Jeg vet ikke med dere, men jeg har enda ikke sett den nye Askeladden-filmen. Jeg har vurdert det flere ganger, men hver gang, så klarer jeg det ikke. Jeg vet jo at den mest sannsynlig er bra, ettersom det er Askeladden tema. For min del, så vil jeg ikke se den. Jeg ønsker ikke å ødelegge minnene, tankene og følelsene som henger sammen med Askeladden fra da jeg var liten. Alle har fra de var små blitt fortalt eventyr. «Det var en gang …» vekker mange minner, og det tror jeg at det gjør for de fleste. Enten man satt rundt bålet på speideren og fortalte skumle historier, eller når man ble fortalt eventyr før leggetid.
Eventyr handler ofte om prinsesser, troll, halvekongeriker, mirakler, oppdrag som må overvinnes, sterk mot svak og «jeg fant, jeg fant». Jeg tror spesielt sistnevnte bidro til mye moro i barndommen. Alle ville være som Askeladden, spesielt de som var yngst i søskenflokken. For Askeladden vant alltid over brødrene sine Per og Pål, de som alltid trodde de var klokest og best.
«Jeg fant, jeg fant!» ropte han
«Hva fant du?» spurte brødrene.
«Jeg fant en død skjærunge,» sa han.
«Fy, kast´n! Hva gjør du med den? Sa de to, som alltid trodde at de var de klokeste.
«Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den.» sa Askeladden.
– Prinsessen som ingen kunne målbinde
Prinsessen som skal målbindes er hard mot frierne, og når begge brødrene senere driter seg ut fremfor prinsessa, bruker Askeladden den døde skjærunge for å skille seg ut i mengden. Resten av gjenstandene han finner på veien blir også brukt til dette, og prinsessen ender til slutt med å bli målbunden. Askeladden er den snarrådige helt, han er på lag med de gode hjelperne, kjemper mot det dummet trollet og vinner prinsessa. Jeg tror at det moralske budskapet er at man bør være som Askeladden, snill, smart og god mot andre. Dersom man er gode mot andre man møter på, vil man få en belønning for dette. Det er jo en fin måte å lære barn om den gylne regelen. Jeg vil også si at man kan lære litt om livet av disse eventyrene. Det å jobbe hardt, tro på seg selv og å ta prøvene i livet som de kommer er noe eventyrene viser oss. Hvordan man håndterer disse prøvene, vil si noe om veien videre.
Jeg har flere ganger blitt skuffet over nye versjoner av eventyrene, og det er nok derfor jeg enda ikke har sett Askeladden. De eventyrene er så legendariske at man ikke ønsker at dette skal bli ødelagt. Kanskje jeg også vil holde på det barnslige, og ikke minst tiden jeg opplevde eventyrene for første gang. Jeg vil holde på en tid uten bekymring eller uro, i stede for livet som er nå. Med eksamen, kaos og en kanskje ikke så lykkelig slutt som man drømte om som liten.
Folkediktingen ble samlet og skrevet ned av Asbjørnsen & Moe i perioden 1830-40 årene. De kom frem i en periode hvor man ønsket å bygge opp den norske kultur, samle nasjonen og samle det norske folk og dets språk. Den samme perioden kalles for nasjonalromantikken, men eventyret er ikke ment som dette opprinnelig. Eventyrene som kom frem i nasjonalromantikken handlet om å gi folket en stemme, sette lyskasteren på «ekte nordmenn». Eventyr er en sjanger som har eksistert i all verdens tid, hvor man til å med kan trekke tråder tilbake til den norrøne periode, om ikke enda lengre tilbake. Eventyr er egentlig bare muntlige fortellinger, som senere (1800-tallet) ble nedskrevet. Mennesker på bygda har i alle tider fortalt historier om ting som har skjedd i lokalmiljøet, eller som de har blitt fortalt av andre. Til å med Asbjørnsen & Moe sine eventyr kan knyttes til europeisk middelalderdiktning.
Eventyrene har også blitt redigert, slik at det skulle bli bedre og mer spennende å lese for mottakerne av eventyrene. Redigeringen ble gjort for å få frem mer komikk, særnorske trekk og naturskildringer. De erotiske eventyrene måtte gjerne modereres for å bli mer mottakelige.
Jeg tror alle i hele verden er enige om at troll bare finnes i Norge. I suvenirbutikker over hele landet, kan man hvert fall finne mange typer troll. Trollet blir ikke beskrevet til den minste detalj i eventyrene, da fokuset ikke ligger på bildeskaping. Heldigvis har vi hatt noen illustratører som har bidratt til å skape bilder av eventyrene. Theodor Kittelsen er en som har billedliggjort trollet. For min del er Ivo Caprino den som har de beste animasjoner, spesielt av «Askeladden som kappåt med trollet» og «Askeladden og de gode hjelperne». Selv om dukkene her kunne være litt skumle når en var barn, er det dette jeg vil se dersom jeg skal se en film om Askeladden. I eventyret om Askeladden som kappåt med trollet får man ikke mer skildring av trollet enn:
«et stort, digert troll»
– Askeladden som kappåt med trollet
Som sagt så har jeg enda ikke sett den nye filmen av Askeladden. Jeg vil heller ikke se den. Ingenting kan slå Ivo Caprino sine versjoner, og alt annet vil bare ødelegge. Jeg vil nesten påstå at det store, stygge trollet her er de nye versjonene av gamle kjære eventyr. For trollet i alle eventyr vil bare ødelegge, slik som flere nyskapinger av eventyr kan gjøre. Jeg vil huske Askeladden som den blonde storøyde gutten som du finner i Ivo Caprino sine animasjoner, ikke den gutten som er et ekte menneske på film. Det tar nesten bort det eventyrlige med eventyret.
Kilder:
Andersen, Per T. (2012) Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget. Oslo
Asbjørnsen, Moe (1975) Norske Folkeeventyr. Gyldendal norsk forlag. Oslo
Bilde 1: Hentet fra: https://i.pinimg.com/originals/53/a6/14/53a61454c4f1b36bdf36360cb08e0b57.jpg
Bilde 2: Hentet fra: https://cdn-az.allevents.in/events1/banners/9a9317c60e4354dff1e81bb1ca8a77b9ccce57c4493dad078a110c9af0061522-rimg-w960-h540-gmir.jpg?v=1666849499