I Utdanningsnytt skriver Merete Henden at vi alle må lære våre barn å bli som Askeladden: de skal bekjempe nettrolla, ikke la seg målbinde. Og det er ingen tvil om at det er flott at utdanninga av barn og unge forsøksvis er en motvekt til en kultur for lettvinn tenkning. Men strengt tatt er det jo Askeladden som er den som målbinder. Eventyra er jo i grunn prega av en ambivalent moral, som ikke er fjernt å tenke som en del av folkesjela, da og nå.
I Prinsessa som ingen kunne målbinde møter vi en konge som ikke greier gifte bort sin datter. Prinsessa er så utrolig kresen at kongen beslutter å love bort både henne og halve kongeriket til den som kunne være mere kløktig enn prinsessen selv med ord. Askeladden er på sin side en fattiggutt som reiser på en ferd med sine brødre for å vinne kløktens krig med prinsessa. Underveis finner han gang etter gang, og til brødrenes irritasjon, skrot som han entusiastisk proklamerer at han skal ta vare på. Når de en gang kommer frem til prinsessen blir de to første brødrene kjapt avvist, og straffet med glødende jern. Askeladden, dreven som han er, bruker rekvisittene sine og kan kløktig og insisterende utmanøvrere prinsessa i ordspill.
«Du er så kroket i ord du,» sa prinsessen. «Nei, jeg er ikke kroket, men dette er kroket,» svarte gutten, og tok opp det ene bukkehornet.
(Asbjørnsen & Moe, 1841/1975)
Vår helt ender med å vinne både henne og halve kongerike:
«Jeg mener du er utgått for å målbinde meg, du?» sa hun. «Nei, jeg er ikke utgått, men den er utgått den,» svarte gutten og dro frem skosålen. Så var prinsessen målbundet. «Nå er du min,» sa Askeladden, og så fikk han henne og halve landet og riket attpå.
(Asbjørnsen & Moe, 1841/1975)
Og vi ser at det er som med folkeeventyra ellers, at dette eventyret preges av en litterær moral, et budskap, som innebærer en ambivalent etikk. Det er de velutvikla evnene hos vårt helt, som blir idealisert. Han har pågangsmot, er snarrådig, og har vett til å bruke ressursene han har tilgjengelig. Det er evnen, og kåra, til Askeladden som gjør ham berettiga i sin belønning. Folk flest blir vel tilfreds når Askeladden seirer.
Hvem er aktørene i dagens eventyr?
Henden skriver om utdanningsnorge sitt møte oljeeventyrets avtagning; men jeg vil nevne den eventyrlige veksten i fra Silicon Valley. I dag er det lederne av teknologiselskaper som fungerer som konger, og «[t]eknologi er bygd på forståelig vitenskap. Men når vi ikke forstår den, bli den som magisk trylleri […]», og «teknomaktene har herredømmet over vår tenkemåte» (Hareide, 2020, s. 17). Det er i disse kongedømmene vi møter fiksjonelle fremstillinger av folks liv; bortskjemte prinsesser som er influensere, eller incels bilde av den kresne kvinne; myter, målbinding og (nett)troll. Og i likhet med folkeeventyra, er det mange fantastiske fortellinger som får florere uten kjent opphav. Det har kanskje for seg å bruke fantastiske fortellinger for å reflektere rundt kontemporær moral – se bare til essayist Lena Lindgren, som forstår menneskets møter med algoritmer i lys av antikk gresk mytologi. Moralen den gang, virker det som om vi har glemt, og Lindgren tar den opp igjen. Moralen i Askeladdens episke fortelling, den har kanskje tolkninger vi burde glemme?
Askeladden anno 2022
Så hvem er Askeladden i 2022? En snarvittig og kløktig person som smir ord og nyter høyt rennommé blant kong sukkerbergs fjesbok-undersåtter. Kan det ikke være den folkelige tastaturkriger vi finner i kommentarfeltet? Litt av personkultusen en får i belønning, det er populariteten gjennom likes (hjelperne, algoritmene). Prinsessa er det romantiske prospektet hvis gunst man søker. Prinsessa er premien på den andre siden av snarvittige Tinder-profiler, og den som ikke ytrer seg mer i kommentarfeltet etter at de føler seg for dumme til å si noe mer. Incel-samfunnets største fiende og samtidig deres ideale chad er den som lykkes i virkelige møter med kvinner. Deres favoritt-objekt for hatytringer og største begjær, den kresne prinsessa, stacy.
Det å makte å tenke og tale kvikt er da ingen last, og det skal sies at Askeladden virker som en veldig hyggelig fyr. Men det å målbinde, det høres dog ikke ut som noe udiskutabelt positivt, ei heller noe veldig fjernt fra virkeligheten. Vi kan tenke at det er dem som taler høyest på nett i dag er den kløktige Askeladden. (Brødrene hans har lært at ikke de skal prøve seg). Men kanskje han også kan være helten som tar til orde, når moderate holder munn (for en diskusjon, se Coeckelbergh, 2020). Eller kanskje tanken om at vi kan samtale med innestemme på internett er det største eventyret av alle. Og så er det nettrolla da. De er jo riktig nok også kløktige på ordbinding. De har gode hjelpere i algoritmene og de andre blir belønnet med hevet selvbilde. Nylig kjøpte Elon Musk opp twitter og lover å liberalisere sitt kongedømme, slik at populære undersåtter som Donald Trump skal få prøve seg på prinsessa igjen.
Men så skal vi vel helst forestille oss Askeladden som helten i fortellingen, endog moralen i folkeventyr ikke behøver være noe annet enn ambivalent. Den er sammensatt – folkelig.
Litteratur
Andersen, P. T. (2015). Norsk litteraturhistorie. (2. utg.). Universitetsforlaget.
Asbjørnsen, P. C. & Moe, J. (1975). Prinsessen som ingen kunne målbinde. I P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr. Annet bind. (Opprinnelig utgitt 1841).Gyldendal Norsk Forlag.
Gullestad, M. A., Hamm, C., Sejersted, Tjønneland, E. & Vassenden, E. (2018). Dei litterære
sjangrana: Ei innføring. Det Norske Samlaget.
Hareide, D. (2020). Mennesket og Teknomaktene. Aschehoug.
Henden, M. (2018, 08. september). Kjære foreldre – vi må snakke om Askeladden! Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/fagfornyelse-laereryrket-merete-henden/kjaere-foreldre—vi-ma-snakke-om-askeladden/141999
Hoel, S. (1940). Eventyrene våre. I N. Lie (Red.). Sigurd Hoel: Essays i utvalg (s. 100–110). Gyldendal Norsk Forlag.
Krantz, A. & Strønen, A. (2022, 28. oktober). Medier: Elon Musk har kjøpt Twitter. NRK. https://www.nrk.no/urix/medier_-elon-musk-har-kjopt-twitter-1.16156195
Lindgren, L. (2021). Ekko: Et essay om algoritmer og begjær. Gyldendal.