Pannekaken, Norges første selvstendige kvinne

Jeg lagde nylig pannekaker, og som den selvstendige og voksne kvinnen jeg er tenkte jeg at det skulle gå helt fint. Det hadde vært salg på pannekakemix på Kiwi så alt jeg gjorde var å tilsette vann til pannekakepulveret. Hvor vanskelig skulle det være?

Det skulle jammen være vanskelig nok til at jeg skulle sette innmari stor pris på moren min som ofte lagde pannekaker til oss, etter at morfar fortalte eventyret om Pannekaken som trillet av gårde. Når jeg selv skulle prøve meg på pannekaker, for første gang i en alder av 19, skjønte jeg heller ikke hvordan man kunne lage en så rund pannekake. Så rund at den kunne trille nedover veien som en fotball sparket av Haaland på kunstgressbane. Det er bra jobbet av Kone krone, men den stakkars Pannekaken kan ikke ha hatt det så bra når den dro i slik hast vekk fra stekepanna.

De norske folkeeventyrene ble først utgitt i hefter i 1841, og senere i samlede bind i 1845 og 1848. Dette var etter at Asbjørnsen og Moe hadde samlet inn fortellinger fra hele landet. Blant disse eventyrene kunne vi finne eventyret «Pannekaken». I dette eventyret møter vi på Pannekaken som rømmer og møter på syv skapninger som repeterer seg selv i samtalene deres. Tallet syv og repetisjoner er to trekk som er veldig typisk for eventyr. Som liten så elsket jeg dette eventyret, men når jeg tenker på det så er det et mye mørkere eventyr enn det man tror ved første lesing. Pannekaken vil bare leve, men blir stadig stoppet opp av andre skapninger. Det første Pannekaken møter på er Mann brann. «Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg,» sier mannen og Pannekaken fortsetter å rømme. «Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg,» sier Høne pøne, og slik fortsetter det.

Plutselig ble jeg dratt tilbake til kvelder i Oslo sentrum med både fulle og litt fulle menn i gatene som roper etter oss jenter. Var pannekaken den første til å bli catcalled? Vi har ikke en god norsk oversettelse av det å bli catcalled, men ifølge Cambridge dictionary er definisjonen på catcalling: «a loud insulting remark or whistle, usually expressing unwanted sexual interest». (Cambridge dictionary, 2025) Måten pannekaken blir ropt på av alle den møter på kan minne om dette.

Det starter allerede i starten av eventyret hvor Kone krone og De syv skrikerungene står rundt Pannekaken og bare vil spise den. «se bare hvor tykk og velnøyd den ligger der,» sier Kone krone og Pannekaken blir livredd. Pannekaken blir kun dømt basert på dets utseende. Kvinner i dag blir dømt på sosiale medier basert på hva de poster. Kvinner i dag blir ropt på i gatene hvis de har på seg klær med litt mye utringinger. Dette er klær som de har på fordi de selv føler seg komfortabel i det. De har ikke lyst til å måtte dekke seg til, akkurat slik som Pannekaken ikke har lyst til å flykte fra alle disse skapningene som vil ta en bit av den.

Så hva om Pannekaken egentlig er en kvinne, og Kone krone, Gamlefar`n, De sju skrikerungene, Mann brann, Høne pøne, Hane pane, Ande vande og Gåse våse alle er menn. De er alle menn som vil ha en bit av kvinnen. Dette er et gammelt eventyr som mest sannsynlig har blitt fortalt i generasjoner før det ble skrevet ned, men kanskje var dette eventyret forut for sin tid. Når jeg leste dette eventyret på nytt i voksen alder, og la merke til disse likhetene mellom kvinnen og pannekaken, valgte jeg å lese eventyret allegorisk. Dette for å lese eventyret på en ny måte som gir det en ny aktualitet i sammenhengen mellom Pannekaken og kvinnen.  

