Jeg må si at jeg var svært usikker på hva jeg skulle skrive om i dette blogginnlegget, og tankene svirret egentlig rundt de fleste klassikerne. Men tidlig en morgen, før jeg våknet av mobilalarmen slo det meg at pannekaken, fra det berømte folkeeventyret som Asbjørnsen og Moe skrev ned på midten av 1800-tallet kanskje er en av Norges folkeeventyrs største skurker. Før jeg går nærmere inn på hvorfor jeg mener dette, bør det presiseres at dette må være en av de topp tre rareste tankene jeg har hatt før klokken 07:00.
Jeg regner med at nesten alle har hatt eller har et forhold til eventyret om pannekaken som stikker av fra kone krone, gamlefar `n og de sju skrikerungene. Jeg personlig har lest den fra pannekakens perspektiv, og forstår at den er redd for å bli spist, men dersom man prøver å forstå eventyret fra familiens perspektiv kan man stille kritiske spørsmål til pannekakens oppførsel. For å bedre forstå familiens perspektiv må vi tilbake til Norge på 1800-tallet, århundret hvor de norske folkeeventyrene ble skrevet ned. Selv om Norge er i stor forandring i starten av 1800-tallet er vi fortsatt preget av at vi er et bondesamfunn. For eksempel, i 1825 bodde rundt 87% av Norges befolking utenfor byer og andre tettsted, hvor de fleste brødfødde seg gjennom jordbruk (Myhre, 2015). Årene etter 1814 er preget av økonomisk depresjon, fattigdom, matmangel, høy spedbarnsdødelighet, lav levealder og man produserte ofte mat for eget bruk (Myhre, 2015). Norge var rett og slett et fattig land med trange levekår for de fleste innbyggerne på den tiden eventyrene ble skrevet ned. Det er nettopp her vi kommer tilbake til pannekake-eventyret, og mye tyder på at denne familien led under vanskelige levekår slik som majoritetsbefolkningen gjorde.
I eventyret blir det bemerket at alle de syv skrikerungene sto omkring stekepannen og så på når mor stekte pannekaken. Den ene ungen sier følgende:
«Å, la meg få litt pannekake, mor mi, jeg er så sulten», og det blir etter hvert påpekt at: «så ba de om pannekake alle sammen, den ene vakrere enn den andre, for de var så sultne og snille».
Dette blir for meg et tydelig tegn på fattigdommen denne familien lever i, fordi det er heller tvilsomt at syv skrikerunger hadde stått og glodd på en enslig pannekake dersom de hadde levd i velstand. Dersom man tar utgangspunkt i at denne familien er bønder, fordi det var de fleste på den tiden, så kan man begynne å stille pannekaken kritiske spørsmål. I en tid hvor mat var en stor mangel er det viktig å få brukt alle tilgjengelige ressurser, og matsvinn var ekstra uheldig dersom man levde i fattigdom på 1800-tallet. Man kan også argumentere for at pannekaken burde bitt i det sure eplet og blitt værende for å bli spist på grunnlag av at råvarene den var laget av mest sannsynlig er dyrket på familiens gård eller kjøpt av familiens penger. En viktig regel i dagens samfunn er at rettighetene tilhører den som har laget produktet, og i dette tilfellet tilhører rettighetene familien i eventyret. Dog kan det argumenteres for at pannekaken er et enkelt individ og fri vilje, men hvor sannsynlig er det at en enkel pannekake har dette! Skal man virkelig lære opp barn gjennom eventyr at hvetemel, egg og melk blandet sammen kan ha følelser? Kanskje den største hovedgrunnen til at pannekaken er en av de største skurkene i norske folkeeventyr omhandler hvordan den tar mat fra sultne unger. Dette er barn som lider under fattigdom, og higer etter mat. Pannekaken derimot vil det annerledes, og fratar disse uskyldige barna et sårt trengt måltid.
Men fra litt spøk til alvor så kan vi kan også trekke klarer linjer inn til vår levetid, og hvordan matsvinn er blitt et stort samfunnsmessig problem. Selv om det kan være vanskelig å finne eksakte målinger på hvor mye mat som blir kastet, estimerer FN med at en tredjedel av all mat som produseres aldri blir spist og i Norge blir det kastet rundt 84,7 kg spiselig mat per innbygger (Matsentralen, 2019). Dette skjer altså i en tid hvor det er svært høye matvarepriser og flere familier lider under denne økningen. Igjen kan man dra inn denne «pannekakeskurken», og se på den som et symbol på matsvinn i dagens samfunn. Selv om en pannekake nok ikke veier mer enn noen gram, så er et gram et gram for mye når vi diskuterer matsvinn. Kanskje man derfor må skrive om hele eventyret slik at pannekaken blir spist av mennesker som trenger maten, og at den ikke ender opp som grisefôr? Først da kan pannekaken bli revitalisert til helten den fortjener å være, men for meg er den folkeeventyrets største skurk!
Litteraturliste:
- Matsentralen (2019). Matsvinn. Matsentralen. URL: https://www.matsentralen.no/matsvinn
- Myhre, J. E. (2015, 25.11). Et bonde- og fiskersamfunn. Norgeshistorie. URL: https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/1405-et-bonde-og-fiskersamfunn.html
- Myhre, J.E (2015, 25.11). Levekår og dagligliv. Norgeshistorien. URL: https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/1402-levekar-og-dagligliv.html
Dette innlegget humra eg meg gjennom. Eg synes at du bruker historiske fakta på en bra måte, og koplar det sømlaust saman med pannekaketematikken. Det har ikkje falt meg inn før å tenke på pannekaka som skurken, men det står no for meg som ein openberr tolking. Du viser flott frem dei ulike perspektiva, og ein får sympati med ungane. Takk for gøy lesing!
For en reise denne teksten var å lese! For et fabelaktig og høyst interessant perspektiv å lese eventyret fra. Jeg syns du blander mellom egen tolkning og kritisk teori på en flott og saklig måte, uten at det blir i overkant mye av det ene eller det andre. For meg virker det tydelig at denne tanken du fikk så tidlig den morgenen virkelig satte spor og ga deg en inspirasjon som var virkelig verdt å gå videre med.
Språket ditt er lett leselig, og du får frem poenget ditt bra! Kildene du henviser til gir tolkningene og perspektivet ditt en god ryggrad å støtte seg på, og poenget du prøver å få frem gir da mer mening. En ting er sikkert- Pannekaken har fått en ny betydning for meg etter dette innlegget, så utrolig moro!
Først og fremst. For et utrolig moro innlegg! Med utgangspunkt i en nokså absurd (riktignok på en god måte) påstand om at pannekaka er skurken synes jeg du både argumenterer godt og overbevisende om nettopp dette. Du gir en god historisk kontekst til det norske samfunnet på 1800-tallet og bruker den historiske bakgrunnen aktivt for å underbygge argumentene dine om den «slemme» pannekaken. Jeg synes også at du avslutter fint med å trekke inn dagens problemer med matsvinn uten at det blir klisjé. Takk for en riktig fin lesing!