Kristin Lavransdatter – en historisk roman og tidløs klassiker

Publisert avuiagder Legg igjen en kommentar til Kristin Lavransdatter – en historisk roman og tidløs klassiker

Historiske romaner er skjønnlitteratur på lik linje med andre romaner, men i en historisk roman legges det vesentlig mer vekt på historisk korrekthet – med et begrenset rom for kunstneriske og litterære friheter. Historiske romaner kan romme gripende, oppdiktede fortellinger, og samtidig gi et komplekst og virkelighetsnært bilde av en gitt historisk periode. Det dreier seg som regel om oppdiktede personer, og det disse personene opplever kan også være oppdiktet, men likevel satt til en virkelig historisk setting. Kristin Lavransdatter, Sigrid Undsets romantrilogi, er et godt eksempel på slike historiske romaner.

Dette innlegget forteller både om hva som gjør Kristin Lavransdatter til en historisk roman, og samtidig hva som gjør at den også regnes som en dagsaktuell og tidløs klassiker.

Rent sjangermessig regnes historisk roman som en undersjanger av den større sjangeren roman (Gullestad et. al., 2018, s. 15). I Kristin Lavransdatter følger vi gårdsjenta Kristin gjennom hennes liv fra tidlig barndom til voksen alder. Handlingen foregår i Norge i middel-alderen. Forfatter Sigrid Undset har høstet ros på internasjonalt plan for sin historiske korrekthet, og ikke minst for sitt imponerende, brede ordforråd, og for dets solide historiske fundament (Lilleslåtten, 2023).

Undsets rike skildringer og levendegjøring av blant annet den norske naturen, er noe av det jeg personlig ble mest begeistret over når jeg leste Kristin Lavransdatter. Et sitat fra Kransen, første bind i trilogien: «Da de kom opover kanten, fór vinden imot dem og slo i deres klær – så Kristin syntes det var som noget levende som bodde heroppe, møtte dem og hilste […] Der var skoglodne fjellvidder under henne overalt; dalen var bare som et søkk mellem de svære fjell, og sidedalene enda mindre søkk; der var mange slike, men enda blev det lite av daler og meget av fjell. Alle vegne raget grånuter, gulflammede av lav, op over skogteppet, og langt ut mot himmelbrynet stod blåfjell med hvite blikker av sne og blandet sig for øiet med de gråblå og hvitblanke sommerskyer» (Undset, 1920, s. 18).

Undset skildrer ikke bare naturen, men er meget detaljorientert og historisk korrekt når hun skildrer klær, bygninger, samfunnsstrukturer og hendelser, noe som styrker Kristin Lavransdatter som historisk roman. Personlig har jeg enorm respekt for Undset som forfatter og hennes evne til å skrive så historisk korrekt, samtidig som hun har skapt en så tidløs klassiker som Kristin Lavransdatter.

Selv har Undset hevdet at man kun kan skrive romaner fra tiden man selv lever i. Dette utsagnet får støtte, med den forklaring at å skrive historiske romaner, egentlig er å skrive om det man oppfatter som viktig fra en annen tid, i sin egen tid (Bliksrud, 2022). Det historiske aspektet er definitivt kvalitetsforsterkende for Undsets trebindsverk, ettersom forfatteren hadde eksepsjonelt god kontroll på de historiske fakta og særpreg. Trebindsverket blir likevel beskrevet som tidløst og slitesterkt, ettersom lesere til alle tider kan kjenne seg igjen i allmennmenneskelig tematikk og eksistensielle spørsmål (Bliksrud, 2022).

Personlig mener jeg frihetslengselen, det gode og det utfordrende ved ekteskapet, samt fødsler, morskap og det brede spekteret av tanker og følelser som følger med det, er det mest gjenkjennelige og følelsesvekkende i Kristin Lavransdatter. Selv om handlingen i Kristin Lavransdatter er satt til middelalderen, er dette tema og spørsmål som vil være aktuelle uansett tid. Undsets måte å reflektere rundt og formulere denne tematikken på, var fremragende på Undsets tid. Det tidløse aspektet er også en av de viktigste grunnene til Kristin Lavransdatters klassikerstatus.

Litteraturliste

Legg igjen en kommentar