Å underkaste seg er en dyd, eller?

At kvinner er underdanige menn, er en gammel sannhet. Så gammel at det er vanskelig å finne årsaken til hvorfor det har blitt som det har blitt. Hva sier Paulus i Det gamle testamentet om kjønnsrollene? Og hva sier fru Ramm til dette i kjærlighetsromanen til Camilla Collett?

(…) Du skal begjære din ektemann, og han skal herske over deg

(1. Mos. 3:16)

Den kristne ideologien har trolig vært med på å engasjere undertrykkelsen av kvinner i samfunnet i mange hundre år. Eksempelvis er Paulus en mann som befaler kvinnene til å være undertrykte og tilbakeholdne. Han sier i første korinterbrev at:

Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier  

(1 Korinterbrev 14:33-34)

Det er utenkelig for oss å se dette som en realitet i dagens samfunn. Det at kvinnene har gått fra fullstendig undertrykkelse til et mer likestilt samfunn, er tiltalende. Og selv om vi kan se spor av de gamle kjønnsrollene enda, er den «gamle» kvinnerollen vanskelig å se for seg i dag. Dagsavisen (2023) har skrevet en artikkelen om akkurat dette, og viser til at kvinner tjener mindre enn menn, og er et eksempel på at de gamle kjønnsrollene har sine spor til den dag i dag. (Vestreng et al., 2023).

Kjærlighetsromanen av Camilla Collett omfatter kvinners undertrykkelse på 1800-tallet. Amtmannens Døttre ble utgitt i 1854 og 1855, og har etter dette blitt en forkjemper for kvinnekampen. Den tar opp datidens tabutema som involverer blant annet undertrykkelse av kvinnens rolle i samfunnet. Collett ønsket et annet liv for kvinnene, nemlig det å stå opp for seg selv og har derfor blitt noe man husker henne for. Statuen av henne i Kristiansand har nemlig et sitat av henne: «Tro er man kun når man er det mot sig selv». 

I Amtmannens Døttre møter vi den yngste dattera, Sophie Ramm, som ser søstrene sine giftes bort en etter en uten kjærlighet og selvbestemmelse. Dette var en typisk kvinnerolle i datiden på 1800-tallet, hvor kvinnen skulle være hjemme, passe barna og støtte sin mann. Sophie er engstelig for at det samme skal skje for henne, for hun ønsker å være tro mot seg selv. Hun forelsker seg i huslæreren, George Kold. De utvikler et gjensidig forhold, men siden realiteten er at man ikke kan være lykkelig som kvinne, så forutsetter dette en ulykkelig slutt gjennom misforståelser og Sophie ender opp med et ulykkelig ekteskap sammen med prost Rein.

Dette var realiteten for kvinnene. Man skulle oppdras til å undertrykkes av mannen og derav opprettholde en fasade. Collett rev gradvis ned denne oppbygde fasaden gjennom hennes roman Amtmannens Døttre og ble senere revolusjonerende for kvinnekampen, sammen med Et dukkehjem og Hedda Gabler av Henrik Ibsen, som portretterte kvinnene som egne vesen som kunne ta kontroll over eget liv, altså det å være tro mot seg selv som Collett sier. 

En av bipersonene i romanen er Sophies herskesyke og manipulerende mor, fru Ramm, som indirekte hindrer et lykkelig ekteskap mellom dattera og huslæreren. Hun sier selv at: «Å underkaste sig er den eneste redning for henne. Derfor kan man ikke nok innskjerpe en ung pike å legge bånd på sine følelser og om mulig utrydde dem i tide» (Camilla Collett, 2013). Hun gir næring til oppdragelsen av at døtrene skal være undertrykte, som at det er en eller annen dyd kvinnene har fått i livet. Døtrene oppdras slik, og ender derfor opp slik, hvor det ender med at Sophie giftes bort ulykkelig.   

Det at kvinner i samfunnet er underdanige menn går helt tilbake til begynnelsen av vår tidslinje. Så langt tilbake at vi faktisk støter på apostelen Paulus og deretter 1800 år senere fru Ramm, der begge gitt undertrykkelsen av kvinnen næring. Camilla Collett bidrar til en ny forståelse av kvinnen på 1800-tallet, ergo Amtmannens Døttre virker som en katalysator i kampen om kvinners rettigheter i samfunnet.

Litteraturliste

Gørbitz, J. (1839). Camilla Collett [oljemaleri]. Oslo Bymuseum, Oslo, Norge. https://nbl.snl.no/Camilla_Collett

Berulvson, I. (1964). Camilla Collett [skulptur støpt bronse]. Plen sør for Tresse, Kristiansand, Norge. https://kristiansand.nkdb.no/objekt/270020/Camilla+Collett

Collett, Camilla. (2013). Amtmannens døtre. Gyldendal.

Gørbitz, J. (1839). Camilla Collett [oljemaleri]. Oslo Bymuseum, Oslo, Norge. https://nbl.snl.no/Camilla_Collett

Buer, K., Vestreng, T. & Zander, I. M. Derfor er det fortsatt ikke full likestilling i Norge. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/nyheter/2023/03/08/atte-kjente-kvinner-derfor-er-det-fortsatt-ikke-full-likestilling-i-norge/?fbclid=IwAR0ib-tUGZcTSou4hgJL1OXBgLpHFPu_Sbnny4YwR4EJZwn9AhF8uxzkXHE