Da jeg skulle finne ut av hva jeg skulle skrive om tenkte jeg lenge, men da jeg begynte å lese Sigrid Undset sin roman Kristin Lavransdatter – Kransen, så jeg noe interessant. Kristin Lavransdatter blir i begynnelsen av Kransen pålagt av foreldrene å gifte seg med Simon, noe hun selv ikke føler er riktig for henne (Undset, 2015). For en stund siden kom jeg over dette leserinnlegget i forbindelse med TV-aksjonen 2021, og ble opplyst om at det er hele 12 millioner jenter i nåtidens samfunn som blir giftet bort i ung alder hvert år (Aamir, 2021). Det er mye, veldig mye, spesielt i dagens moderne samfunn å være.
Kristin Lavransdatter er oppvokst i en streng katolsk tro, og forelsker seg i en mann som blir sett på som upassende for henne. Både familien og samfunnet legger forventninger til Kristin, men hun vet selv hva hun vil. Dette viser et brudd med de forventingene familien og samfunnet legger på henne (Undset, 2015).
…hun var mindre redd for å bli grepet i synden sammen med Erlend enn for å stå frem alene og si til Simon og til sin far hva som lå henne på hjertet
(Undset, 2015).
Til tross for at foreldrene har arrangert ekteskap med Simon, så har Kristin lagt hjertet sitt hos Erlend og står i et dilemma om å følge eget hjerte eller forventningene foreldrene pålegger. Å skulle bryte med foreldrenes og samfunnets, og ikke minst troens, forventninger kan være ganske sårt. Denne bokas handling er lagt til middelalderen på 1300-tallet men ble utgitt i 1920 (Undset, 2015). Hvordan kan en bok som er over 100 år gammel, og som har en historie fra enda lengre siden fremdeles være aktuell i det moderne samfunnet vi lever i nå? Kristin Lavransdatter er den dag i dag ikke bare aktuell på scener på Det norske teateret, men den kan også dras linjer til dagens samfunn, og nåtidens ungdom kan på mange måter også kjenne seg igjen i denne problemstillingen (Lilleslåtten, 2023).
I Norge er det ulovlig å tvinge noen til ekteskap, derfor er ikke denne problemstillingen nødvendigvis nærliggende i praktisk forstand i Norge. I India for eksempel er dette et mer nærliggende problem og tvangsekteskap er noe som foregår svært ofte, til tross for at det også står oppført av FNs konvensjonen at ekteskap skal samtykkes. Det er kjapt å tenke at denne historien ikke vil appellere til det norske folk som ikke har et slikt problem, men til tross for det så er det likevel flere sider ved Kristin Lavransdatter som kan appellere til det norske folk. Dagens ungdom kan også føle at de «svikter» foreldrene eller føle seg styrket av å ikke gjøre slik foreldrene og samfunnet ønsker men å følge hjertet. Å være pliktoppfyllende overfor foreldrene og samfunnets normer er noe som fremdeles er aktuelt den dag i dag, og spesielt i land som India hvor disse forventningene ofte er mye sterkere.
Litteraturliste
Aamir, A. (2021, 30.september). Vet du hvor mange jenter som blir giftet bort mens du leser denne teksten? Aftenposten. Hentet 22.oktober fra
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement (2010). Konvensjoner og lover om tvangsekteskap. Regjeringen. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/tvangsekteskap/loverogkonvensjoner.pdf
Lilleslåtten, M. (2023, 24.juni). – Det gjør livet ditt bedre å lese Kristin Lavransadatter. Hentet 25.oktober fra https://forskning.no/boker-litteratur-partner/det-gjor-livet-ditt-bedre-a-lese-kristin-lavransdatter/2215392
Undset, S. (2015). Kristin Lavransdatter. Aschehoug.
Spennende lesing, jeg hadde aldri tenkt over hvordan stykket kan appellere til utfordringene dagens ungdom har. Og ante ikke at tvangsekteskap i India er så omfattende og kan gi oss en dypere forståelse for stykket. Det er kjempe interessant når gamle tekster kan være så relevante i dagens samfunn så jeg synes du har gjort en bra jobb med å trekke linjer i dette innlegget 😊
Takk for fin kommentar! Jeg er også helt enig i at det er interessant at såpass gamle tekster kan ha relevans den dag i dag. Etter å ha lest flere av innleggene som har kommet på denne bloggen, er det tydelig at flere av klassikerne også kan ha en relevans til dagens moderne samfunn 🙂
Veldig enig i at Kristins historier er relevant i dag – kanskje spesielt for unge kvinner. Jeg har fokusert på noe av det samme i mitt blogg-innlegg. Selv om ikke tvangsekteskap er lovlig i Norge, så forkommer det, noen unge kvinner presses inn i roller og ekteskap som de ikke vil – ofte kalles dette negativ sosial kontroll. Dette forkommer mange vestlige land også, men kommer sjelden til overflaten. Heldigvis har enkelte kvinner stått fram og fortalt om dette, noen har også skrevet bok – Abida Raja for eksempel. Anbefaler lesing av denne hvis en finner temaet interessant.