Mannen som skulle stelle hjemme.

Selv om eventyret ble skrevet i 1870, så er det fortsatt relevant i dag som et frempek til dagens likestillingsutfordringer. Tittelen i seg selv får man til å lure på når teksten ble skrevet fordi det kunne lett vært en moderne tids satire. Grunnen til at jeg sier det, er at et av problemene som mange kvinner opplever i dag, er hvordan arbeidsoppgaver i hjemmet ikke blir verdsatt like mye som å arbeide utenfor hjemmet. Kan det være at Asbjørnsen og Moe var forkjempere for likestilling? Eller har det å skrive et eventyr hvor man latterliggjør mannens evne til å utføre kvinnens arbeid, sørget for at det ikke ble noen endring i samfunnets fordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet?

Eventyret reflekterer datidas harde arbeidsoppgaver og hvor viktig kvinnen var i hjemmet, selv om noen kanskje kan tenke at det å ta vare på hjemmet, er mindre tungt enn å arbeide hvor man får en inntekt. Men dette får man også til å lure på hvorfor dette eventyret ble skrevet. Var det slik at arbeidet kvinner utførte faktisk ble undervurdert og sett på som mindre viktig?

I dagens samfunn blir det stadig vekk skrevet artikler hvor kvinner uttrykker hvordan de er dobbeltarbeidende og er de som gjør mest av de usynlige oppgavene i hjemmet som fører til at kvinner er utslitt (Palos). Så, i likhet med eventyret, så har menn ofte ansvaret for arbeid som går ut på vedlikehold og utearbeid, men kvinner får ofte ansvaret for å drifte hjemmet.

Asbjørnsen og Moe gjør en bra jobb med å formidle hvordan kvinner hadde tungt arbeid og det var mer omfattende enn man først tenker. Dette gjør de ved at de nevner hvordan mannen blir tørst og går for å ta seg noe å drikke, men da har en gris klart å komme seg inn i stua, noe som fører til at han glemmer helt hva han skulle i kjelleren, og øltønna blir tom. Senere så bestemmer han seg for å ta en snarvei i arbeidet med å la kua være på torvtaket, men dette blir også en katastrofe fordi han velger å feste kua med et rep som han fester i seg selv gjennom pipa. Ektemannen klarer så vidt å kjerne smør, men da glemmer han andre oppgaver som han må gjøre. Ved å forklare at ektemannen tar snarveier og sliter med den minste oppgave, så får det man til å innse at arbeidet til konen er hardt og ikke bør undervurderes. Dette kan også være relevant i dag når man tenker over, som jeg har nevnt tidligere, at det ofte blir sagt at kvinner er dobbeltarbeidende siden de har fulltidsjobb og tar i tillegg vare på hjemmet.

Tegningene som er til stede i dette stykket synes jeg sier mye. Bare se på smilet til kona når hun hjelper mannen som har falt ned i grøten. En kan tenke at det er hennes måte å si «Hva var det jeg sa?» til mannens kommentar om at hun ikke gjør nok i hjemmet. Men kanskje det å skrive et eventyr der man latterliggjøre en mann sitt forsøk til å gjøre en kvinne sitt arbeid, er den beste måten å oppnå likestilling i hjemmet. Eller i det minste fremheve arbeidsfordelingen, ved å vise at man trenger hverandre til å få gjort alt som må gjøres? Eller har det ført til at man, som i artikkelen til SSB, at man overvurderer sin egen innsats og ikke ser innsatsen som den andre utfører? (Stangebye).

Jeg synes at Asbjørnsen og Moe tilbyr en forfriskende vinkling med å belyse viktigheten i kvinners arbeid og hvordan man aldri skal dømme andre sitt arbeid før man faktisk har gått i deres sko. Og ved at de viser at ektefellen ikke klarte å fullføre alt arbeidet, så viser det at i et partnerskap er arbeidet til begge like viktige, samme hvilken arbeidsoppgave som fordeles på hvem.

Kildeliste:

Asbjørnsen, P.C., & Moe, J.(1975). Samlede eventyr, første bind. Gyldendal Norsk Forlag.

Palos, D. (2023). Kvinner Og Menn Er Ikke Likestilte i Hjemmet: Dette Er Forskjellene. Klikk.no.

Stangebye Arnesen, H. (2023). Arbeidsdeling i Hjemmet: Er Likestilte Par Mer Fornøyde?. SSB.