Ludvig Holbergs Erasmus Montanus er en klassisk dikte-komedie, skrevet av forfatter Ludvig Holberg i 1723. Verket har blitt oversatt til flere språk og har blitt ledd av i snart 300 år. Det har blitt laget teaterstykker, parodier og filmer av stykket til Holberg. Selve innholdet i verket til Holberg dreier seg om Erasmus Montanus, og går over 5 akter. I dette blogginnlegget skal jeg drøfte en personlig mening der jeg ser på sammenhengen mellom Erasmus Montanus – om hvorvidt han var redd for å bli utestengt, og oppimot kanselleringskulturen som finnes i samfunnet, den dag i dag.
Hva vil det si å bli kansellert? Store Norske Leksikon sier at: Kanselleringskultur er en strategi som går ut på å ekskludere noe eller noen som ansees som umoralsk eller forkastelig, for eksempel være rasistisk eller antisemittisk. Den eller det som blir «kansellert», blir dermed utelukket fra sosiale eller økonomiske sammenhenger og posisjoner.
Erasmus Montanus, også kalt Rasmus Berg, var en ung mann som forlater bondestanden, og flytter til studiebyen København – der latiniserer han navnet sitt til Erasmus Montanus. Allerede fra starten av boken ser vi at Erasmus Montanus er redd for å bli holdt utenfor. Han flytter fra hjembygda for han ønsker å tilegne seg sosial status, tilegne seg kunnskap og få seg en god utdannelse. Erasmus kommer fra en familie med mindre sosial status, noe som han ønsker å komme seg ut av. Han vil bli velstående og bli kjent som en mann av sosial og akademisk status. Likevel oppstår det store konflikter mellom Erasmus og folket i hjembygda når han kommer tilbake fra oppholdet sitt i København.
Erasmus ankommer hjemstedet sitt med hodet høyt hevet og ved en arrogant oppførsel.
«Jeg er en lærdommens mand, og i maa underkaste eder min myndighed»
Erasmus er fullt av stolthet og gleder seg til å vise frem sine akademiske kunnskaper. Når han ankommer hjembygda har han endret holdningen sin drastisk – han har blitt høy på seg selv, og har en nedlatende holdning ovenfor sin egen familie. Erasmus erkjenner ikke lenger morens tanker og meninger.
«Mor, De har ikke forstand på det. Jeg har studert logikk og filosofi.»
Selv ovenfor sin egen bror har han nå endret sin holdning, nettopp på bakgrunn av sin akademiske utdannelse. Utdrag fra Erasmus Montanus:
Jacob: «Velkommen hjem igjen min latinske bror!»
Montanus: «Det er meg meget kjært å se deg, Jacob! Men hva det brorskap angår, så er det noe som var godt i gamle dager, men nu passer det seg ikke lenger.»
Jacob: «Hvorfor ikke? Er du ikke min bror?»
Montanus: «Det nekter jeg ikke for din slyngel. Jeg er din bror av fødsel. Men du må vite at du ennu er en bondedreng, og jeg en philosophiæ baccalaureus.»
Det kan tolkes som at Erasmus ønsker å være en del av «overklassen» i samfunnet, og at han er redd for at folk ved høy sosial status ikke skal akseptere ham. Jeg forstår det slik at Erasmus tror at det å ha en nedlatende holdning til «uakademiske» personer er slik de oppfører seg i den såkalte overklassen – noe som tilsynelatende er feil i verket. Tvert imot blir han mer ekskludert på grunn av sine holdninger og upopulære meninger. Hans akademiske utdanning, holdning og mening står i kontrast med hjembygdas folk, de forstår ikke og verdsetter ikke hans lærdom, slik som han trodde de skulle gjøre.
«Jeg kan bevise, at jorden er rund som en kugle.»
«Jeg kan bevise, at Gud ikke existerer, og at troen er en Phantasi.»
Reisen – eller «flukten» fra hjembygda for å oppnå mer sosial og akademisk status har tvert imot gjort det verre for Erasmus. Hans reise for å unngå å bli satt på sidelinjen, har gjort at han har belaget seg utpå en vanskelig reise. Det jeg prøver å si er at reisen til København kan tyde på at han ønsker å bli akseptert av de akademiske i samfunnet, men at det har skjedd en total misforståelse og at Erasmus blir mer utelukket etter sin reise enn før turen til København. Hans arroganse og holdninger fører ham lengre og lengre ut på det åpne hav i den synkende båten – likevel klarer han å reparere skipet når han går vekk fra sine holdninger.
Erasmus Montanus er et godt eksempel på unge mennesker i dagens samfunn som ønsker å unngå å bli utestengt. I dagens samfunn handler det om å være en del av og flette seg inn i flertallets meninger og holdninger. Det å gå sin egen vei, gjøre upopulære valg og unngå å være en liten stemme i saueflokkens meninger, blir sett på som uakseptabelt. Erasmus kan både sees på som en forkjemper for det å gå sin egen vei og tørre og prøve noe nytt, men også et eksempel på hvor galt det kan gå. Jeg tror at det å gå sin egen vei, stå på egne ben og tørre å gjøre det en selv har lyst til er et viktig budskap i innlegget, men at det må gjøres på en måte slik at det blir akseptert i samfunnet.
Ludvig Holbergs Erasmus Montanus kan sånn sett gjenspeile mange unges frykt for å bli utstøtt i dagens samfunn. De risikerer å bli ekskludert sosialt hvis de sier sine meninger som strider mot samfunnets normer, samtidig som de kan stå overfor et press om å tilpasse seg for å beholde sin sosiale aksept i samfunnet. Verket til Holberg setter et lys på den evige problemstillingen mellom å stå for sine meninger, men også akseptere og respektere andres. Dette dilemmaet er særdeles relevant, og flere unge, men også eldre, kan kjenne seg igjen i dagens samfunn.
Litteraturliste:
Holberg, L. (2007). Erasmus Montanus, eller Rasmus Berg: comoedie udi fem acter.
Vigmostad & Bjørke Jakobsen, J. (2024, 22 august). Kanselleringskultur. SNL. https://snl.no/kanselleringskultur
Parallellen du trekker mellom stykket til Holberg og dagens samfunn er kjempespennende. Jeg må innrømme at jeg alltid har lest Eramus Montanus som en karakter som helt selvforskyldt har ekskludert seg selv, både fordi han velger å flytte vekk fra bygda og på grunn av hvordan han møter sambygdingene og familien når han kommer tilbake fra København.