Jeg har sett meg ut «Kjerringa mot strømmen» fra folkeeventyrene. Dette er et eventyr jeg leste for første gang nå som voksen, og syntes at dette var veldig interessant selv med en litt tragisk ending. Jeg syntes tematikken i dette eventyret, at å gå imot strømmen er veldig viktig. Sikkert da eventyret ble skrevet, men også nå i dag. Det er jo mange barn som leser disse folkeeventyrene, og mange kan ta inspirasjon av denne kvinnen i en tid der mange kanskje vegrer seg for å gjøre motsatt av alle andre.
Dette eventyret kategoriseres som et folkeeventyr, som er en samling av ulike tekster fra Norge som er innhentet av folkeinnsamlerne Asbjørnsen & Moe. Det betyr at det finnes ingen direkte forfatter for dette eventyret, de ble fortalt rundt muntlig, innsamlet og skrevet ned. Jeg syntes dette gir disse eventyrene litt sjarm, nemlig at det er litt uvisst hvem som begynte å fortelle disse eventyrene og hvor inspirasjonen kommer fra.
Da folkeeventyrene ble samlet inn, var det nok en tid der mange kvinner var undertrykte og levde under sin mann. Da syntes jeg det er ekstra kult at denne kvinnen sto opp mot mannen sin. Jeg syntes særlig slutten av eventyret er veldig spesielt. Vi har altså en kvinne som står opp mot sin mann, og står på sitt gjennom alt. Også ender det opp med at mannen tar livet av kvinnen og at hun deretter flyter oppover mot strømmen, noe som i teorien ikke skal være mulig. Dette kan egentlig tolkes på flere ulike måter. På den ene siden kjempet hun så hardt at hun mistet livet til slutt, noe som kan se på som heltemodig. Det kan inspirere andre til å ikke gi seg før til siste slutt og stå for det man mener. I dette tilfelle viser kjerringa mot, selv om hun ikke nødvendigvis har rett. Og selv om mannen først truer med å drukne henne, så står hun fortsatt på sitt, noe han ikke ble overasket over.
På den andre siden kan det også skremme andre kvinner til å tørre å stå for det de mener, fordi utfallet for kvinnen endte med død. Det virker nesten som om mannen har «makta» over kvinnens liv. Det er veldig skummelt å tenke over at en person har makt til å røve en annens liv. En slik stilling er veldig sårbar og vil man egentlig sette seg i en slik posisjon? Men likevel, istedenfor å skremme så kan dette også gi mot til likestillingskampen. For til tross for at hun ble myrdet grunnet meningen sin, så skjedde det noe som egentlig ikke kan skje. Hun fløt nemlig oppover mot strømmen. Nærmere et mirakel skjedde og selv om kvinnen var død, fortsatte hun å kjempe.
Jeg tenker at siden eventyret ble hentet inn i en periode der kvinner ikke hadde mye makt, hvorfor skal da dette eventyret forsøke å inspirere andre kvinner i å stå imot mannen sin? Og hvis det var tilfelle, hvorfor skulle kvinnen dø? Hvorfor kunne ikke kvinnen overleve og mannen dø? Det virker nesten som at det er farlig å være for sta. Farlig å stå imot mannen sin og gjøre sin egen greie. For hva skjer hvis du er sta og nekter å høre på mannen din, som i dette tilfelle «vet best»? Jo du dør fordi du ikke hørte på han, eller rettere sagt, du blir drept.
Jeg tror at dette eventyret kan være med på å provosere. Provosere kvinner til å ta kampen om likestilling og kjempe for alle de kvinnene som har blitt drept i forsøket.
En litt annerledes tolkning, så kan dette tenkes å være en situasjon der det ikke finnes noen fasitsvar. Kun ulike meninger. Og hvorfor skal en mening være bedre enn noen andre sin? I dette tilfelle så legger en person fram meningen sin, blir så kuttet ut av noen med makt som er uenig og sikkert lei av at vedkommende står på sitt. Deretter må personen tie, uten muligheten til å ytre seg igjen. Dette også er ganske relevant i dag her i Norge. For selv om vi har ytringsfrihet, så opplever noen å få mye motstand grunnet meningen sin. Og hvorfor skal det være slik?
«Nei», sa mannen, «det kan nok ikke nytte dette. Denne kjerringa var nå ei kjerring for seg sjøl hun», sa han. «Mens hun levde, var hun så rent på tverke, og hun kan vel ikke være annerledes nå heller; vi får til å lete oppetter og friste ovenfor fossen; kanskje hun har fløtet seg oppetter.»
(Asbjørnsen & Moe, gjengitt i Canvas, 2025)
I utdraget over ser hvordan mannen reflekterer over at hun er en «kjerring for seg sjøl» og at hun var sta når hun levde. Mannen tar altså ikke så tungt på at hun døde. Det virker nesten som om han prøver dra litt humor over det hele. Dette kan jo si oss noe om folkeeventyrene generelt også, nemlig at de ikke tar så tungt på døden og de ønsker nok mer å underholde fremfor å skildre sterke følelser.
Som jeg nevnte i starten, er det en veldig viktig egenskap å tørre å gå en annen vei og stå for sine egne tanker og meninger. Det er jo lov å håpe at barna som leser dette eventyret blir inspirert til å tørre å gjøre det de selv vil og stå for det de mener selv om det gikk skeis med kjerringa i dette eventyret.
Skrevet av Jenny R.
Kilder
Canvas (2025) Asbjørnsen & Moe – Norske folkeeventyr – utdrag 2.pdf