkvalt poesi:
«Jeg fandt Munchs Digte upoetiske, Metriken sløv og Munchs Digterpersonlighed af en saa underordnet Natur, at han skulde være saa god at sørge privat som vi Andre, og ikke gaa hen og sørge for Verdens Øine»
«Skulde enhver Enkemand sende ud i Verden en Taareperse af daarlige Rim og dagligdagse Tanker, skjønner jeg ikke vel, hvad Enden skulde blive.
Henrik Ibsen, Vinjes gamle venn og studiekamerat blir heller ikke spart. Når Hærmendene på Hælgeland kom ut, skrev Vinje riktignok at det var noe av det beste som var skrevet på det dansk-norske språk. Men, sier han:
«Dei barbariske sagaheltane hans kan ein vel heller ikkje ta heilt alvorleg. Ambisjonen kan sjå ut til å ha vore større enn evna. Ibsen syner seg som «Væslegut, der hæver en Hugøx saa diger og tung, at han i staden for at hugge selv falder i Bakken under den»
Han sparket høyt og lavt, og var ikke redd for å utfordre sømmeligheten. I en artikkel sammenlikner han den unge staten med ei jente som speiler seg i ei vannbøtte (ein saa).
«ho stod og spegla seg i ein Saa
og gret for Pattane var for smaa.»
I tillegg til journalistikken, er både reiseskildringene og mange av diktene hans blitt en del av den norske kulturarven. Alle som har hatt kjærlighetssorg kan nok kjenne seg igjen i følgende linjer:
«Den dag kjem aldri at eg deg gløymer;
for om eg søver, eg om deg drøymer.
Om natt og dag er du like nær,
og best eg ser deg når mørkt det er.»
Vinje var talentfull, kompromissløs og i mange sammenhenger kjerringa mot strømmen. Hans livsoppgave handlet om å formidle kunnskap og kultur til folket. Og spesielt til de som ikke satt øverst ved bordet. Ved å bruke både humor og det dypeste alvor, samt variere form og sjanger, fikk han gjennomslag, og satte spor hos de fleste som leste han. Så langt er han også den eneste journalisten i den norske litteraturkanon.
Kilder:
Andersen, P. T. (2012) Norsk litteraturhistorie. kap. 7, s.222-225. Universitetsforlaget.
Bokselskap.no – om Vinje, https://www.bokselskap.no/forfattere/vinje. Hentet 25.10.22.
Utdrag fra Dølen I-II, Canvas NO-164, UiA 2022.
Vesaas: O. (2001) A.O. Vinje. Ein tankens hærmann, Cappelen.