Peer Gynt og Shrek er begge en løk, et dykk i løkmetaforen.

Det er kanskje noe uvanlig å ta fram filmen Shrek når man snakker om klassisk litteratur, men her gjelder det å ikke dømme boka etter omslaget. Akkurat som karakteren Shrek har filmen Shrek flere lag som det er mulig å ta tak i. Filmen er proppfull av referanser til andre filmer, litterære verk og popkultur. Blant dem finner vi vår egnen Peer Gynt av Henrik Ibsen. Både Shrek og Peer er begge anti-helter, de er ikke ufeilbarlige, men har sine mangler som dytter folk vekk. For Peer er det hans løgnaktige tendenser og for Shrek er det sinnet. De er begge misfornøyde med sin egen plass i verden og drar ut på en reise hvor de søker etter svar.  

Shrek og løken 

Etter at Shrek har reist sammen med Esel i noen dager kommer referansen vår. Esel oppmuntrer Shrek til å være mer “trolsk”, slik at når de møtte Lord Farquaad, filmens antagonist,kunne Shrek ha «tatt noen trolltriks» på ham for å løse problemene.  

moste han, la festningen i grus, malte beinmel av fyren, ja tok et par sånn trolltriks.

(Adamson, Jenson, 2001)

Shrek er ikke helt fornøyd med dette og utfordrer Esel til å forstå at troll kan være så mye mer. Han har problemer med å formulere seg og tyr da til løkmetaforen. Akkurat som Peer Gynt med en løk i hånda sier Shrek at troll er som en løk. De har flere lag. Selv om Esel og de andre karakterene bare ser det ytre, skumle laget vet vi som publikum at Shrek er så mye mer. Gjennom filmen ser vi at Shrek han har så mange flere sider enn det man kan se ved første øyekast; han tar vare på seg selv og sumpen sin, han pynter opp til middag med seg selv, men mest av alt er han ensom og vil ikke at alle skal dømme ham. Senere i filmen sier han til Esel at han ikke har noe problem med folk, men at folk har et problem med ham.  

For Esel så går kanskje løkmetaforen litt over hodet på ham:  

De stinker?

Nei!

De får deg til å grine?

Nei!

Når du legger de ut i sola så blir de helt brune og så vokser det hår på dem?

NEI!  

dialog mellom Esel og Shrek

I dialogen mellom Shrek og Esel får vi se hva Esel forbinder med løk og i forlengelsen Shrek, men Shrek insiterer på at det viktigste karaktertrekket med løken er at den har flere lag. Esel foreslår at det hadde vært bedre å være noe som alle liker, som for eksempel kaker eller tress-is, men i sinne utbryter Shrek at han ikke bryr seg om hva alle liker. Men sentralt for Shreks karakter er hva andre syns om ham. Jeg tror han bryr seg om hva andre liker, men for ham så er troll løk.  

Peer og løken 

I sommer så jeg Kildens oppsetning av Peer Gynt i Fjæreheia i Grimstad. Der hadde løken stor tilstedeværelse. En falsk løk på størrelse med en 50 tommers TV fløy i en vaier ned mot publikum mens Nils Golberg Mulvik, som spilte Peer Gynt, knasket høylytt på en løk over høyttalerne. Så allment som Ibsens stykke er mener jeg løken, sammen med dovregubben og bukkespranget, er blant de mest ikoniske. I sine gamle dager sliter Peer med å finne sin egen identitet og bruker løken til å forsøke å finne ut av hvem han er. Men som han finner ut av idet han river lag på lag av løken har den ingen kjerne. Akkurat som ham selv består Peer av flere ulike lag, flere identiteter som nå ikke betyr noe, fordi de mangler noe i midten.  

Du gamle spåmands-gøg!

Du er ingen kejser; du er en løg.

(Ibsen, 1867, s. 218)

Gjennom livet sitt har han vært mange forskjellige karakterer, men han undres på om han noen gang har vært seg selv. De ytterste lagene er Peer som sjøfarer og gullgraver, som han beskriver som «skralt og tynt;» og «grovskind». De er tynnere og mindre saftige enn de lagene som kommer dypere. Når han da kommer til sitt liv som profet beskriver han det som «færsk og saftig». Peer mener det hadde noe større verdi enn det som kom før. Det neste er et mørkt et, som hinter til Peers tid som slavehandler. Men Peer blir mer og mer frustrert over mangelen på noe i midten:  

Det var en ustyrlig mængde lag! Kommer ikke kærnen snart for en dag! 

(Ibsen, 1867, s. 219)

Løkens mangel på en kjerne kan være en metafor for meningsløsheten i menneskers tilværelse. Om mennesket mangler kjerne, men kun består av lag på lag, hva er da meningen? Jeg tror dette er noe Peer sliter med idet han roper ut til Gud og Fanden om livets urettferdigheter. Siden Peer ser på seg selv som en løk tror jeg det peker på at han føler han mangler noe indre, noe iboende som gir ham verdi.  

Der ligger det ydre forrevne lag; 

det er havsnødsmanden på jollens vrag. 

Her er passager-svøbet, skralt og tyndt; – 

har dog i smagen en snev af Peer Gynt. 

(Ibsen, 1867, s.218

Shrek og Peer 

Løkmetaforen brukes av begge til å vise at de har flere sider ved seg selv. Og som Esel demonstrerer er det noen som bare ser et av dem om gangen. Men når vi begynner å skrelle vekk lagene blir flere og flere sider av en person avslørt. I Shreks tilfelle avdekkes det flere og dypere sider av hans karakter, mens for Peer ser vi mangelen på et bindeledd mellom dem og usikkerheten det fører med seg. Både Peer og Shrek ser på seg selv som en løk. Esels forslag om at kaker og tress-is også har ulike lag hadde kanskje gjort karakterene mer fornøyde med seg selv. Men troll er ikke kaker, de er løk.  

Litteraturliste:

• Adamson, A. Jenson, V. (Regissør). (2001). Shrek [Spillefilm] Dreamworks Animations.
• Ibsen, H. (1867). Peer Gynt: Et dramatisk digt i fem akter (transit 2018).Gyldendalske Boghandels Forlag.