Den 25. september 2025 kunne NRK meddele at «USAs president signerer en erklæring som åpner for at man kan ta i bruk dødsstraff i Washington D.C.». Det er rimelig å hevde at dødsstraff i nyere tid har gått av moten – i hvert fall frem til nå.
I Norge er kriminalomsorgen fundert på troen om at alle mennesker har evnen til å forbedre seg. Vi tenker at mennesker evner å avstå et videre liv preget av kriminalitet etter ilagt straff, eller som Nils Christie en gang kalte for «pinepåføring». Denne pinepåføringen mener jeg at det er mulig å sammenligne med skjærsilden som tas opp i «Draumkvedet». Jeg vil derfor bruke balladen som et bakteppe for min tolkning av hvordan gamle forestillinger kan speile vår tids straffefilosofi.
«Draumkvedet» betraktes av mange som en særegen ballade i norsk balladetradisjon. I balladen møter vi Olaf Åknesons som havner i en svært dyp søvn. Han faller i søvn julaften, og våkner ikke før trettendedag jul. Når han endelig våkner, rir han til kirken og gjør rede for det han har drømt. «Draumkvedet» viser til Olaf Åknesons reise til dødsriket, der han har bevitnet en storstilt fremvisning av kampen mot det gode og det onde. Den viser til en katolsk fortolkning av etterlivet. Balladen er vanskelig å plassere i balladetradisjonen, men klassifiseres av mange som en «legendevise».
Ingen vet riktig opphavet til balladen og når den ble fremført for første gang. Det antas at opphavet kan tidfestes til en gang i middelalderen. I Norsk Litteraturhistorie vises det til hvordan romantikerne lenge trodde at balladen hadde et opphav i folkedypet. Men det er senere påvist mistanke om at opphavet er fra det norske hoffet og aristokratiet. Det er for meg interessant at flere av strofene fortsatt er aktuelle i dagens samfunn, til tross for balladens opphav og alder. Spesielt gjør Maren Ramskeids versjon meg oppmerksom på hvordan skjærsilden og troen på evig frelse etter straffen, kan knyttes til vårt samfunns tro på menneskets evne til rehabilitering, uavhengig av den kriminelle handlingens ondskap.
Og det var st. såle Mikkjel
han vog med skålevigt
så vog han alle syndesjælene
hen til Jesum Krist.
Sitatet fra Maren Ramskeids versjon av «Draumkvedet» får meg til å reflektere over likheter mellom skjærsilden og vår tids moderne straffefilosofi. I denne strofen veier den hellige Mikkel de syndige sjelene med en skålvekt, før de føres til Kristus. Dette er med på å underbygge det som ofte omtales for apokastata-læren. Dette er læren om at alle til syvende og sist vil bli frelst, etter en «pinepåføring» i skjærsilden. For meg tegner dette et bilde og en visjon som er påfallende lik vår straffefilosofi i dagens samfunn.
I disse strofene knyttes det spørsmål til om denne katolske fortolkningen er kjettersk, da den strider med den jevne kristne læren på den tiden, om at alle mennesker kunne havne i evig fortapelse. Olaf Åkneson berettiger i balladen om hvordan alle menneskene skyldige og uskyldige blir sendt til himmelen og evig frelse, ikke evig fortapelse. Dette får meg til å reflektere over parallellen til vår samtid: skjærsilden kan sammenlignes med fengselssoning, dødsstraff med evig fortapelse, og om evig frelse med rehabilitering og gjenopprettelse. Når Trumps erklæring bryter med nåtidens mote for straffefilosofi, kan det mine om hvordan «Draumkvedet» i sin tid stod i strid med katolsk lære.
Litteraturliste:
Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie (2. utg.). Universitetsforl.
Christie, N. (1982). Pinens begrensning (E. W. Middelthon & B. Braaten, Trans.). Universitetsforl.
Draumkvedet etter Maren Ramskeids versjon. Canvas, NO-164, 2022, UiA.
NRK. (2025, 25. september). Trump åpner for dødsstraff i Washington D.C. NRK. Trump åpner for dødsstraff i Washington D.C. – Siste nytt – NRK