Aasmund Olavsson Vinje ble født i Vinje i Telemark i 1818. Han vokste opp på et lite husmannsbruk, og brukte mye av barndommen og ungdomsårene som gjetergutt. Denne oppveksten lærte Vinje å respektere, og bli glad i dyrene rundt ham. Relasjonen mellom dyr og mennesker får en egenverdi hos Vinje, og vi som lesere får ta del i dette gjennom essayet «Gjeiti». Tematikken i essayet kan relateres til spørsmål om norsk dyrevelferd, et anliggende det stadig settes søkelys på i dagens samfunn. Er det slik at dyr først og fremst er av nytteverdi for oss mennesker, eller er dyrenes egenverdi viktigst, slik den er hos Vinje?

Aasmund Olavsson Vinje var journalist og forfatter, og regnes som en språkpioner. Han var den første til å ta i bruk Ivar Aasens landsmål, noe som har hatt stor betydning for utviklingen og etableringen av nynorsken i Norge. Dette gjorde Vinje gjennom sin egen avis Dølen, som for første gang ble utgitt i 1858. «Gjeiti» ble publisert i 1860, og er tilsynelatende et politisk debattinnlegg. I essayet kritiserer Vinje § 22 i Lov om Jords Fredning av 1860, som gir hjemmel til å drepe geiter som kommer seg innenfor andres gjerde. «Gjeiti» er i realiteten en blanding av flere ulike former. Til dels er essayet en forsvarstale for den «dødsdømte» geita, dels en lovtale over geita med sine gode egenskaper og mytologiske betydninger, og dels en tilbakeskuende beretning om Vinjes geiteerfaringer i barndommen. Oppsummert tematiserer essayet forholdet mellom dyr og mennesker, og ender med diktet «Leitande efter Blaamann». Diktet har senere blitt tonesatt av Anne Haavie, og er en av de mest kjente og kjære barnesangene, mer kjent som «Blåmann, blåmann bukken min».

«Gjeiti» tar for seg en problematikk som er aktuell i dagens samfunn. Tematikken i essayet dreier seg om en refleksjon over forholdet mellom dyr og mennesker. Har dyr en egenverdi, eller bare nytteverdi for oss mennesker? I Stortingets lovforslag fra 1860 synes det at dyret kun betraktes ut fra sin nytteverdi. Vinje kommer med et stikk til slik nyttetenkning av dyr i femte avsnitt av «Gjeiti», ved å vise at livet består av mer enn mat:

«Og her ero me komne inn paa den største Gjeitedygd, nemleg det ‘artistiske og romantiske’. Det gjelder vel ikki stort dette i denne matvise Tid, daa alt gjenger ut paa den arme Føda, med Skrift og Tale um saa ufine Ting, at dei ikkit ora nævna deim med sit rette Navn. Men det kunde likevel henda, at Gjeiti og alt, som aandrikt er, kom til Retten sin atter. Det verdt ikki til at halda ut dette ufine og tunge og nyttige, med Grisir som Rullepylsur og ‘Guano’ paa alle Kantar; for det verste er, at det og luktar illt af dette, og Luktesansen er den mest næpne.»

I dagens dyrevelferdslov understrekes det at vi skal ha respekt for dyrene. Loven fremhever at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger (Dyrevelferdsloven, 2009). Dyrevelferden i Norge blir tidvis betegnet som den beste i verden, men er den egentlig det? I Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» (NRK, 2019) vises et annet bilde av dyrene enn det Dyrevelferdsloven presenterer. Dokumentaren baserer seg på skjulte opptak som viser dårlig behandling av gris, samt grove regelbrudd.

Både «Griseindustriens hemmeligheter» fra 2019 og «Gjeiti» fra 1860 belyser dyrevelferden på ulike måter. Dokumentaren viser frem uakseptable forhold som gir grunnlag for debatt og forbedring omkring dyrevelferden. Vinje viser på sin side gjennom «Gjeiti» en protest mot Stortingets lovforslag. Han avslutter essayet med en sang til Blaamann; en lovsang og en bønn om at geita han er så glad i, må overleve:

Inkje enno, Blaamann min,

maa du døy fraa Guten din

Situasjonen omkring den norske dyrevelferden som er vist i NRK-dokumentaren er likevel ikke gjeldene for alle bønder og gårder. Akkurat som Vinje satte dyrets egenverdi høyt, og knyttet et nært bånd med geitene rundt ham, er det mange bønder som gjør det samme. Det finnes med andre ord bønder som setter pris på dyrene sine, akkurat slik Vinje gjorde med sin Blaamann.

Kilder:

Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie (2. utg). Universitetsfolaget.

Dyrevelferdsloven. (2009). Lov om dyrevelferd. (LOV-2009-06-19-97). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97

NRK. (2019). Brennpunkt. Griseindustriens hemmeligheter.

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2019/MDDP11000519

Vinje, A. O. (1860). Gjeiti. Utdrag fra Dølen II, Canvas NO-164, UiA 2023.