Litteraturen serverer oss flere sterke, intelligente og komplekse kvinnelige karakterer. Hvorfor ender disse kvinnene ofte opp med å bli «temmet» og vunnet over av en mann? Kan ikke kvinnen få leve i sin egen individualitet i litteraturen? I folkeeventyret Prinsessen som ingen kunne målbinde, gjengitt av Asbjørnsen og Moe, møter vi på nettopp denne problemstillingen. Vi blir presentert for en klok og skarp jente som utfordrer mennene rundt seg med ord og intellekt. Likevel er det ikke dette historien legger vekt på. Historien baserer seg rundt hvordan mennene kan «målbinde» jenta, og hvordan hennes stillhet blir en seier. Disse gamle kjønnsrollene har fortsatt lignende mønstre i dagens samfunn, og det gjør meg sint!
I eventyret møter vi en jente som kan virke uvanlig for sin tid. Hun var kvikk, selvstendig og intelligent. Å anvende ord var ingen sak for prinsessen. Dette ble dog ikke sett på som noen bragd. Hennes skarpe personlighet ble sett på som både vanskelig og vrang.
«Det var engang en konge; han hadde en datter som var så vrien og vrang i ord at ingen kunne målbinde henne, og derfor lovte han ut at den som kunne gjøre det, skulle få prinsessen og halve kongeriket attpå»
(Asbjørnsen & Moe, 1957)
Tendensen å bli truet av en sterk kvinnelig karakter finner vi også i folkeeventyr som Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen & Moe, 1957). Her endte en kvinnes vranghet i en manns forsøk på å drukne henne. Et drapsforsøk for å få henne til å tie altså. Er dette en humoristisk glorifisering av vold i nære relasjoner? Statistikken for vold i nære relasjoner i dag viser at dette, så beklagelig som det er, også har relevans i dag (Krisesentersekretariatet, 2022).
Hvis ikke disse historiene skriker maskulin usikkerhet så vet ikke jeg. Ikke bare måtte kongen i Prinsessen ingen kunne målbinde (Asbjørnsen & Moe, 1957) love bort halve kongeriket grunnet hans egen datter sitt intellekt, men hele riket måtte også tilkalles for å klare å finne prinsessens likemann. Dette viser hvor truet samfunnet var (og er?) av en kunnskapsrik og smart jente.
Naturligvis ønsket flere landsmenn seg en del av halve kongeriket. Hvem hadde ikke ønsket det? Dermed satte Askeladden og brødrene kursen mot slottet for å målbinde prinsessen. Askeladden sine to brødre tok nok lettere på oppgaven enn de burde, og fikk smake på svijernene deretter. Sørgelig. Askeladden derimot klarte å vri på prinsessens ord og målbinde henne – akkurat slik oppgaven lød! Ikke bare klarte han å temme den vriene prinsessa og få henne til å tie – han fikk nå halve kongeriket og prinsessa som tilleggspremie!
På tross av at dette folkeeventyret først kom på trykk i 1843, så henger noen av disse patriarkalske trekkene fortsatt igjen i samfunnet, til vår fortvilelse. I media vi konsumerer – nå som da – ser vi hvordan kvinnen blir undertrykket i forhold med menn. Dette gjelder i alt fra Twilight til Modern Family og Ex on the Beach. I Twilight møter vi en åpen og individuell karakter: Bella Swan. Etter hennes oppdagelse av Edward Cullen mister historien fokuset på Bella som enkeltmenneske, og fokuserer etter hvert kun på Bella i forhold til mennene hun omgås. I humorserien Modern Family følger vi tre ulike familier som tar del av en storfamilie. I Dunphy-familien ser vi dynamikken mellom ektemann Phil og konen Claire. At Claire er velartikulert, opptatt av kontroll og bestemt blir sett på som en svakhet – ikke en styrke. Motparten hennes Phil kan oppfattes som mer uansvarlig og morsom, og forgudes nærmest av dem rundt han (og publikummet som konsumerer serien). I reality som Ex on the Beach møter vi også kjønnsroller: kvinnene skal ikke snakke for høyt og være pene, mens mennene kan hoie så høyt de vil uten konsekvenser.
På tross av å ha kommet langt, så lever gamle kjønnsroller i beste velgående. Enkelt sagt, så sliter samfunnet fortsatt med å akseptere sterke kvinnelige karakterer om det gjelder TV, litteratur eller realitet. Man kan nesten si at Prinsessen som ingen kunne målbinde er et speilbilde av det moderne samfunnet i dag. Konseptet om å tie en sterk kvinne, og se ned på henne hvis ikke er utbredt rundt oss. Å trekke paralleller mellom eldre litteratur og nyere media viser viktigheten av det. Vi trenger å se på verden med et kritisk blikk. På den måten kan vi løfte blikket i den virkelige verden og se hvor langt vi har kommet, men samtidig se hvor lang vei vi har å gå. Den faktiske utfordringen er ikke å «temme kvinnen», men å temme samfunnets ønske om å gjøre det.
Litteraturliste:
Asbjørnsen, P. C., & Moe, J. (1957). Kjerringa mot strømmen. I Samlede Eventyr. Odlo: Gyldendal Norsk Forlag.
Asbjørnsen, P. C., & Moe, J. (1957). Prinsessen ingen kunne målbinde. I Samlede Eventyr. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Krisesentersekretariatet. (2022). Tall og statistikk. Hentet fra krisesenter.com: https://www.krisesenter.com/tall-og-statistikk/#toggle-id-1
Interessant og spennende blogg-innlegg! Du tar opp viktig tematikk med folkeeventyrene og bruker flere eksempler for å underbygge analysen din, med gode referanser fra tekstene. Jeg liker spesielt at du tar et kritisk blikk på eventyrene og åssen vi kan se disse mannsjåvinistiske holdningene i kvinnerepresentasjoner i dagens populærkultur. Det er veldig interessant åssen flere av våre nasjonsbyggende fortellinger inneholder menn som må gjøre noe stort og imponerende for å vinne over (eller «målbinde») en kvinne. Kvinner i disse fortellingene blir slags priser som må vinnes, og blir derfor ganske objektinfisert. Et annet eksempel jeg nettopp kom på er åssen Harald Hårfagre er nødt til å erobre/forene Norge for å kunne gifte seg med Gyda.
Hovedfokuset ditt ligger i kontinuitetene mellom da og nå. Du nevner at det har skjedd et brudd og at vi har «kommet langt», men for å være litt kritisk kunne du kommet med et par eksempler på sterke kvinner i moderne populærkultur.. Noen jeg kom på i farta «Alien» (1979), «Kill Bill» (2003/2004) og «Mamma Mia!» (2008). Dette kunne fått fram nyansene i moderne kultur litt tydeligere.
Alt i alt så synes jeg du skreiv et kult og tankevekkende innlegg!
Hei! Tusen takk for fin og innsiktsfull kommentar! Det er gøy at du kommer med innspill til flere nasjonsbyggende fortellinger som bygger på samme mannssjåvinistiske prinsipp. Det er veldig interessant når paralleller kan trekkes på den måten. Å nevne sterke kvinnelige karakterer i dagens populærkultur kunne absolutt løftet teksten i sin avslutning. Tar det med meg videre, og takk for tilbakemelding!