Erasmus Montanus – relevans i dagens samfunn

Ludvig Holberg anerkjennes som en av de mest fremtredende dansk-norske forfatterne og dramatikerne på 1700-tallet. Han er spesielt kjent for å dikte komedier hvor han tok i bruk karakterer som komedie. Holbergs verk Erasmus Montanus er et eksempel på en slik karakterkomedie der handlingen kretser rundt Erasmus Montanus eller Rasmus Berg. Stykket består av 5 akter, hvor handlingen foregår i Danmark og sentrerer seg rundt studenten Rasmus. I dette blogg-innlegget vil jeg gi en personlig refleksjon over Holbergs verk og dets relevans for dagens samfunn. Det er tydelige paralleller til dagens samfunn når det kommer til samfunnsklasser, konflikter og kontraster. Dette finner jeg interessant ettersom Holbergs verk nesten er 300 år gammelt, men likevel gjeldende i dag i 2023.

Verket gir innblikk i hvordan studenten Rasmus har tilbragt tid i København som student og lært seg både latin og en mer argumenterende og logisk sans. Samtidig blir vi kjent med et bredt spekter av persongalleri på landsbygda der han kommer fra. Vi presenteres for hans familie, kommende svigerfamilie og andre personer i det lokale bygdesamfunnet som en prest, en kirketjener, en løytnant og en ridefogd. Dermed blir begge kjønn, og flere samfunnsklasser representert. Blant annet presenteres vi for motsetningene by vs. bygd, fattig vs. rik, ulærde vs. lærde, samt kvinne vs. mann.

Rasmus vender tilbake til hjembygda for å vise frem kunnskapen han har fått gjennom studier i København. Holberg klarer å få frem hvordan Rasmus opptrer hovmodig og arrogant når han hever seg over landsbygda og ser på dem som uvitende. Rasmus vokste selv opp i dette bondesamfunnet, men har endret holdninger etter å ha studert i byen. En av motsetningene i stykket er mellom Erasmus og hans bror Jacob. Erasmus sier følgende i en samtale med Jacob; «Jeg disputerer om viktige og lærde Sager, for Exempel: Om Englene ere skabte for menniskene; om jorden er rund eller oval …» (Holberg, 2007). Erasmus representerer det lærde folket med utdannelse, mens Jacob representerer bondesamfunnet. Jacob er ikke så opptatt av om jorden er rund eller flat, og sier at den gjerne kan være åttekantet så lenge folket på bygda kan arbeide der. Holberg får også frem hvordan Erasmus sin kommende svigerfar Jeronimus ikke liker tankesettet til Erasmus. Han sier blant annet at han ikke vil gifte bort sin datter til; «… een, der siger at Jorden er rund, og fører falsk Lærdom her ind i Byen» (Holberg, 2007). Vi blir her presentert for motsetninger i samfunnet der byliv og bondeliv kolliderer, samt hva disse ulike samfunnene anser som lærdom og ikke, og hva som er nyttig kunnskap.

Et slikt syn på samfunnet kan vi også se i dagens samfunn der klasseforskjeller og ulikheter fortsatt finner sted og er en realitet i store deler av verden. Vi kan i tillegg se eksempler på dette i Norge også, selv om vi som samfunn har kommet et stykke lengre på veien enn andre. Det er for eksempel fortsatt en tendens i mange land at det er de med bedre økonomi som har råd til akademisk utdannelse, mens de som vokser opp som bønder eller i lignende yrker ikke får eller anses å ha samme status. I Norge har det blant annet vært en kamp mot holdningene om yrkesfag i videregående opplæring. Rykter som at; «de som går yrkesfag, bare er dumme og late», er et eksempel på holdninger om kunnskap, utdanning og uvitenhet (Lereng, 2018). Noe som også kommer frem i verket til Holberg der brødrene Erasmus og Jacob er uenige i hva som er lærdom. I noen land finnes det også utdanningssystemer som bare tillater menn å utdanne seg og ikke kvinner.

Selv om Holberg sitt verk er forankret i sin historiske kontekst, er det likevel mange karakterer, konflikter og situasjoner som er svært relevant i dagens samfunn. Karakterkomedien Erasmus Montanus er dermed noe tidløs. Selv om samfunnet har utviklet seg og er annerledes enn på 1700-tallet, er likevel tematikken som tas opp gjeldende i 2023 i form av lignende typer konflikter som ikke alltid er så lett å løse.

Kilder

Holberg, L. (2007). Erasmus Montanus, eller Rasmus Berg: comoedie udi fem acter. Vigmostad & Bjørke.

Lereng, A. (2018, 29. januar). Kampen mot holdningene. Aftenposten, Si ;D. https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/On3GOA/kampen-mot-holdningene