I dette blogg –innlegget har jeg lyst til å reflektere over hvorfor Rasmus Berg etter at han begynner å studere i København velger og introduserer seg selv som Erasmus Montanus istedenfor Rasmus Berg og hvordan dette kan bli sett på som en identitetskrise. Erasmus Montanus av Ludvig Holberg ble skrevet i 1731. Denne boken er skrevet i dialog og som både et skuespill og en komedie. Sitatet jeg har lyst til å trekke frem er i Act II når Jacob møter broren sin Rasmus etter at den sistnevnte har begynt å studere i København:
Montanus: «Du kan kalde mig Monsieur Montanus; thi saa heder jeg i København» (Holberg, 2017, s.27).
Det dette blogg-innlegget peker på handler om identitet og hvordan identiteten til Rasmus endrer seg som et resultat av utdanning. Rasmus kommer opprinnelig fra landsbygda, har vokst opp i bondesamfunnet og har ikke noen utdannelse. Han velger å dra til København for å få seg en utdanning. Når Rasmus møter sin bror Jacob igjen ønsker han å bli kalt Erasmus Montanus. Montanus forklarer selv at navnet Montanus betyr det samme som Berg, bare på latin. I tillegg til dette heter han også Erasmus istedenfor Rasmus som gjør navnet hans latinsk som er ett tydelig tegn på identitetsendring. Dette er en sosial endring der Rasmus Berg endrer navnet sitt til Erasmus Montanus som altså er den latinske formen for sitt gamle navn og identitet (Andersen, 2022, s.143). Dette kan være ett symbol på at identiteten til Montanus har endret seg og at han tenker på seg selv helt annerledes. Han har fått en helt en ny identitet som tilsynelatende skal være viktigere og bedre enn den gamle identiteten ettersom hans nye navn høres viktig og fancy ut. Dette er et navn som høres ut som at det har makt og at han er en viktig person. Dette bryter med den personen han en gang var og skaper en konflikt mellom hans gamle identitet som Rasmus Berg og hans nye identitet som Erasmus Montanus. Hans bror Jacob kan bli sett på som en representasjon av den gamle identitet og en representant av bondesamfunnet.
Dette stykket ble skrevet i en periode kjent som opplysningstiden. Opplysningstiden er kjent som en tid der naturlig fornuft, moral og religion er sentrale verdier som gjør at mange tenker at mennesker har naturlige rettigheter (Andersen, 2022, s. 133). Dette tiltrekker mange unge menn fra bygden til byene som har ett ønske om å begynne å studere. Når Montanus kommer tilbake etter en utdanning i København har hans identitet endret seg og han føler at han er mer en akademiker enn det han er bonde (Andersen, 2022, s.143). Når han har gitt seg ett annet navn en sitt biologiske navn virker det som at han prøver å vise at han ikke lengre er bondegutten Rasmus Berg, men han har blitt en viktig akademiker. Et tydelig eksempel på dette er:
«Naar du har gaat såa længe i Skole som jeg, og udstaaet dine Examina, saa kandst du ogsaa give dig et Latinsk Navn. Men, saa længe som du est en Bonde-Dræng, maa du lade dig nøye med at heede slet og ret Jacob Berg.» (Holberg, 2017, s.27).
I dette sitatet er det tydelig at Montanus tenker at han er bedre enn sin bror og at han faktisk tydelig ser ned på Jacob fordi han ikke har en utdanning. Det er også tydelig at han disser sin bror når han så åpenbart ser ned på de uten utdanning når han mener at Jacob Berg er ett alminnelig navn, men han kan bare bytte det når han har fått en lang utdanning som Montanus. Et annet sentralt tegn på identitetsendring er at Montanus mener at det er han som har rett som akademiker, mens bondesamfunnet tar feil (Andersen, 2022, s. 144). Dette viser til en klar endring i Montanus sin identitet ettersom han ser ned på det han en gang var. Ettersom Montanus en gang var i samme situasjon som Jacob kan dette være en grunn til at han ønsker å skape sår stor avstand som mulig mellom den han var og den han er nå, han har ikke lyst til å bli påminnet at han en gang var Rasmus Berg.
Litteraturliste:
Andersen, P.T. (2022). Norsk Litteraturhistorie (2.utg.5.opplag). Universitetsforlaget.
Holberg, L (2017). Erasmus Montanus (9.opplag). Vigmostad & Bjørke AS.