Askeladdens guide for å styrte et diktatur

Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlinger, så koselig vi ser på dem nå, er i bunn og grunn moralske, etiske og generelle lekser for leseren. Da eventyrene de samla inn kom fra alle kriker og kroker av bygde-Norge, er det ikke utenkelig at enkelte av dem ble skapt med en hovedsakelig hensikt i å skremme barn til lydighet. En kan også tenke seg at disse moralske og etiske leksene, kanskje kom av en utilfredshet, en slags form for stille motstand mot samfunnet slik det var.
 Det kan jo sies at alle som leser eventyr for noen annen grunn enn ren underholdning, får noe lærdom eller informasjon ut av det. Det trenger ikke å være stort, så lenge du har tenkt én ny tanke etter å ha lest et eventyr, er du noe mer lærd enn det du var fem minutter tidligere.
Uansett, det er ikke alt vi får ut av eventyr – vi kan lære å sette pris på de nasjonalistiske aspektene ved landet vårt, vi kan få en dypere respekt for naturen og dyra, og ikke minst, vi kan lære å styrte et autoritært regime.
Jeg er seriøs, bare se på hva Askeladden gjør i «Askeladden og de gode hjelperne».
Jeg skal forklare hva jeg mener, men først vil jeg understreke at dette er min tolkning av eventyret, sett i lyset av verdens kriser, kriger og uroligheter som påvirker oss i dag.
Jeg finner en sterk tråd mellom eventyr, spesielt eventyrene om Askeladden, og verden slik den er nå.
  I hvert eventyr om Askeladden, blir han fremstilt som en av de få altruistiske personene i verden. Selv om han vinner prinsessen og halve kongeriket, er ikke dette ut av et ønske om makt, men heller begrunnet av ren eventyrlyst, samt en lite egoistisk tanke om å ikke la de med dårlige hensikter å få belønningen. Da hans brødre, Per og Pål, er arrogante, selvgode og noe hatefulle, er Espen Askeladd en rollemodell uten like. Dette er noe typisk i eventyr. Om det ikke handler om overnaturlige pannekaker, eller rever som sørger sin husbond, så handler eventyr ofte om en ‘underdog’ karakter som på et vis finner lykken. Ofte er personer i eventyr selvsentrerte og ute etter å få hovedpersonen til å feile. Disse aspektene viser til en verdi større enn penger – nestekjærlighet og håpet om et mer altruistisk og rettferdig samfunn.
 Eventyret om Askeladden og de gode hjelperne, er en manual for hvordan vi burde gå frem for å løse problemer vi har i dag, men ikke nok med det, det er også en guide for hvordan å styrte et eneveldig autoritært regime.
I dette eventyret sender kongen ut et kall for en båt som kan seile like godt til lands som til vanns, og den som gir han dette skal få prinsessen og halve kongeriket.
Etter at Espen Askeladds arrogante og overlegne brødre forsøker, og feiler, prøver han selv å lage et slikt skip. Da han er hjelpsom mot en mann han møter i skogen, får han hjelp til å bygge skipet, og blir sendt på sin vei med instruksjoner om å ta med seg alle han møter på veien. Dette gjør han, og disse kameratene hjelper han å overbevise en meget sta konge om å gi det han har lovt.
Norge var styrt av konger en gang i tiden, og som vi vet er en konge i bunn og grunn en diktator – én person som styrer alle.
 I dette eventyret bruker Askeladden kraften av vennskap, så teit som det kan virke, og lojalitet fra sine nye venner, for å beseire denne kongen sine urimelige krav.
Selv om han ga kongen skipet, er ikke Askeladden mye til kar, og kongen setter opp umulige oppdrag for Askeladden å utføre. Det vil si, de hadde vært umulige om det ikke var for kameratene hans.
Magien i dette eventyret kommer ikke bare i form av båten, men også kreftene til Askeladdens nye kamerater. Det er disse som løser oppdragene, og da kongen ender opp med å bli fullstendig latterliggjort så gir han det han har lovt.
Nå skal det sies at latterliggjøring ikke er den beste måten å fjerne et dårlig styre på, da dette i virkeligheten kun fører til polarisering mellom politiske motparter, men det er et underliggende aspekt av rolig og behersket overlistelse som Askeladden viser her, og det er noe vi alle kan ta i bruk.
Et annet magisk aspekt som vi kan koble opp mot vår virkelighet, er hva som skjer med Askeladdens brødre. De feiler, som nevnt tidligere, med å bygge skipet, men det er deres egen feil. De møter på en sultende mann som bor alene i skogen, og som brødrene fullstendig avviser.

““Hvor skal du hen?” sa mannen.
“Å, jeg skal bort i skogen og gjøre grisetrau til den vesle grisungen vår” sa han Pål.
“Grisetrau skal det bli!” sa mannen.
“Hva har du i sekken din?” spurte mannen.
“Møkk” sa Pål.
“Møkk skal det bli!” sa mannen.”

Og mannen har rett. Verken Per eller Pål klarer å lage noe annet enn grisetrau, og nistepakken deres blir fylt med møkk.
Dette viser til konseptet karma, og uten å se på det som et konsept som omhandler skjebne og tilfeldigheter. Det viser heller til karma som noe som må skje mot de som er uhyggelige, stygge mot andre og respektløse. De lyver og ønsker ikke å ha noe med denne mannen å gjøre, en sultende mann som ønsker å hjelpe dem, og de får igjen det de ber om.
Askeladden gir heller mannen litt av maten sin, og mannen bygger hele skipet for ham.
Eventyrets moral er å være god mot alle, vise respekt og medfølelse.
Hvordan er dette relevant for å styrte et diktatur, eller stoppe demokratiet vårt fra å komme farlig nærme?
Hat og sinne fører ikke til annet enn polarisering, aggresjon og tap av frihet, og det gjør det enklere for de autoritære å kontrollere oss. Istedenfor å se de som er annerledes, gjør noe annet enn deg, ser forskjellig ut fra deg, som noe mindre verdt og noe å hate, så er leksen her å ignorere disse forskjellene akseptere medmennesket, og kun med samhold og nestekjærlighet kan vi oppnå frihet og godhet for oss selv og resten av verden.
Askeladden visste dette, og slikt styrtet han et diktatur.

Kilde:
– Asbjørnsen. & Moe. (2016). Barnas beste: Asbjørnsen og Moe eventyr. Cappellen Damm.