I Ludvig Holbergs komedie Erasmus Montanus blir vi kjent med Rasmus Berg, som vender hjem til hjembygda Bjerget etter å ha tilbrakt flere år med akademiske studier i København. Der hjemme venter hans foreldre samt hans forlovede, Lisbet, ivrige etter å gjenforenes med han. Det de enda ikke har fått vite er at Rasmus Berg nå har skiftet navn til Erasmus Montanus og har kommet tilbake som en selvsikker akademiker med en ny verdensoppfatning. Hans nye overbevisning om at jorda er rund skaper frustrasjon blant innbyggerne i Bjerget, og truer med å ødelegge forholdet til Lisbet og foreldrene hans.
Selv om Ludvig Holbergs komedie Erasmus Montanus ble utgitt i 1731, er stykket fortsatt relevant i dag nesten 300 år senere. Det finnes mange forskjellige aspekter ved stykket, men det var den romantiske relasjonen mellom Lisbet og Erasmus som jeg falt for. Jeg har derfor valgt å utforske hvordan kjærligheten kan triumfere over behovet for å stå fast ved egne prinsipper, som i dette tilfellet var innen vitenskapen. Denne tematikken er fortsatt aktuell i dagens samfunn, fordi mange i dagens samfunn er redde for å stå opp for det de tror på, av frykt for å miste noe eller noen de bryr seg om.
Komedie blir brukt for å formidle temaene stolthet og kjærlighet. Erasmus sine rare utsagn og akademiske pretensjoner avslører hans svakheter, noe som både får leserne til å le og tenke selv. Selv om han virker som en høyt utdannet akademiker, viser hans svakheter at alle har menneskelige feil og gjør avstanden mellom ham og innbyggerne i Bjerget mindre.
Når Erasmus møter innbyggerne i Bjerget, bruker han ofte latinske ord i setningene, noe som fremhever hans behov for å vise at han er en akademiker. Dette fremstår humoristisk når han velger å bruke det med innbyggerne. Dette illustreres godt i første akt, scene seks, der faren, Jeppe Berg, uttrykker bekymring for at sønnen kanskje har glemt å snakke dansk og kun kan snakke latin.
«Ach kom! lad os gaae ud at tage imod ham. Kiære Per kom I med os. Det kand hende sig, at hand har glemt Dansk, og kand ikke tale andet end Latin, saa kand I være Tolk».
Etter brevet fra Erasmus er faren så bekymret for at sønnen ikke husker dansk, at han må ha med seg Per som tolk. Senere, i tredje akt, scene tre, diskuterer Per og Erasmus på latinsk der Erasmus blir fortvilet over at Per ikke snakker riktig latin.
«Hand svarer jo ikke til det jeg spør ham om. E qva Schola demissus es mi Domine?».
Til tross for Erasmus sitt forsøk, klarer ikke Per å svare riktig, og Erasmus må til slutt formulere spørsmålet sitt på dansk.
Erasmus har store ambisjoner og anser seg selv som bedre enn innbyggerne i Bjerget. Han setter akademisk kunnskap høyt og bruker kunnskapen sin flittig når han snakker. Ved å bruke latinske ord viser han at han er en bedreviter, men det som sjokkerer mest er når han kommer med budskapet om at jorda er rund og ikke flat. Dette skaper konflikt med hans kjærlighetsforhold til Lisbet siden alle i bygda, som har sin kristne tro, ser på Erasmus som en vranglærd som ikke følger deres kristne tro. Hans stolthet over sin egen intellekt og viten hindrer kjærligheten mellom dem, da han i lang tid nekter å endre mening om at jorda er rund.
At kjærligheten kommer først, er svært aktuelt i dagens samfunn. Mange i dag må velge mellom egne ambisjoner og kjærlighet. I et forhold er det viktig å pleie kjærligheten, samtidig som man gjerne vil lykkes i karrieren. Derfor er det viktig å balansere hjertets ønsker med hodets ambisjoner, slik som Holberg viser i Erasmus Montanus.
I Erasmus Montanus viser Ludvig Holberg hvordan kjærlighet påvirker menneskelige relasjoner. Kjærligheten er en viktig del av livet og kan få en til å forandre perspektiver og verdier. På slutten av stykket blir Erasmus lurt av løytnanten til å bli soldat, noe han ikke ønsker. Han ber svigerfar om tilgivelse, og etter mye om og men, gir han opp sin akademiske stolthet om at jorda er rund, og sier i sjette akt, scene fem.
«Min kjære Svigerfar, Jorden er saa flack, som en Pandekage; er han nu fornøyet?»
Med disse ordene tilgir svigerfar Erasmus og kjøper ham fri fra løytnanten. Til slutt får han sin kjære Lisbet, men må gi opp sin sannhet for å få henne. Valget til Erasmus om å gi opp sin sannhet for Lisbet viser hvordan kjærlighet kan overvinne stolthet. Holberg viser hvordan relasjoner kan påvirke våre valg, en problemstilling som fortsatt er relevant i dagens samfunn, hvor vi ofte må veie personlige ambisjoner mot kjærlighet.
Skrevet av Emilie Hals
Kildeliste:
Fjernsynsteateret, skuespill om Erasmus montanus fra 1997
https://tv.nrk.no/se?v=FDRP76000196
Holberg, L. (2007). Erasmus Montanus. Vigmostad & Bjørke AS
Dette er et grundig og reflektert innlegg som viser god forståelse for både tematikken og karakterutviklingen i Erasmus Montanus. Du legger frem kjærlighetens rolle både i boken og dagens samfunn på en ryddig måte, med tydelige paraleller. Komedie som sjanger er et sterkt virkemiddel for å ta opp temaer som er aktuelle i samfunnet, og som du skrev får det leseren til å både le og tenke. Da jeg leste Erasmus Montanus selv, satt jeg og tenkte over hvordan teksten ville se ut dersom den ikke hadde komediske trekk, og konkluderte med at Holberg valgte riktig sjangertrekk. Alt i alt har du skrevet en god og reflektert tekst, som viser innsikt i Holberg sitt verk, men også dets aktualitet.
Helt enig i at uten den komiske vinklingen ville stykket mistet sin sjarm og evne til å engasjere. Tusen takk for fin tilbakemelding!