Det er ikke bare trollet som faller for lureriet! 

Er det mulig at jeg har hørt det eventyret før, selv om jeg aldri har lest norske folkeeventyr? Det er det spørsmålet jeg stilte meg da jeg leste Asbjørnsen og Moes eventyr «Askeladden som kappåt med trollet» for første gang. Etter en liten stund innså jeg at det ikke var Askeladden som jeg kjente fra før, men Szewczyk fra legenden om Dragen fra Wawel. Det ble raskt klart for meg at historiene har mye til felles, og derfor ligner heltene på hverandre på mange måter. Det som imidlertid overrasket meg mest, var ikke likheten mellom motivene eller karakterenes personligheter, men forekomsten av den samme tråden i to forskjellige sjangre og kulturer. For å forstå inntrykket jeg har fått etter å ha lest «Askeladden som kappåt med trollet», er det avgjørende å bli kjent med både handlingen og hovedtrekkene i de to tekstene.

Eventyret kjennetegnes av et moralsk budskap (det er vanlig at de gode får sin belønning og de onde for sin straff), skjematiserte navn og typer i personskildringen (ikke historiske personer) og motiver fra folketroen (trolldom og hekseri, drømmevarsler). Det er vanlig at det finnes kontraster (slik som rik-fattig, god-ond) og litterære stilfigurer, for eksempel «Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute». I eventyret «Askeladden som kappåt med trollet» er disse trekkene ganske tydelige. Askeladden var den eneste av brødrene som ikke var redd for trollet. Andre trakk seg tilbake da trollet skremte dem, men Askeladden var ikke bare modig nok til å møte trollet, han var også kløktig nok til å overliste det. I stedet for å flykte da trollet dukket opp, løy han og sa at osten han klemte så hardt at det rant av den, var en hvit stein – på den måten lurte han trollet. Senere spiste gutten om kapp med trollet, men også da var han listig og helte mer mat i sekken enn han spiste selv. Da trollet ikke orket mer, skar han sekken og sa at trollet burde gjøre det samme med magen sin for å få plass til mer mat. Trollet fulgte rådet og døde med en gang, mens Askeladden tok med seg gullet og sølvet. Askeladden er den gode i historien fordi han ikke bare er modig og fryktløs, men også smart og kløktig. Han overvant det onde trollet med en utspekulert plan og sikret freden takket være sitt mot, oppfinnsomhet og kløkt. 

Legenden kan defineres på ulike måter, men vanligvis beskrives den som en historie om helter som regnes som historiske eller hellige (slik som kongen, helgenen eller krigeren). De er oftest basert på muntlige overleveringer, og det er ganske typisk at disse historiene er utsmykkede eller litt usannsynlige, men fortsatt betraktet som viktige og med historisk verdi. I legenden om Dragen fra Wawel er Szewczyk den eneste av mange som klarte å overvinne dragen i Kraków. Dragen var skremmende og pleide å spise alle dyrene i nærheten av byen. Det er ikke overraskende at alle var redd for den, og alle som prøvde å bekjempe dragen, mislyktes. Szewczyk fant imidlertid måten på å beseire dragen – lureriet. Han drepte en sau og fylte magen på den med svovel, salt og tjære. Etterpå ga han sauen til dragen, og fordi den var veldig sulten, spiste den sauen med en gang. Snart ble dragen så tørst at den begynte å drikke vann fra Wisła-elven, så mye at den sprakk. Szewczyk ble landets helt og levde et lykkelig liv med den vakre prinsessen. Det som er det viktigste i historien er ikke bare mot og dyktighet, men fremfor alt kløkt og oppfinnsomhet. Han overvant dragen ved hjelp av et smart lureri. Szewczyk beviste for alle at for å vinne, trenger man ikke verken styrke eller våpen, men en gjennomtenkt og utspekulert plan.

Etter denne beskrivelsen håper jeg at det er enklere å legge merke til likhetene og forskjellene mellom de to tekstene, og samtidig forstå inntrykket jeg fikk da jeg først leste «Askeladden som kappåt trollet». Det er overraskende at Askeladden og Szewczyk, som er så like hverandre, dukker opp i så forskjellige verk. Begge heltene bruker ikke bare kløkt og listighet for å overvinne fienden, men beviser også at det ikke er fysisk styrke som trengs for å vinne, men en god strategi og en utspekulert felle. De representerer universelle karaktertrekk slik som mot, kløkt og oppfinnsomhet, og sikrer fred og trygghet for andre. Det som overrasker meg mest er at selv om handlingen i tekstene er ganske lik, er deres funksjon helt annerledes. Askeladdens historie er knyttet til norsk folketro, og teksten tar opp etiske verdier og inneholder samtidig et moralsk budskap. Historien om Szewczyk har en helt annen tone – det brukes for å forsterke en historisk og kulturell betydning. Den viser tapperhet preget av heroisme og en spesiell mytisk betydning. Det er utrolig interessant å historier med så lignende motiv, handling og struktur kan ha helt forskjellige mål og budskap. 

Kildeliste:

Ellingsen, E., Mac Donald, K. (2005). Stein på stein. Cappelen. S. 92-93. 

Markussen, B. K. (2025). NO-164 PowerPoint – Norske Folkeeventyr 2025.pdf [PowerPoint lysbilder]. Canvas.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Smok Wawelski. (21.10.2025). Hentet fra [https://morsmal.no/wp-content/uploads/2015/01/dragen_fra_Wawel_pa_polsk_og_norsk._UU._Smok_Wawelski.pdf]

Słownik języka polskiego PWN. legenda (22.10.2025). Hentet fra [https://sjp.pwn.pl/sjp/legenda;2565793.html#google_vignette]

Store norske leksikon. legende – litteratur (21.10.2025). Hentet fra [https://snl.no/legende_-_litteratur]

Bli med i samtalen

2 kommentarer

  1. Dette var veldig spennende å lese, og å se hvordan to så forskjellige eventyr fra helt forskjellige steder i verden kan ha flere fellestrekk. Det er også veldig gøy å se hvordan noen som ikke har vært borti de norske folkeeventyrene før ser på eventyret, og legger merke til felles faktorer med andre eventyr som en nordmann aldri ville lagt merke til. Veldig spennende det du sier med at to historier som har så likt motiv, handling og struktur kan ha så forskjellig mål og budskap! Dette var en spennende lesing og veldig gøy med sammenlikningen med de to eventyrene!

    1. Tusen takk for tilbakemeldingen din! Jeg er glad at du skjønte poenget mitt i innlegget. Det var viktig for meg å påpeke likhetene mellom eventyret og legenden, samtidig som jeg ville fremheve de store forskjellene i deres budskap og mål. Jeg er enig i at det er overraskende at historier som er så like, kan komme fra to så forskjellige opprinnelser!

Legg igjen en kommentar