I det norske folkeeventyret Hver syntes best om sine egne barn møter vi en jeger som avgir et løfte til myrsnipa om å ikke skyte hennes barn som myrsnipa beskriver som de vakreste i skogen. Eventyret ender med at jegeren kommer tilbake med et knippe skutte myrsnipeunger hvor da myrsnipa sier: «Au, au! Hvorfor skjøt du barna mine likevel da!» Jegeren påstår å ha skutt de styggeste han fant, og myrsnipa svarer: «Å ja, å ja … Vet du ikke, at hver synes best om sine barn?» Eventyret er et dyreeventyr, som er kjent for å ha en enkel, konsis og muntlig fortellermåte. Handlingen er rett på sak, noe som gjør at fokuset på moralen kommer tydelig fram. Hver syntes best om sine egne barn er bygget rundt et alvorlig budskap ettersom at eventyret forteller om en situasjon der foreldre fremhever sine egne barn og er blinde for deres feil.
Som moderne lesere kan vi fortsatt kjenne igjen følelsene som uttrykkes i dette eventyret. Foreldrekjærlighet og stolthet over egne barn er noe de fleste kan forstå og relatere seg til, selv om vi lever i en helt annen tid enn da eventyret ble fortalt. Eventyret kan eksempelvis sees i lys av hvordan flere oppfatter dagens pågående Israel-Palestina- konflikt. Konflikten som har pågått i flere tiår, har vokst til å bli en konflikt som ikke bare handler om land, men også om identitet, historie og lojalitet til «egne barn», enten de er israelere eller palestinere. I Israel-Palestina- konflikten opplever begge sider traumatiske ting, men hver side ser seg selv som offeret og den rettferdige part. Dette kommer frem i hvordan ulike nyhetskanaler, og ikke minst privatpersoner på sosiale medier partisk fremhever narrativet til den ene siden, basert på hvem som er deres «egne».
Eventyrets beskrivelse av hvordan foreldres oppfatning av «Hver syntes best om sine egne barn» kan forstås som en blind lojalitet til det familiære og en manglende evne til å se objektivt på en situasjon. Denne lojaliteten er, som også så vidt nevnt tidligere, tydelig i måten ulike aktører inntar ulike posisjoner i Israel-Palestina-konflikten. Et konkret eksempel hentet i sosiale medier er bruken av emneknagger som #StandWithIsrael eller #FreePalestine. Bruken av disse er gjerne ofte unyansert og mangler rom for å se hverandres synspunkter. Tilbøyeligheten til å forsvare «egne barn» er naturlig, forståelig og noe man selv i mange tilfeller gjør. Samtidig blir det vanskelig å finne en løsning alle kan enes om når begge sider føler at de kjemper for egen overlevelse og rettigheter. Hendelsen fra oktober 2023 hvor israelske styrker bombet Gaza er et eksempel på dette. Israel hevdet å gjøre dette som et svar på angrep fra Hamas og anså denne handlingen som helt nødvendig for beskyttelse av sine egne. Hamas derimot presenterte sine angrep som en kamp for frigjøring.
Eventyret Hver syntes best om sine egne barn minner oss om hvordan favorisering av våre egne kan føre til mangel på forståelse og empati for andres lidelse. Forfatter Ruth Danielsen viser til eventyr som kulturbærende fortellinger med en sosial funksjon da de er med på å forme samfunnets normer og holdninger. I hver syntes best om sine egne barn blir familieverdier formidlet gjennom en enkel historie om dyr hvor favorisering av sine egne fremstilles som noe helt naturlig, og noe de fleste kan relatere seg til da det speiler en slags kulturell forståelse av familie, lojalitet og stolthet. Samtidig antyder kanskje eventyret også at det er håp om en bedre fremtid når myrsnipa sier: «Å ja, å ja … Vet du ikke, at hver synes best om sine barn?» Kanskje anerkjenner myrsnipa med dette at «andre barn» også har rett til liv og rettferdighet. Er kanskje denne anerkjennelsen også et skritt mot en løsning i konflikten? Det er vanskelig å si, men jeg er sikker på at det finnes stor verdi i å huske eventyrets enkle budskap om å se forbi egne tilknytninger og gjøre et oppriktig forsøk på å forsøke å forstå begge sider av en kompleks situasjon.
Litteratur
Asbjørnsen, P. Chr & Moe, J. (1997). “Hver syntes best om sine egne barn,” i Norske folkeeventyr. Oslo: Alemånde LibriArte AS, s. 236. https://www.nb.no/items/ce88d9ddb4bf7a20500ad2434ba17590?page=236
Danielsen, R. (2004). Kulturbærende fortellinger, barn og skole (3. utg.). Cappelen Akademisk Forlag.
Finkelstein, N. G. (2021). The Israel-Palestine conflict: A history of political violence. Cambridge University Press.
Latino & Muslim Unity [@latinomuslomunity]. (u.å.). Innlegg [Instagram profil]. Instagram. Hentet 21. oktober 2024
My Land of Israel/ Meira´s Page [mylandmyhomeisrael]. (u.å). Innlegg [Instagram profil]. Instagram. Hentet 21. oktober 2024.
Møller, J. (2021). Typiske trekk ved eventyr. NDLA. https://ndla.no/nb/subject:1:50dfc86d-6566-4a45-a531- d32b82e8bfa1/topic:3:b34684b3-3e91-44ee-88b4-1c3e588586dc/topic:1:0afdaacf- 3fff-4b2b-b95e-685c27251ec8/resource:571d060c-ac82-4762-9411-4847ac688596. Hentet 23. oktober 2024.
Kreativ tekst der du går fra det nære (et eventyr) til å kommentere det fjerne (storpolitikk og Midtøsten). Vi har alltid mest omsorg for det som er nært oss selv. Det vi kan identifisere oss med.
Fin tekst. Spennende parallell å trekke når du bruker konflikten i Midtøsten som eksempel på budskapet i eventyret. Det gir også teksten din høy dags og samfunnsrelevans. Gode eksempler hentet fra eventyret. Syns du skaper en klar og fornuftig oversikt i teksten når du beskriver hvorfor disse to temaene har likheter og bør ha det samme budskapet. Fin avslutning med å undre over om annerkjennelse av dette og mindre blind lojalitet kan være løsning på fremskritt i konflikten.