I disse dager er det stadig mer fokus på psykisk helse. Tidligere denne måneden ble verdensdagen for psykisk helse markert, den 10. oktober. I denne anledning vil jeg trekke inn Knut Hamsun sin roman, Sult. I denne romanen møter vi en herremann hvor navnet ikke er nevnt. Det er denne mannen vi følger gjennom gode og onde dager. Som leser får du innblikk i både tanker og hendelser som omhandler hans liv som en fattig kar i Kristiania. Han sliter med å få endene til å møtes, og hans hjernekapasitet jobber på spreng for å holde det gående. Han mister bopel og panter det han kan for å få råd til et brødstykke en sjelden gang. Han blir mer og mer avmagret, samtidig mer og mer desperat. Plutselig, i ny og ne, får han kapret til seg en slant med penger og kan spise seg mett, men det tar ikke lang tid før han på ny står pengelens. Jeg-et fremstår som en stolt karakter, som overhodet ikke ønsker å bli sett på som strevende fattig, men på grunn av nettopp fattigdommen gjør det likevel. Avmagret og tynnkledd.
Romanen er skrevet på en måte slik at leser får et direkte inblikk i hvordan sinnstilstanden, psyken, til hovedkarakteren er med på å bestemme hans handlinger. Leseren får også forståelse av hvordan selve sulten er med på å bestemme disse sinnstilstandene. Et eksempel på innblikk i sinnstilstanden er når hovedpersonen vandrer sammen med en ung kvinne, og til dels glemmer hvor dårlig han føler seg, før han igjen påminnes om det (tredje stykke):
“Men da vi stod ved Porten, trængte al min Elendighed igen ind paa mig. Hvor kunde man ogsaa holde modet oppe naar man var saa knækket sammen? Her stod jeg foran en ung Dame, smudsig, forreven, vansiert af Sult, uvasket, blot halvt paaklædt, – det var til at synke i Jorden af” (Hamsun, 2017).
Et annet eksempel, fra første stykke, som viser hvordan sinnstilstanden og selvfølelsen spiller inn i handling, er hvordan han lyver om hvem han er og hvor han bor til fremmede. Eksempelvis da han utgir seg for å være en mann med navn “Johan Arendt Happolati”, og bor ved “St. Olafs plads Numer 2” (Hamsun, 2017).
Nettopp dette psykologiske særpreget gjør at Hamsun blir av enkelte sett på som “den morderne litteraturens far” (Andersen, 2003). Og det er nettop fokuset på psykologien, sinnstilstanden til enkeltindividet jeg vil trekke frem i denne teksten. I romanen Sult, får en innblikk i hvordan både fysikk og omgivelser spiller inn og påvirker psyken. Igjen og igjen i romanen vandrer hovedkarakteren gatelangs mens han titter inn på lyse værelser med brødbakst i vinduet. Han fremstår som en person som står utenfor felleskapet.
Ved verdensdagen for psykisk helse, var temaet felleskap, og hvor viktig følelsen av tilhørighet er for psyken. I Sult viste hovedkarakteren seg som en person uten tilhørighet til et felleskap, noe som trolig spilte en større rolle for hans psyke. Men det er ikke bare dette elementet Hamsun trekker frem i lyset allerede i 1890. Også hvordan kroppen reagerer fysisk på hunger, jeg-et mister både hår, muskler og fett. Til tider klarer hovedpersonen knapt å stå oppreist. Og ikke minst mister han evnen til å beherske tankene sine, lik panikkanfallet han fikk i glattcellen i andre stykke.
Hamsun skriver romanen på en måte som setter psykisk helse i fokus, men ikke bare psykisk helse som en egen kategori, men hvordan den henger så tett sammen med både “fysikk” og “kjemi”. Den får frem dagsaktuelle temaer som omhandler hvor komplekse vi mennesker er, hvordan sinnstilstand, kropp og omgivelser henger sammen og påvirker hverandre. Noe som etter min mening burde være mer i fokus når det gjelder studier og forskning på psyke. Selv om flertallet i Norge i dag ikke har sult som et hovedproblem, er det gjerne andre fysiske plager som påvirker psyken. Et eksempel verd å nevne er hvordan kvinner påvirkes mentalt av prevensjonsmidlene de benytter seg av. Enkelte i dag sliter med hormonene som tilsettes i disse tablettene, og det igjen påvirker humør og psyke (Ketil Slagstad, 2023). Eller hvordan noe så enkelt som flåttbåren borrelia kan påvirke nervesystemet og derav psyken (Norsk Lyme Borreliose-forening, 2023). Eksempelvis kan også søvnmangel føre til psykiske problemer som depresjon eller angst (Janne Grønli, 2016).
