I dette blogginnlegget vil jeg se nærmere på hvordan kvinners rolle har utviklet seg – fra 1800-tallet og fram til i dag – med utgangspunkt i Amtmannens døtre av Camilla Collett og Et dukkehjem av Henrik Ibsen. I dag er Norge helt i verdenstoppen når det gjelder kvinnerettigheter. Men hva gjorde egentlig at vi kom hit? Og kan man si at litteraturen har spilt en rolle i denne utviklingen?
For å forstå feminisme i Norge, må vi se på hvordan kvinner levde på 1800-tallet. Samfunnet hadde veldig tydelige kjønnsroller: mannen skulle forsørge familien, mens kvinnen skulle være hjemme og ta seg av barn og hus. Disse rollene ble sett på som “naturlige”, men de ga kvinner nesten ingen frihet og svært få rettigheter.
Menn ble verdsatt for styrke og arbeid, mens kvinner ble forventet å være lydige og leve for familien. De hadde sjelden tilgang til utdanning, penger eller mulighet til å velge sitt eget liv. I dag kaller vi dette undertrykking, men den gang ble det sett på som normalt. Det er nettopp denne “normalen” som Collett og Ibsen utfordrer i sine verk.
I Amtmannens døtre og Et dukkehjem ser vi kvinner som lever i forskjellige sosiale lag og tidsepoker, men som begge er fanget av samfunnets forventninger.
Nora, fra Et dukkehjem, er en vanlig husfru som tar seg av hjem og barn, og hun er ikke født inn i en høy samfunnsklasse. Likevel viser hun tidlig at hun har en sterk indre vilje og drømmer om frihet. Hun tør å drømme og til slutt velger hun å gå fra mannen og barna for å finne ut hvem hun egentlig er. Nora er modig, frihetskjærende og selvstendig – hun nekter å la samfunnet bestemme over livet hennes.
Sofie, i Amtmannens døtre, er en adelskvinne som er født i en amtmannsfamilie. Hun har flere privilegier enn Nora, men hun er likevel fanget av samfunnets regler. Hun får ikke bestemme hvem hun vil gifte seg med, fordi ekteskap ofte handler om økonomi og sosial status, ikke kjærlighet. Selv om hun har rikere og bedre livsforhold enn Nora, er hun likevel begrenset i livet sitt og kjenner på urettferdigheten. Sofie er følsom, reflektert og tydelig feministisk – hun stiller spørsmål ved normene som holder kvinner nede.
Et eksempel fra Amtmannens døtre viser dette tydelig:
«Hvor mange ulykkelige ekteskap er ikke inngått, fordi man har lært oss å tro, at man må føye oss?»
— Sofie reflekterer over kvinners mangel på valg.
«Hvorfor skal alt være bestemt for oss på forhånd? Hvem har gitt mennene rett til å dømme hva som sømmer seg for en kvinne?»
— Sofie uttrykker frustrasjon over samfunnets rammer.
I Et dukkehjem ser vi tilsvarende kamp i Nora:
Nora: «Du og pappa har gjort meg stor skade. Dere har gjort meg til en dukke.»
Torvald: «Hva for en snakk er dette?»
Nora: «Jeg har levd her som en dukke-kone, akkurat som jeg hjemme var papas dukke-barn.»
— Nora konfronterer Torvald med at hun aldri har fått leve et liv på egne premisser.
Nora: «Jeg må stå helt alene, hvis jeg skal lære meg selv og verden å kjenne.»
— Sluttscenen, når hun forlater Torvald og barna.
Begge kvinnene lever altså uten full frihet, men de uttrykker på hver sin måte et ønske om å bestemme over sitt eget liv. Begge er fanget av datidens determinisme – tanken om at livet ditt styres av hvem du er født som, hvilket kjønn du har og hvilken familie du kommer fra.
Jeg synes det er fascinerende hvordan Collett og Ibsen både viser og utfordrer denne urettferdigheten. Mange av normene virker i dag helt feil og etisk motstridende, men de viser samtidig hvor langt vi har kommet. Det minner oss om at frihet og likestilling ikke er gitt – det må tas og kjempes for.
Det er også utrolig å tenke på at disse verkene fortsatt er relevante i dag. Amtmannens døtre og Et dukkehjem har vært med på å forme tankegangen om kvinners rettigheter i Norge, og viser oss hvorfor kampen for frihet og likestilling er så viktig – både i litteraturen og i samfunnet generelt.
Blogginnlegget er skrevet av Stefan Bychkovskiy
Kildeliste:
- Collett, C. (1854–1855). Amtmandens Døttre. Christiania: J.W. Cappelen.
- Ibsen, H. (1879). Et Dukkehjem. København: Gyldendal.
(Skuespill som kritiserer datidens ekteskapssyn og kvinners manglende frihet.) - Store norske leksikon (2025). Artikler om «Camilla Collett», «Henrik Ibsen» og «Kvinnebevegelsen i Norge».
Hentet fra: https://snl.no - Norsk litteraturhistorie (Nasjonalbiblioteket, 2024). Kvinnens plass i 1800-tallets litteratur.
Hentet fra: https://www.nb.no - Kilden kjønnsforskning.no (2024). Fra Amtmannens døtre til Et dukkehjem – hvordan litteraturen formet kvinnekampen.
Hentet fra: https://kilden.forskningsradet.no