Pannekaken flykter og kommer seg unna alle mennene, men så kommer hun til Gylte grisesylte. «Nei, bi litt…du trenger ikke til å bråfly slik, vi to kan da gå i mak og slå følge over skogen; det skal ikke være riktig trygt der,» sier grisen. Slik som mange menn kan de virke hyggelige i starten, og pannekaken som bare har møtt på uhyggelige folk faller for det. Eventyret får en tragisk slutt når Pannekaken tror den skal få hjelp, men blir istedenfor spist av grisen. Når Pannekaken er en kvinne kan vi se på det som at hun har brukt livet sitt på å flykte fra menn som bare vil kontrollere henne. Tidlig på 1800-tallet var det vanskelig for kvinnen å være selvstendig, men i den andre halvdelen ble kvinners rettigheter gradvis kjempet frem av både kvinner og menn. Camilla Collett var kjent forfatter og kvinnesaksforkjemper og ble inspirert i flere av sine essays av det norske folkeeventyret «Kjerringa mot strømmen». Collett så deler av seg selv i kjerringa som var så sta og endte opp med å flyte oppover elva, mot strømmen, istedenfor med.  Dette kan kobles til kvinnekampen, og hvordan man er nødt til å stå opp for seg selv og mot andre for å gjøre en forskjell. Akkurat som kjerringa prøvde Pannekaken seg, og ville trosse grensene til samfunnet, men Pannekaken faller for sjarmen til slutt og ender likevel opp i et usunt og bestemmende forhold med en mann.

Pannekaken kjempet for feminismen før det i det hele tatt ble en stor ting i samfunnet. Eventyret kom ut før kvinnekampen startet ordentlig, og allegorisk sett kan Pannekaken være en vri på en kvinnes historie. Pannekaken endte opp akkurat der det var ment for den å ende opp på den tiden; i magen til en annen. Kvinnene på den tiden endte alltid opp i armene på en mann. I dagens samfunn trenger ikke kvinner en mann for å overleve. I en moderne nyskriving av eventyret «Pannekaken» vil ikke Pannekaken ende opp spist, men heller som en sterk og stolt kvinne i sitt eget pannekakepalass.

Og da kvinnen ikke flyktet lenger, er ikke regla lenger heller.

Kildeliste

Asbjørnsen og Moe. (1845). Pannekaka. I Norske Folkeeventyr.

Beyer, E. (2024, mai 10). Asbjørnsen og Moe. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/Asbj%C3%B8rnsen_og_Moe

Cambridge dictionary. (2025). Catcall. Hentet fra Cambridge dictionary: https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/catcall

Lønnå, E. (2019, april 19). Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913

Ørjasæter, K. (2025, mars 25). Camilla Collett. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/Camilla_Collett

Skrevet av Miriam Fauske.

Bli med i samtalen

3 kommentarer

  1. Jeg synes innlegget ditt er veldig interessant! Det er overraskende å bli kjent med et helt nytt syn på et tradisjonell eventyr. Jeg liker hvordan du brukte en metafor for å sammenligne handlingen i «Pannekaken» med virkeligheten, samtidig som du la merke til problemer i det moderne samfunnet. Det er ikke en direkte og åpenbar måte å lese en «barnslig» og «ubetydelig» fortelling på, og det viser hvor tvetydig og forskjellig budskap kan være, avhengig av leserens alder, bevissthet og modenhet.

    1. Tusen takk for fin tilbakemelding! Det med hvordan man kan tolke budskap og historien på forskjellige måter avhengig av alder og når man leser det var noe jeg prøvde å få frem i innlegget. Det at Pannekaken er en kvinne er, som du sier, en ikke åpenbar måte å lese eventyret på, men jeg valgte å skrive om det slik for å få tydelig frem kvinnesynet i eventyrene. Slik som i «Kjerringa mot strømmen» som var viktig i kvinnekampen på 1800-tallet kan de andre eventyrene også ha vært med på å få kvinnene til den posisjonen vi har i samfunnet i dag.

  2. Liker veldig godt din tolkning av dette klassiske eventyret, du åpner opp en helt ny tolkning som jeg ikke hadde tenkt på. Det gjør at alle kan finne sin egen personlig mening bak dette eventyret. Hvem vet kanskje det var den egentlige meningen i et århundre der kvinner ikke hadde like sterk stemme som i dag. Veldig interessant å lese og liker hvordan du har kommet til din tolkning

Legg igjen en kommentar