Oppfordringen med dette innlegget, og etter endt lesing av Sult, er å tenke igjennom alle faktorer som kan påvirke en mental sinnstilstand. Kanskje er det utenforskap, kanskje er det en prevensjonsmetode som ikke kommer overens med hormonbalansen, kanskje er det sult, økonomi eller relasjoner. Det er så mye, og det kan være så lite. Dette er noe å tenke over, eksempelvis når en leser nyheter. Nylig rapporterte NRK om at åtte psykisk syke jenter i barnevernet har dødd på fem år (NRK 2023). I dette innlegget kommer det ikke frem ytterligere informasjon om årsakene til dårlig psyke, noe som viser at psyken blir sett på som noe eget, og kanskje ikke et resultat av både sinnstilstand og fysisk legeme i sammen.
Psykisk helse har blitt en sekkebetegnelse i dagens samfunn som spenner over veldig mange sykdomsbilder, sykdomshistorier og er svært individuelt. Kropp og hode henger sammen. Og helheten av kropp og hode henger igjen sammen med de ytre omgivelsene. “Sinnstiltstanden” er ikke bare en “tilstand”, men en helhet og et resultat av et komplekst system. Noe også Hamsun fikk frem i 1890.
Litteraturliste:
Andreassen, P. T. (2003) Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget As.
Grønli, J (2016, 10.november) Søvn ved depresjon og angst. Helse Bergen. Haukeland universitetssjukehus. Søvn ved depresjon og angst – Helse Bergen (helse-bergen.no)
Hamsun, K. 2017 Sult. I original tekstversjon fra 1890. Gyldendal Norsk Forlag AS.
NRK (2023, 10.oktober) NRK. Psykisk helse- Åtte psykisk syke jenter i barnevernet har dødd på fem år Åtte psykisk syke jenter i barnevernet har dødd på fem år – Siste nytt – NRK
Norsk Lyme Borreliose-Forening (2023, 05.oktober) Symptomer Lyme borreliose-pasienter kan ha svært forskjellig sykdomsbilde. Symptomer – Norsk Lyme Borreliose- Forening – Norsk Lyme Borreliose – Forening – intresseorganisasjon for Borrelia-rammede og pårørende
NRK (2023, 10.oktober) NRK. Psykisk helse- Åtte psykisk syke jenter i barnevernet har dødd på fem år Åtte psykisk syke jenter i barnevernet har dødd på fem år – Siste nytt – NRK
Slagstad, K. (2023, 05.oktober) Deprimert av p-piller? Tidsskrift for Den norske legeforening. Deprimert av p-piller? | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
Hei, dette er et viktig tema og interesant synspunkt du skriver om. Det often føles som psykisk helse er et tabu som ikke skal snakkes om. Men det er nødvendig at samfunnet bygger opp en dypere forståelse om det. Som du forklarte er det ikke bare eksistensielle nød som kan føre til dårlig psykisk helse men også utenforskap, predisposisjoner i familien eller gjennom medikasjon, og sosial press. Og det er noe grunnleggende at enda mer få kunnskap og tolerans om at det kan treffe hvem som helst, og ikke bare de som er sulten. Og spesifikt her i Norge er det et grunn til, mørketiden. Du sier at dette er noe alle bør tenke på. Så jeg lurer litt på om du har noen tanker om hva som er mest vanskelig med psykisk helse i Norge i mørketid og om du kanskje har noen erfaringer om hva folk (kanskje meg og siden jeg opplever mørketida første gang i år) kan gjøre som forebyggning og hvordan man kan hjelpe hverandre gjennom vinteren?