Et blogginnlegg om «Prinsessen som ingen kunne målbinde» I en eventyrlig verden og i vår vanlig omverden vil flaks og marginer som oftest spille en sentral rolle. De spiller kanskje også en større rolle en vi liker å innrømme. Marginer og uflaks imot vil for mange oppleves som et problem. Er ikke problemer til for …
Kategoriarkiv:zARKIV-Norske folkeventyr
Med fele og flaks
Veslefrikk med fela. Etter å ha jobbet i tre år for en lensmann legger Veslefrikk ut på en reise der han skal kjøpe seg nye klær. På reisen møter han en fattigmann. Veslefrikk viser omsorg ovenfor fattigmannen og gir han en skilling. Dette gjentar seg tre ganger, hvor på fattigmannen endre utsende hver gang. Til …
Lojalitet og partiskhet: Fra folkeeventyr til Israel-Palestina-konflikten
I det norske folkeeventyret Hver syntes best om sine egne barn møter vi en jeger som avgir et løfte til myrsnipa om å ikke skyte hennes barn som myrsnipa beskriver som de vakreste i skogen. Eventyret ender med at jegeren kommer tilbake med et knippe skutte myrsnipeunger hvor da myrsnipa sier: «Au, au! Hvorfor skjøt …
Fortsett å lese «Lojalitet og partiskhet: Fra folkeeventyr til Israel-Palestina-konflikten»
Var Askeladden skeiv før det var blitt «trendy»?
I flere stater i USA forbyr de bøker på sine skolebibliotek som handler om noe annet enn tradisjonelle kjønnsroller og heteronormativitet. I Norge går statsministeren vår først i Pride-tog og alle skal kjenne på følelsen av å være inkludert og trygg. Kan disse verdiene spores tilbake til det jeg mener er Norges første skeive kjendis? …
Fortsett å lese «Var Askeladden skeiv før det var blitt «trendy»?»
Eventyr:
Et komparativt blikk på Norsk eventyrtradisjon sammenlignet med andre eventyrtradisjoner Eventyrtradisjonen i Norge er ikke mulig å datere grunnet at det er en muntlig tradisjon. Tradisjonen rundt Eventyr eksisterer i hele verden. Eventyr ble gjenfortalt i de norske hjem, og lokale variasjoner oppsto da gjenfortellingen gav rom for kunstneriske friheter og lokale skikker. Eventyrsamling er …
Lengre enn langt – men ikke lenger?
Jeg tror alle mennesker i verden romantiserer sin egen barndom, eller hvert fall deler av den. Et nostalgisk tilbakeblikk på alt som var «bedre før» er på mange måter et alderdomstegn. Likeså er det mange aspekter ved egen oppvekst man naturlig reflekterer over så snart man får egne barn. Eventyrlig magi, oppdagelsesferd, kampen mellom godt …
Mannen som skulle stelle hjemme.
Selv om eventyret ble skrevet i 1870, så er det fortsatt relevant i dag som et frempek til dagens likestillingsutfordringer. Tittelen i seg selv får man til å lure på når teksten ble skrevet fordi det kunne lett vært en moderne tids satire. Grunnen til at jeg sier det, er at et av problemene som …
Kan vaksne lese eventyr?
Då eg var lita elska eg når nokon fortalde eventyr for meg og systrene mine. Om tusser og troll, prinsesser og heltar – ei dyster, skummel og fortrylla verd eit barn kunne drøyme seg inn i. Men korleis er det å lese desse historiene frå eit vaksenperspektiv? Har eventyra noko å tilby oss i alle …
Teknoladden 2022
I Utdanningsnytt skriver Merete Henden at vi alle må lære våre barn å bli som Askeladden: de skal bekjempe nettrolla, ikke la seg målbinde. Og det er ingen tvil om at det er flott at utdanninga av barn og unge forsøksvis er en motvekt til en kultur for lettvinn tenkning. Men strengt tatt er det …
Hvorfor pannekaken i norske folkeeventyr er skurken!
Jeg må si at jeg var svært usikker på hva jeg skulle skrive om i dette blogginnlegget, og tankene svirret egentlig rundt de fleste klassikerne. Men tidlig en morgen, før jeg våknet av mobilalarmen slo det meg at pannekaken, fra det berømte folkeeventyret som Asbjørnsen og Moe skrev ned på midten av 1800-tallet kanskje er …
Fortsett å lese «Hvorfor pannekaken i norske folkeeventyr er skurken!»