«Min Søn, vi Trolde er bedre end vort Rygte;
det er ogsaa en Forskjell mellem jer og os.»
(Peer Gynt, akt 2.)
Når vi tenker på den romantiske litteraturen på 1800-tallet, dukker det opp ulike ideer. Vi forbinder den med en retur til naturen, med begrepet nasjon som var populært i Europa. Ikke rart at folketroen var veldig viktig for forfatterne i den perioden. Avhengig av landet ble det brukt forskjellige eventyrskapninger. En av de norske forfatterne som brukte disse elementene i sine arbeider var Henrik Ibsen. Han skrev blant annet det dramatiske diktet Peer Gynt. Dette er et perfekt eksempel på bruken av folklore i romantisk litteratur.
Peer Gynt er en tekst som forteller om tittelfiguren, hans avgjørelser og konsekvenser. Peer er en gutt som leter etter seg selv, ofte på bekostning av andre helter. Det som er interessant i dette diktet er antall sidekarakterer. Det er mange av dem og hovedpersonen samhandler med de fleste av dem. Karakterene kan deles inn i realistiske og fiktive. Fiktive figurer inkluderer karakterene fra folketro, og jeg vil gjerne fokusere på dem.
I andre akt flytter Peer til et kongerike som er fylt med karakterer fra eventyr og mytologi. Dette stedet er stygt, brutalt og blottet for menneskelig logikk. Hovedpersonen blir brakt dit av kongens datter, som planla å gifte seg med ham. Hun heter Grønnkledd kvinne og kan være knyttet til en av karakterene fra nordisk mytologi. I gammel tro var det en kvinneskikkelse som kunne finnes i skog eller fjell. Hun ble kalt Huldra. Det er mange likheter mellom karakteren skapt av Ibsen og kvinnen fra mytologien. Begge presenteres som vakre når de prøver å lure offeret. Begge bryr seg veldig mye om ekteskapet, og dette er hovedmålet deres. Når vi vet at romantiske forfattere ofte refererer til deres forfedres tro, kan vi lett konkludere med at Grønnkledd kvinne er assosiert med Huldra.
Det er vanskelig å snakke om norsk folklore uten troll. De er en svært viktig del av skandinavisk kultur. De dukker opp i eventyr, folketro, og for tiden kan vi også finne dem i filmer og spill. Et eksempel er den verdenskjente animasjonsfilmen Trolls (2016). De har alltid vært en stor inspirasjon for forfattere, noe som bekreftes av det dramatiske diktet Peer Gynt. En av karakterene som er troll er Dovregubben. Han opptrer i andre akt som kongen av Dovregubbens Hall. Han er veldig bestemt og krever at Peer avviser sin menneskelige natur. Han skaper angst hos leseren, han er en karakter som ikke ligner på et menneske i det hele tatt. Du kan se i ham karakteren til et troll, som ifølge eventyrene var ondsinnet, gammel og sta. Dovregubben er en mer utviklet figur enn troll i eventyr, men den er tydelig inspirert av folketro.
Bortsett fra Ibsen var det mange forfattere i romantikken som brukte sin kultur i kunsten. Tidligere trodde man i Polen at det var mulig å snakke med spøkelser natten fra 31. september til 1. november. Den ble brukt i Adam Mickiewiczs drama Våkenatt. Forfatteren bruker folketro og lager et verk der bondebefolkningen tilkaller de døde. I polsk tradisjon var det veldig viktig fordi på denne dagen ble sjeler hjulpet til å komme inn i himmelen. Mickiewicz var veldig knyttet til nasjonen sin og dramaene hans er fulle av tradisjon og patriotisme. De var viktige verdier i romantikken.
Når vi leser litteraturen fra 1800-tallet, ser vi at kulturen i landet deres var viktig for folk i den alderen. Forfatterne kjente godt til eventyr, sanger og folketro og refererte jevnlig til dem. Ikke rart at en av de største forfatterne i den perioden stolt brukte deler av sin kultur. For Ibsen var hans nasjonale identitet svært viktig. Takket være dette kan vi i dag nyte så vakre verk som Peer Gynt eller Fru Inger til Østeraad. Vi ser av eksemplet med Våkenatt at det var typisk ikke bare i Norge. Jeg tror at referanser til den kulturen vi kjenner gjør litteraturen aktuell i dag. Helter som vi alltid kan identifisere oss med er også viktige. Peer som ung tapt gutt kan være et godt eksempel på dette. Jeg synes det er utrolig hvor stor innflytelse romantisk litteratur kan ha på oss etter så mange år!
Kildelisten:
Henrik Ibsen, H. «Peer Gynt» (2005) Avia Artist
Sveinung Lutro (november 2023). Vesener i folketroen. Hulder https://snl.no/hulder
Andrew McKay (august 2018) Mythology. Mythology og Norwegian Trolls
https://www.lifeinnorway.net/norwegian-trolls/
Adam Mickiewicz «Våkenatt» (2023)
«Trolls» (2016) DreamWorks