Vi er på 1700-tallet. Erasmus Montanus viser de store kontrastene mellom land og by, fra København til landsbyen Bjerget. Konflikten i stykket er hovedsakelig mannsdominert, men dersom man ser nærmere, legger man raskt merke til at kvinnene bærer en sentral del av historien. Gjennom karakteren Magdelone viser Holberg at kvinnene er bærere av sunn fornuft, erfaring og menneskelige følelser. Kanskje er det kvinnene som fremstår som de klokeste, i kontrast til mennenes stolthet og teoretiske arroganse?
Vi møter flere kvinner i skuespillet, og de er alle med på å representere viktige deler av stykket. Blant dem fanget Magdelone spesielt min oppmerksomhet. Hun fremstilles som en selvstendig kvinne som står i kontrast til både de andre kvinnene i skuespillet, og til mange kvinnelige figurer i 1700-talls litteratur generelt. Dette kommer tydelig frem i akt 3, scene 6, hvor hun havner i krangel med mannen sin, Jeronimus, angående datterens giftemål. Hun sier: “Jeg vil min Troe ogsaa have noget at sige herudi; thi er hun jeer Daatter, saa er hun ogsaa min”. Denne replikken viser hennes selvbevissthet og autoritet. Hun insisterer på at hennes stemme også har verdi, noe som bryter med tidens forventninger om at mannen alene bærer autoritet i hjemmet. Hun gjør det ikke som et aggressivt opprør, men som en protest basert på omsorg og fornuft.
Min personlige fascinasjon blir enda sterkere med tanke på bakgrunnen til giftemålet. I motsetning til mannen Jeronimus sitt fokus på ære og sosial status, ønsker Magdelone ekteskapet også basert på omsorg, kjærlighet og fornuft. Hun tenker lenger enn sin mann. Holberg gjør henne til en moderne kvinne, en som krever å bli hørt. Hun representerer handlekraft, men på samme tid tradisjonen som står stødig i samfunnet. Selv om hun kan sees på som en mer moderne karakter i skuespillet, ser en også at hun følger det tradisjonelle mønsteret i samfunnet som mor og kone. Hun er, som sin mann, bekymret for datterens fremtid og familiens rykte. Dette ser vi i akt 3, scene 6, hvor Magdelone prøver å roe ned situasjonen rundt Erasmus Montanus sin påstand om at jorden er rund. Hun sier følgende: “Ej! ikke andet! hvis hand har Kiærlighed til vor Daatter, saa staar hand nok fra sin Meening, og siger, at Jorden er flack for hendes skyld”.
Magdelone forsøker her å appellere til Erasmus sin kjærlighet til hennes datter, da påstanden om at jorden er rund skaper uro blant byens folk. Her viser hun at hun har en realistisk oppfatning av samfunnet, da hun forstår hvordan samfunnets normer, autoriteter og konsekvenser henger sammen. Hun forstår at bygdens tro og presteskap ikke vil la seg utfordre av en slik påstand. Det er interessant hvordan hun likevel navigerer maktstrukturene i samfunnet ved å unngå fullstendig underkastelse, men at hun benytter seg av sin sosiale intelligens til å utfordre spillerommene. Hun er lydig, samtidig som hun forsøker å navigere situasjonen. Hun tilpasser seg, samtidig som hun viser underliggende tegn til opprørskhet.
Når man ser skuespillet fremført, blir det tydelig at Holberg bruker humor og overdrivelse for å fremheve menneskers svakthet. Mennene latterliggjøres for sin arroganse og tomme lærdom, mens kvinnene, selv om de også er karikerte, bærer viktige moralske poeng. Magdelone viser både klokskap, fornuft og intelligens, noe som gjør henne til en tidlig representant for feministiske trekk. Selv om Erasmus Montanus ikke er et feministisk verk i moderne forstand (et verk som utfordrer kjønnsroller, fremmer likestilling eller tar et tydelig standpunkt for kvinners rettigheter), antyder Holberg gjennom Magdelone en form for bevissthet om at kvinner besitter fornuft, handlekraft og moral, kanskje mer enn mennene i stykket?
Skrevet av Pernille Hauglid
Litteraturliste:
Fjernsynsteateret, skuespill om Erasmus montanus fra 1997
https://tv.nrk.no/se?v=FDRP76000196
Holberg, L. (2007). Erasmus Montanus, eller Rasmus Berg: comoedie udi fem akter. Vigmostad & Bjørke. (Akt 3, scene 6)
Jeg synes du gir en veldig interessant og reflektert tolkning av Magdelone i Erasmus Montanus. Du løfter fint frem hvordan hun representerer fornuft, omsorg og realisme i kontrast til mennenes stolthet og teoretiske arroganse, noe jeg også opplever som et sentralt poeng hos Holberg. Jeg liker spesielt hvordan du viser at Magdelone både tilpasser seg samfunnets forventninger og samtidig viser en form for motstand.