Tre møter med Voluspå

Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Finnes det mer enn hva øyet kan skue? Dette er nok ikke første gang du leser eller hører om disse spørsmålene. Mange stiller disse spørsmålene til seg selv, noen slår seg til ro med at de ikke vet, andre er på søken etter en forklaring. Disse spørsmålene har eksistert siden det gamle Hellas til nåtidens mennesker. Noen har kanskje funnet svaret, for andre er det ikke så viktig å vite, men flere fremtidige generasjoner vil trolig stille seg de samme spørsmålene. Noe som er sikkert, er at mennesker gjennom tidene har funnet mange ulike svar, enten det var gjennom vitenskap, filosofi, religion eller mytologi.

Første gang jeg leste Voluspå var jeg knapt gammel nok til å forstå hva jeg leste, men formen på teksten fenget meg. Noen år senere leste jeg Voluspå igjen, denne gangen var det alle fortellingene som fenget meg. Nylig leste jeg Voluspå for tredje gang, og denne gangen var det egne refleksjoner underveis i lesningen som fenget meg, allerede fra første vers.

Mitt første møte med Voluspå var gjennom lekser på barneskolen. Som en dyslektiker som ikke fikk tilrettelegging var jeg svært fornøyd med å endelig ha en leselekse med tilsynelatende lite tekst, hvor versene var små og linjene korte. Det føltes overkommelig, selv om jeg trolig ikke fikk med meg mye av tekstens innhold. 

Voluspå er et eddadikt i Den eldre Edda, og er skrevet i fornyrdislag, som er det gammelgermanske hovedversemålet (Nordbø, B. 2024). Dette vil si at oppbygningen består av fire langlinjer, hvor hver av dem består av fire stavelser med sterkt trykk. Langlinjene deles ofte opp på midten, men henger sammen ved hjelp av allitterasjon. Voluspå er skrevet i en monologform hvor en volve som taler til både mennesker og Odin, og hun omtaler seg selv både i førsteperson og tredjeperson. Volve betegner en kvinne som er spådomskyndig.

Æser, åsynjer, jotner og monster. Krig, fred, skapelse og ødeleggelse. Hva er vel mer fengende enn det? Da jeg gikk på videregående skole møtte jeg på atter en gang på Voluspå som hjemmelekse. Denne gangen forsto jeg mer av innholdet i teksten enn tidligere.Voluspå har en kronologisk framstilling, fra kosmogoni til eskatologi og over til en ny verden. Altså forteller teksten oss om den mytologiske verdenshistorien, fra hvordan alt ble skapt, hvordan verden skal gå under, og hva som skal skje deretter. Slik kan Voluspå kalles både visjonsdikting og profeti.

Da jeg leste Voluspå for tredje gang nå nylig, så jeg teksten i et nytt lys. Som jeg nevnte innledende er det noen eksistensielle spørsmål man møter på i løpet av livet. Det jeg la merke til når jeg leste Voluspå den tredje gangen er at her har vi alle svarene. Volven står som formidler mellom det menneskelige og det guddommelige, og kan slik tolkes som et symbol på menneskenes leting etter trygghet og kunnskap. I Voluspå finner vi menneskeskapelsen som forteller om de første menneskene Ask og Embla. Dette speiler skapelsesfortellinger fra andre kulturer, som for eksempel skapelsen av Adam og Eva i Bibelen. I begge fortellingene får vi forklaring på menneskers opprinnelse, og deres plass mellom det guddommelige og naturen. Kanskje er den menneskelige trangen til å forstå vår plass i universet det som binder mennesker sammen på tvers av tro og tid.

Det sies at man blir eldre og visere med tiden. Eldere har jeg blitt, men kanskje ikke visere, for jeg har enda ikke funnet svarene på de innledende spørsmålene. Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Finnes det mer enn hva øyet kan skue? Kanskje har jeg heller blitt mer reflektert, observant og undrende med tiden. Ved å lese Voluspå tre ganger, med nesten ni år mellom hver gang, er det ikke rart at man plukker opp nye inntrykk. Voluspå viser at behovet for mening og forklaring, eller for svar, er tidløst.

Skrevet av Vilde Sommer Pøyhønen

Litteraturliste

Ødegård, K. (2014) Edda-dikt: Voluspå & Håvamål. Cappelen Damm.

Nordbø, B. (2024) Voluspå. Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/Volusp%C3%A5

Árni Magnússon Institute. Yggdrasil og noen av dyrene som lever i det. Island. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/Yggdrasil