I Ludvig Holbergs utsøkte komedie “Erasmus Montanus” stifter vi bekjentskap med gårdsgutten Rasmus Berg, som har flyttet til storbyen København for å studere. Når han kommer tilbake til den lille bygda han er født og oppvokst i, sitter han på sin høye, lærde hest, og ser ned på alt og alle. Vi kjenner typen. Med sine, i egne øyne, nærmest umenneskelige evner til å debattere ethvert tema. Uansett, her snakker vi om en som har fullstendig glemt hvor han kommer fra, og vender tilbake som en ny mann. I bygda bor blant annet familien hans, og hans forlovede, Lisbed. At Rasmus Berg vender tilbake til Bjerget, som bygda heter, med nytt navn, og ny identitet, skaper nesten umiddelbart dårlig stemning.
Stykket er nesten 300 år gammelt, men mye av innholdet holder seg fremdeles godt. På 1700- tallet, da stykket ble skrevet, var det enda mindre aksept for å gå imot mengden, enn det er i dag. Det er mye en kan si om identitetstematikken i Erasmus Montanus, men i det følgende skal jeg rette søkelyset mot hvordan Erasmus blir nødt til å ta det, for han, utrolig vanskelige valget mellom vitenskapen, eller kjærligheten.
En kraftig overvekt av folket i Bjerget er av typen man gjerne beskriver som praktisk anlagte. De er ærlige og redelige arbeidere, bønder osv. Utdanning er sjelden vare der i gården. De tror på det de kan se med det blotte øyet, og for deres øyne er verden flat. For Erasmus, som har lært om vitenskap på universitetet, stiller saken seg annerledes. Han hevder hardnakket, til tross for en ikke ubetydelig mengde motbør, at jorda er rund som ei kule. Det er utrolig viktig for Erasmus å brife med sin nyervervede kunnskap. Et forhold som jeg bet meg spesielt merke i, var Erasmus sitt forhold til broren, Jacob. Erasmus krever at Jacob ikke omtaler han ved navn, men å snarere henvende seg til han som Månsør. Jacob er slettes ikke dum, men Erasmus nekter å innse det. Jacob snakker om at det ikke kun handler om å inneha kunnskap, men at å kunne formidle kunnskapen videre, er nesten vel så viktig. Erasmus har kanskje opparbeidet seg mye kunnskap, men når han snakker til folkene i Bjerget, forstår de ikke hva han mener. Erasmus bruker ofte latinske uttrykk, som for å forsterke inntrykket av at han er på et annet nivå enn folk flest. Jacob gjør et nummer ut av at ingen forstår hva Erasmus snakker om når de to brødrene har en samtale.
“Månsør véd det kanske selv, men kan ikke forklare det for andre. Da er det lille jeg forstår, sådant som alle mennesker kan begribe når jeg siger dem det.”
Folket i Bjerget vil ikke godta oppførselen og meningene til Erasmus, da disse strider imot det de alltid har trodd. Denne problemstillingen er viktig for stykket, for da det endelige slaget skal stå, er Erasmus nødt til å enten gå imot sine prinsipper, og vedkjenne at jorda, tross alt han har lært, er like flat som det danske landskapet. I motsatt fall vil han bli nektet å gifte seg med Lisbed. Når det drar seg til, spisses albuene, og Erasmus står alene opp mot befolkningen i Bjerget. Å gå med på å si at jorda er flat, vil være som den reneste fallitterklæring å regne, men samtidig vil han jo gifte seg med Lisbed. Godeste Montanus sitter med andre ord godt i det, i noe en ikke kan kalle stort annet enn en tap- tap situasjon.
Erasmus er i utgangspunktet ikke så upopulær når han kommer tilbake fra København, mange synes det er spennende med denne utdanningen, men som et resultat av endeløs debattering om det minste og en konstant nedlatende holdning ovenfor bygdefolket, er han snart nærmest som en folkefiende å regne. En måte de prøver å presse han til å si at jorda er flat, er å tvinge han inn i forsvaret. Jeronimus, som er faren til Lisbed, sier følgende til Løytnanten, mot slutten av stykket.
” Hr. Lieutenant! Lad ham blive Soldat igien, til Jorden bliver flack,, Act.5 sene 5.
En solid overvekt av verdens befolkning har på et eller flere tidspunkt følt seg tvunget til å foreta tøffe beslutninger. Et sted har jeg lest at en tar 35 000 bevisste eller ubevisste valg i løpet av en dag. De fleste valgene er rene trivialiteter, og ikke verdt å bruke nevneverdig med tid eller krefter på. Skinke eller leverpostei på skiva? I den duren. Valget Erasmus står ovenfor er av det store slaget. Vitenskapen representerer hans nye identitet, og det koster han enormt å se bort fra alt han har lært, og å akseptere disse, i hans øyne, kognitivt begrensede bøndene sine oppfatninger om jordas form og fasong. På samme tid er det Lisbed han elsker, og han vil så gjerne bli hennes brudgom. Alt kan en ikke få, og oppgjørets time er nær.
Som leser av stykket er det lett å opparbeide seg en sterk antipati for hovedpersonen. Han kommer over som en person hvis nærvær man ikke egentlig ønsker. En vil ikke stå fast i heisen med Erasmus. Men til tross for at han fremstår som en usympatisk fjott i mesteparten av stykket, fant denne leser det vanskelig ikke å føle ørlite grann med vår venn når det begynte å dra seg til.
Etter å ha blitt lurt av Løytnanten, står Erasmus i fare for å havne i militæret, noe han ikke har det minste lyst til. Til syvende og sist står valget mellom å tviholde på sine vitenskapelige teorier og tilbringe all overskuelig fremtid i Forsvaret, eller å gi slipp på sine overbevisninger, og få sin kjære Lisbed til brud. Etter mye om og, men, uttaler Erasmus Montanus de ordene som sitter så langt inne, og han får gifte seg med Lisbed. Jorden er flat, og størst av alt er kjærligheten.
Kilder:
(Holberg, L. Erasmus Montanus (1723)
Veldig bra innlegg. Skildringen av noen av de indre og ytre problemene Erasmus Montanus står ovenfor var godt formidlet. Selv om Erasmus ikke er en mann man kanskje ønsker å snakke med, så stemmer det som du sier at det fortsatt blir vanskelig å ikke føle med han.
Takk for en hyggelig tilbakemelding!