Rusproblemer kan være ganske så alvorlig, og det er et potent motiv, men de litterære skildringene som jeg skal forsøke å peke litt på er mer generelle, menneskelige. Hvorfor blir noen bøker sett på som viktigere enn andre? Noen ganger biter man seg merke i noe i en tekst, noe som kommer nært på noe spesielt menneskelig. Som for eksempel en skildring man kjenner sin egenerfaring i, eller som vekker en forståelse for noe man ikke har kjennskap til. Det betyr ikke nødvendigvis i form av det motivet som blir skildret, det er ikke nødvendigvis den eksakte handlingen i teksten som bites merke i. Men det er det fundamentale, det vi opplever når vi leser teksten, følelsen: av at jeg ser, jeg forstår, jeg har forståelse. Spesielt interessant blir det når det er en litt eldre tekst vi opplever den slags av, som et pennegrep, et blekkslyng gjennom tidene. Gjerne leser man denne teksten eller boken fordi det er en «klassiker», det er en av de man «bør» lese, en av de man bør ha lest, en klassiker. Jeg opplever iallefall ofte at det er ved disse strofene, disse fundamentalt menneskelige pustene fra en historisk tid ganske så ulik min egen, hvor jeg forstår: ah, det er en klassiker.
Som Lorenz Brandts rasjonalisering i Camilla Colletts Amtmannens Døtre, at det er best at han drikker litt alkohol før han møter moren sin. Det er en avhengighet som kommer til uttrykk her.
Han var en øm sønn, og fremfor alt måtte han vise sig anstendig for sin stakkels mor for ikke altfor meget å forskrekke henne. Han var en øm sønn; derfor torde han heller ikke vise sig så nedslått, så sønderknust som han var. Hans tanke var derfor et middel der kunde gi ham noe av hans freidighet og gode lune tilbake. (Collett, 1854)
Dagen før har han blitt reddet opp av vannet av Georg Cold. Cold har i tillegg til denne heltedåden hjulpet Brandt innomhus i en seng på Krogvold, gitt ham noe varmt å drikke, og ordnet nye og tørre klær. Denne redningen er Brandt bitter for, samtidig som han kjenner på en skamfølelse for oppførselen hans dagen før. Han hadde drukket, oppført seg ufint, og nesten druknet da han havnet i vannet. Til og med disse klærne som var hengt opp klart for ham av redningsmannen er for Brandt et stort nederlag.
Det spesifikke motivet her er alkoholisme, men mer generelt rasjonaliserer Brandt for noe han har veldig lyst på. Det var alkoholen som fikk ham i den situasjonen han er i, men han trenger det også for å piffe seg opp igjen. Problemer med rus er ikke noe som kun ligger til fortiden. «Alkoholen var det som gikk foran alt. I de verste periodene ble det viktigere enn helsa og folkene rundt meg.» sier Victoria Johannesen til NRK i deres reportasje om ruslidelser blant studenter (Nordahl & Tørressen, 2023). De viser til at i følge SHoT(Studenters Helse- og Trivselsundersøkelse) har én av ti studenter en ruslidelse (Sivertsen & Johansen, 2023). Problemer med rus er med andre ord ikke så uvanlig, og det er nok mange studenter som kan kjenne seg igjen i Brandts rasjonalisering. Men det generelle, og det jeg mener med det fundamentalt menneskelige her kan overføres til så mange andre ting enn bare alkohol. Til og med om en dag i fremtiden at mennesket har sluttet å innta alkohol som nytelsesmiddel, så tror jeg at mennesket allikevel kommer til å finne noe annet som kan relateres til Lorenz Brandts rasjonalisering.
Til andre rusmidler er det åpenbare parallelle mekanismer, som nikotin og koffein, og følgelig andre illegale stoffer. En person som røyker eller snuser viser tilsvarende mekanismer når abstinensene begynner å strømme til. Brandt er jo gjerne ikke helt uviss på at alkoholen er negativ for ham, på lik linje som en som bruker tobakk ikke er helt uviss på skadepotensialet. En person som forsøker å slutte med tobakk blir i møte med situasjoner som setter dette valget på prøve, en Brandt i senga på Krogvold.
Han klarte ikke å fokusere. Også akkurat nå som trengselen var som størst, oppgaven skulle leveres om seks timer til! Han var en ganske flink oppgaveskriver til vanlig, men alt av kreativitet var helt avslått. At sensoren skulle se denne stusselige besvarelsen av denne stakkaren i en slik tilstand av fraværende fokus var ikke til å bære. Han var en god oppgaveskriver; derfor var hans tanke et middel som kunne koble ham på, og gi ham noe av hans gode fokus tilbake.
Det trenger ikke å være et rusmiddel en gang. De samme rasjonaliseringsmekanismene kommer til syne i de minste ting, for eksempel når man blir bevisst på at det er en ting man gjerne skulle hatt. En litteraturstudent som tilfeldigvis følger noen booktubere (youtubere som snakker om bøker), kan veldig fort bli overbevist om at den og den boken bare må leses. Det er en av de bøkene man bør ha lest, det er en klassiker. Men han har ikke råd til å kjøpe den boken egentlig.
Han var en interessert litteraturstudent. Han kjente på et savn, et ulidelig dypt hull i sjelen der det var plass. Til en bok. Hvordan kunne han møte resten av studiegruppen uten å ha lest denne boken. En uopplyst. En ulærd. Han var en dedikert litteraturstudent; derfor turte han ikke vise seg så skamfull, og innsiktsløs, helt uten bok med notater i margen. Hans tanke var så et lite rektangulært plastkort som kunne gi ham noe av hans stolthet og gode innsikt tilbake.
Jeg får et kick ut av at det historisk sett har blitt skrevet noen strofer i litterære verk som like gjerne kunne vært skrevet i går. Ikke nødvendigvis helt språklig, men det som skildres, det som forståes. De fundamentalt menneskelige beskrivelsene i litteraturen som vi kan kjenne oss igjen i til tross for at det er skrevet i en helt annen tid. Disse beskrivelsene som knytter seg til elementer av vår tilværelse, som ikke forandres. Tidene endres, men menneskene forblir de samme. Noen ganger som vi kan se i listen over litterære klassikere, klarer noen forfattere å beskrive noen av disse fundamentalt menneskelige delene. Som i dette tilfellet, som ble skrevet for over 150 år siden av Camilla Collett. Ah, det er en klassiker.
Litteraturliste:
Collett, C. (1854). Amtmannens døtre. Gyldendal Norsk Forlag AS.
Nordahl, V. M., & Tørressen, A. R. (2023, august 17). Én av ti studenter har ruslidelser: – Jeg hadde null kontroll. NRK. https://www.nrk.no/sorlandet/en-av-ti-studenter-har-ruslidelser_-_-jeg-hadde-null-kontroll-1.16517900
Sivertsen, B., & Johansen, M. S. (2023). SHoT 2023 Tilleggsundersøkelse om psykiske lidelser blant studenter. https://studenthelse.no/