«Det var ein mann som hette Ulv. Han var son til Bjalve og Hallbera. Hallbera var dotter til Ulv den uredde og syster til Hallbjørn Halvtroll i Ravnista, som var far til Kjetil Høng» (Heggestad, 2008). Slik innledes sagaen om Egil Skallagrimsson, en av de mest berømte islendingsagaene – eller ættesaga som det også kalles. Sagaen illustrerer øyeblikkelig gjennom innledningen hvilken betydning ære, slekt og familie hadde på denne tiden. Jeg synes derfor det er interessant å se nærmere på hvordan sagaen skildrer og legger frem de evigaktuelle båndene man har til familien – for så å sammenligne med et nyere verk i form av «En moderne familie».
Egilssoga ble først nedskrevet på 1200-tallet, men innhold og handling dateres til siste del av 800-tallet og frem mot år 1000. Sagaen starter som nevnt med Kveldulv, Egils bestefar. Han blir beskrevet som stor og sterk, rik og mektig – hvilket var særdeles betydningsfulle faktorer på den aktuelle tiden. Kveldulv hadde to sønner, Torolv og Grim. De var en del av samme ætt, og blir beskrevet som like gjeve og betydningsfulle menn. Egil, som var sønn til Grim, blir først introdusert rundt halvveis inn i sagaen. Da er vi allerede godt kjent med hvilken betydningsfull og gjev ætt han kommer fra.
I sagaen får vi ikke bare følge Egils ætt i strid med andre ætter på Vestlandet, men også i kampen mot maktsentraliseringen i Norge, som ledes av Harald Hårfagre. Etter Torolvs død, blir Kveldulv og Grim drevet ut av Norge og bosetter seg etter hvert på Island. Grim, og etter hvert hans to sønner, reiser imidlertid stadig på tokt til andre land. Da blir de gjerne borte i flere år, men fellesnevneren er at de alltid vender tilbake og hjem til familien.
Ute på tokt blir mennene i sagaen beskrevet som beinharde og modige, samt ærefulle og fryktløse. De dreper gjerne tjue menn uten å blunke. Frender og bekjente faller om, uten at noen dveler ved det. Deres indre tanker og følelser blir ikke omtalt og berørt før det er noen i deres aller nærmeste familie som dør. Etter at Kveldulvs sønn, Torolv, blir drept av Kong Harald, får vi et lite innblikk i Kveldulvs følelser gjennom at han blir beskrevet som «så sorgfull at han lagdest til seng av sorg og alderdom» (Heggestad, 2008). Den virkelige sorgen oppstår imidlertid først når hovedpersonen selv, Egil, mister sin sønn til drukning. Egil blir følelsesmessig knust og vil ikke lengre leve. Det er da han kvader en av de viktigste tekstene i norsk-islandsk litteraturhistorie, sonetapet:
«Tungt det er
(Heggestad, 2008)
Tunga å røra;
eg orkar mest ikkje
anden å draga.
Det er ikkje von
eg vinn å kveda,
frå djupet i hugen
henta opp kvedskap».
I 2017 ga forfatteren Helga Flatland ut sin roman «En moderne familie». I romanen tar ekteparet Sverre og Torill, som har vært gift i 40 år, med seg sine tre barn og barnebarn til utlandet i anledning Sverres 70-årsdag. Sverre og Torill har i alle år vært en naturlig kjerne i familien og opptatt av verdier som det å ta ansvar, ikke gi opp og kjempe seg gjennom motgang. Under en middag i Italia deler imidlertid ekteparet en bombe med resten av familien: de skal skilles. Deres tre voksne barn Liv, Ellen og Håkon blir alle sjokkert og dypt preget, men de reagerer på ulikt vis. Fellesnevneren for dem alle er imidlertid at skilsmissen går tungt inn på dem, selv om de er voksne mennesker.
Det er trolig begrenset med paralleller og likheter som kan trekkes mellom Egilssoga fra 1200-tallet og En moderne familie fra 2017, men personlig synes jeg det er særdeles interessant å se hvilken betydning kjernefamilien har, og alltid har hatt. Kveldulv, Torolv, Grim og Egil var alle sterke og fryktløse vikinger, uten redsel. Liv, Ellen og Håkon på sin side, fremstår som tilsynelatende «normale» mennesker i et moderne samfunn, oppvokst og bosatt på vestkanten. Felles for dem alle er imidlertid deres sterke bånd til kjernefamilien, som på mange måter blir sett på som deres trygge fundament i et kaotisk samfunn. De gangene det skjer drastiske endringer i kjernefamilien, ser vi at det er rom for både følelser og sorg – enten det er snakk om de tøffeste kjempene fra vikingtiden eller en moderne familie i dagens samfunn.
Referanser
Heggestad, L. (2008). Egilssoga. Oslo: Det norske samlaget.
Jung Tjønn, B. (2017, Juli 28). Sitter igjen med forbausende få spørsmål: Bokanmeldelse: Helga Flatland «En moderne familie». Henta frå VG: https://www.vg.no/rampelys/bok/i/02Xeo/sitter-igjen-med-forbausende-faa-spoersmaal-bokanmeldelse-helga-flatland-en-moderne-familie
Hei!
For ein flott tekst! Dette var ein veldig spennande parallell, syns eg. Personleg likar eg godt å dra moderne og tidsaktuell kjennskap i gamle, rike og klassiske verk. Det er som om tekstane får eit nytt liv, på sett og vis. Du har med gode skildringar og får vist mykje kunnskap, samtidig som du har veldig god evne til å formidle. Denne teksten var kjekk å lese!
Hei!
Takk for det. Personlig synes jeg det var virkelig interessant å lese Egils saga med fokus på familiens posisjon og paralleller til det moderne samfunn.
Sier meg enig i kommentaren over. Å sammenligne et historisk verk med moderne litteratur, som du gjør her, er både interessant og spennende. I tillegg synes jeg du gjorde det på en veldig god måte. Innlegget ditt peker på at fortiden var annerledes, men at noen ting virker å forholde seg likt på tvers av tid. Dette minner meg om Sigrid Undsets kjente sitat der hun hevder at menneskers hjerter ikke forandrer seg, men er de samme gjennom historien. Det tror jeg det er mye sannhet i, slik som innlegget ditt gir et eksempel på.
Hei!
Takk for fine ord. Som du påpeker i kommentaren din, så har samfunnet definitivt endret seg i stor grad fra vikingtiden og frem til i dag – men nettopp derfor synes jeg det er utrolig interessant å se nærmere på hvilke forhold og relasjoner som faktisk kan sammenlignes med det vi opplever i dagens samfunn.
Jeg leste Egils saga med stor glede og fasinasjon. Jeg falt for sjangeren og temaet. Det å trekke paralleller fra nåtid til fortid og motsatt har mye for seg tenker jeg når man skal formidle litteratur (og historie). Jeg erfarer at unge mennesker i dag er mer opptatt av og knyttet til familien sin og også til hjemstedet – familiens geografiske røtter, det være seg land/region/by/tettsted/bygd. Det er også mulig at vi ved å lese ættesagaene kanskje kan få en litt større forståelse for innvandrerkulturer, hvor slekt og ætt har større betydning enn det synes å ha for mange nordmenn i dag. Dette har, som du påpeker, linjer til mye av sagalitteraturen.
Flere andre blogginnlegg har tatt for seg klassikernes relevans for vår tid, Sigrid Undset for eksempel, noe som er med på å definere dem som klassikere.