Ville Peer Gynt funnet seg selv på Bali?

“Peer – du lyver!”

Mor Åse er ikke nådig med sin åpningsreplikk i Ibsens kanskje mest kjente verk. Allerede der setter Ibsen tonen og gir oss en forventning om karakteren Peer, en forventning som kjapt blir enda klarere etter hans heseblesende historie om bukkerittet- en historie full av løgn selvfølgelig.

Peer er en fyr som er glad i å stille seg i et bedre og mer spennende lys enn det han kanskje fortjener. Han skrøner, lyver og stjeler til og med en brud uten anger. Han gjør det han selv vil i troen om at han en dag vil finne ut av ting, inkludert hvem han er innerst inne. Etter hvert stikker han til utlandet og blir en rik mann med makt og respekt. Man skulle kanskje tenke at det var dette han savnet hjemme i bygda- der han ble sett ned på av de fleste. Men neida, heller ikke dette er godt nok for Peer. Han blir aldri mett nok av livet. Det virker tidvis som han må leve seg gjennom alle mulige liv i et slags desperat søk etter det sanne og riktige livet for ham. Han er alltid på jakt eller flukt. Det vanlige er ikke godt nok.

I dag er det umulig å tenke på Peer Gynt og hans identitetskrise samt jakt etter tilfredshet i livet, uten å trekke koblinger til dagens samfunn. I Ibsens stykke ser Peer ut til å stå alene i denne søken etter å finne seg selv, mens de andre i bygda ser ut til å være relativt fornøyde med de rollene de ble tildelt ved fødsel. Det var færre roller å eksperimentere med før. Var du født som sønn av en bonde endte du mest sannsynlig opp som bonde selv. I dag er spørsmålet “Hva vil du bli?” stilt så uendelig mange ganger til ungdommen at man kan bli matt av mindre. “Hva skal jeg bli?” Det er ikke det letteste spørsmålet å svare på når man har muligheten til å bli alt i hele verden.

Peer hadde nok følt seg mer normal blant dagens selvrealiserende generasjon, men jeg tror han hadde slitt like mye med å finne seg selv i dagens uendelige jungel av valg i en verden som plutselig har blitt så liten og så stor.

Hvem ville Peer Gynt vært i dagens samfunn? Ville han vært en Instagram-kis som hyppig deler ukritisk fra eventyrene sine verden over, der han reiser fra sted til sted og prøver å finne seg sjæl? Det er lett å tenke seg det. Som han selv sier:

Jeg har læst på tryk-
og satsen er sand-
“ingen blir profet i eget land”.
– (Peer Gynt, akt 4, scene 6)

Gresset er som regel grønnere på den andre siden. Men igjen, kanskje han aldri hadde følt behovet for å lyve seg gjennom sitt unge liv og deretter flykte fra alt som er vanskelig dersom han ikke hadde følt seg så alene i dette søket etter selvet?

Men løgnen lever i beste velgående den dag i dag også, spesielt måten Peer pleier å lyve på. Han lyver for å virke bedre og mer spennende. Er ikke det nesten det samme som det vi driver med på sosiale medier den dag i dag? Et spill for galleriet. 

Samtidig som at vi er opptatt av hvem vi er utad for andre, har vi vel sjelden vært så opptatt av selvet som det vi er i dag. Selvrealisering går foran det å ta over gården, “anyday”. Vi har vokst opp i en rik tid i et rikt land hvor man kan gjøre akkurat det man vil. Peer var en outsider i hans tid, men han var ganske lik oss i hvordan han taler om seg selv og måten å leve på:

Det gynske selv,- det er den hær
af ønsker, lyster og begær,-
det gynske selv, det er det hav
af infald, fordringer og krav,
kort alt, som netop mit bryst hæver,
og gør at jeg, som sådan, lever.
– (Peer Gynt, akt 4, scene 1)

Kanskje det er litt av problemet vårt i dag? At vi har lurt oss selv til å tro at en verden med uendelige muligheter er det beste, mens vi egentlig trenger noen rammer for å forstå at lykken ikke plutselig dukker opp på en ferie på Bali? Peer gjorde som han ville hele livet, helt uavhengig av rammer og plikter. Se hvordan det gikk, han gikk med en konstant søken etter identitet og mening til sitt siste åndedrag. 

Kanskje er vi ikke engang i stand til å finne dette selvet i oss selv, men heller avhengig av kjærligheten fra Solveigene i våre liv for å finne mening og tilhørighet i livet og i jeg-et.

Kilder:

Hidle, M. (2012, 13. mars) Vær deg selv! Aftenbladet. Hentet fra: https://www.aftenbladet.no/meninger/i/QEjpQ/vaer-deg-selv.

Ibsen, H. (1867). Peer Gynt. Oslo: Transit.

Nærum, K. (2018) Teksten som slet seg. Nationaltheateret. Hentet fra: https://www.nationaltheatret.no/nyheter/siste-nytt/artikkel-av-knut-narum/

Sæther, E.H (2018, 18. august) Gjør som Peer Gynt – Vær deg selv nok! Dagsavisen. Hentet fra: https://www.dagsavisen.no/nyheter/2018/08/26/gjor-som-peer-gynt-vaer-deg-selv-nok/